I 1936 blearkitekten Eirik Eikrann og Benedicte Haslund tilsatt som respektive mannlig og kvinnelig inspektør. Eikrann prøvde å skaffe seg innflytelse over alle saker som naturlig hørte inn under Norges Husflid- og Husindustrilag. Da Norge bleokkupert i 1940, fikk Eikrann, som var medlem avNasjonal Samling, stadig større innflytelse. Han fikk tittelen Heimeyrkesjef og skiftet ut personer som ikke var «lydige». Eikrann var også redaktør for tidsskriftet Heimeyrke.

Interessen for husflid var stor i tiårene etterandre verdenskrig. Mangehusmødre brukte dagene til selvhusholdning, som åstrikkegensere,votter og andre husflidsprodukter. I 1952 byttet organisasjonen igjen navn, denne gang til Norges Husflidslag.

Etableringen av tidsskriftet «Husflidsbladet» i 1965 var viktig, og navnet ble «Norsk Husflid» fra 1966. Der ble søkelyset rettet mot gamle håndverksteknikker, det ble formidlet mønster og intervjuet utøvere innen de ulike fagene. