• Oversikt over mestvinnende utøvere i OL
• Oversikt over norske gullmedaljevinnere i OL
• Oversikt over norske medaljer i OL

Det er en rekke symboler og ritualer knyttet til de olympiske lekene.

De olympiske lekene har vært gjenstand for politisk konflikt. Etterførste verdenskrig varTyskland,Østerrike,Ungarn,Bulgaria ogTyrkia utestengt fra OL iAntwerpen i 1920. Tyskland var også utestengt fra lekene iParis i 1924.

OL iBerlin i 1936 ble truet av boikott på grunn avHitlers rasepolitikk. Etter et ultimatum fra IOC bøyde Hitler av, slik at kvalifisertejødiske utøvere skulle få representere Tyskland. I praksis fikk dette liten betydning fordi jødiske idrettsutøvere hadde få sjanser til å kvalifisere seg, blant annet fordi de ikke hadde adgang til idrettsanlegg i Tyskland. Arrangement ble også maksimalt utnyttet som propaganda fra tysk side.

Etterandre verdenskrig ble Tyskland og Japan utestengt i 1948 (London og St. Moritz). Tyskland stilte med et felles lag fraØst- ogVest-Tyskland i 1952–1964, i 1952 riktignok bare med vesttyske utøvere på laget (1952 også eget lag fraSaarland i sommerlekene). De to tyske statene hadde separate lag i 1968–1988, men benyttet felles flagg i 1968.

Sør-Afrika var utestengt fra OL i perioden 1964–1988 på grunn av landetsapartheidpolitikk, også på idrettsbanen.

Sovjetunionen deltok første gang i sommerlekene i 1952 (Helsingfors) og i vinterlekene i 1956 (Cortina). Landets innmarsj i Ungarn samme år, sammen med Suezkonflikten, førte til at seks land boikottet sommerlekene i Melbourne i 1956. Dette er for øvrig eneste gang arrangementet er blitt delt mellom to land, da konkurransene iridesport ble holdt i Stockholm tidligere på året på grunn av strenge australske karantenebestemmelser.

OL i Moskva i 1980 ble boikottet av 65 land, deriblant Norge. Boikotten var et resultat av Sovjetunionens innmarsj iAfghanistan året før og skjedde på initiativ fra USA, men av de store nasjonene var det bare USA, Vest-Tyskland og Japan som fulgte boikotten. 14 land, allekommunistiske, holdt seg til gjengjeld borte fra OL i Los Angeles i 1984; deriblant stormaktene Sovjetunionen ogØst-Tyskland.

Ved lekene i 1992 (Barcelona og Albertville) representerte et lag fraSamveldet av uavhengige stater (SUS) det tidligere Sovjetunionen. Her deltok alle tidligere Sovjet-republikker minusde baltiske stater, som hadde egne lag. Fra og med vinterlekene på Lillehammer i 1994 har Russland deltatt med separat lag, som landet gjorde i 1900–1912.

Kina deltok første gang i sommerlekene 1932 (Los Angeles) og i vinterlekene 1980 (Lake Placid). De holdt seg borte fra sommerlekene i 1956–1980 i protest mot atTaiwan fikk delta. I OL i 1976 (Montreal) deltok heller ikke Taiwan. Fra 1984 har både Kina og Taiwan deltatt.

Fra og med 2000 harNord- ogSør-Korea marsjert sammen inn under åpningsseremonien under et felles flagg, men landene har for øvrig konkurrert hver for seg fram til vinterlekene i Pyeongchang i 2018, der nasjonene stilte felles lag iishockey.

I OL iMexico i 1968 protesterte afrikansk-amerikanske deltakere motrasisme i det amerikanske samfunnet. Her ble også over 250 studenter drept av hæren før lekene startet, under en demonstrasjon mot pengebruken ved arrangementet. Under OL iSydney i 2000 ble åpningsseremonien brukt til å vektlegge de australske urinnvånernes kultur, noe som ble sett på som et begynnende forsoningsarbeid mellom myndighetene og urbefolkningen.

Den største tragedien i de olympiske lekers historie inntraff ved sommerlekene iMünchen i 1972.Terrorister fra terroristgruppaSvart september trengte seg inn i olympialeiren og tok israelske idrettsutøvere som gisler; elleve israelere, fem terrorister og en vesttysk politimann ble drept. Siden har sikkerhetstiltakene ved olympiske leker vært omfattende og økende.

OL iSotsji i 2014 ble gjenstand for kritikk i og med at arrangørlandet,Russland, har blitt anklaget for tvilsomme holdninger tildemokrati ogmenneskerettigheter generelt, og for dets behandling og lovgivning rettet mothomofile spesielt. Også OL i Beijing i 2008 og 2022 har fått tilsvarende kritikk fra flere hold.

Etterandre verdenskrig er bruk avdopingmidler blitt et problem i olympisk idrett som i idrett generelt, selv om stoffer somstryknin ogalkohol ble benyttet allerede fra rett etter 1900.

I OL i 1960 (Roma) døde den danske syklisten Knut Jensen under landeveisrittet, og IOC innførte dopingforbud og dopingkontroller i OL i 1968 (Mexico by). I perioden 1968–1996 ble 48 utøvere avslørt som dopingbrukere isommerlekene, de fleste innenvektløfting ogfriidrett; i tillegg fem utøvere i vinterlekene.

Den første virkelig store dopingsaken i olympiske leker kom i Seoul 1988, der gullvinneren på 100 meter for menn i friidrett,Ben Johnson, ble tatt for bruk avanabole steroider. Fra 1999 samarbeider IOC medWorld Anti-Doping Agency (WADA) om et utvidet kontrollprogram før og under lekene, som førte til at seks medaljevinnere, derav tre med gull, ble avslørt som dopingbrukere i 2000 (Sydney), mens åtte gullvinnere ble avslørt i 2004 (Athen).

Fra 2015 begynte IOC å teste gamle prøver på nytt med nye testmetoder under regler der utøvere kan bli tatt opptil ti år etter avlagt prøve. Dette førte til et ras av dopingsaker fra OL i Beijing 2008 og London 2012. Totalt har 50 utøvere mistet sine medaljer fra 2008, mens 29 utøvere har mistet medaljer fra 2012. I begge tilfeller var Russland den nasjonen som mistet flest medaljer.

I vinterlekene kom den første store dopingskandalen i 2002 (Salt Lake City), der langrennsløperneJohann Mühlegg,Larissa Lazutina ogOlga Danilova ble diskvalifisert etter å ha vunnet til sammen fem distanser.

I 2016 ble den uavhengige McLaren-rapporten offentliggjort. Den beviste et statsstyrt russisk dopingprogram under lekene på hjemmebane i Sotsji i 2014. Nesten 50 russiske utøvere har i ettertid blitt dømt for doping under disse lekene. Russland har også i perioder blitt utestengt fra internasjonal idrett som følge av organisert doping. I vinterlekene i 2018 og sommerlekene i 2021 fikk ikke russere delta under eget flagg, men kun som nøytrale utøvere.

• sommer-OL
• vinter-OL
• toppidrett

• Bergeland, Inge:Olympiske vinterleker 1924–1994 : høydepunkter, resultater og medaljevinnere, 1998
• Bjørnsen, Knut, red.:Den offisielle boken fra De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 1994
• Dalby, Åge med flere:Olympiske sommerleker 1896–2004, 2004
• Guttmann, Allen:The Olympics : A History of the Modern Games, second edition, 2002
• Jorsett, Per og Aage Møst:Boken om de olympiske vinterlekene, 1991
• Jorsett, Per:100 år med olympiske leker : Norges Olympiske Komités offisielle jubileumsbok, 1996
• Spivey, Nigel:The Ancient Olympics, 2004
• Stolt, Åke:Ingen lek utan eld : en olympisk krönika från Aten till Aten, 2004
• Swaddling, Judith:The Ancient Olympic Games, updated edition, 2004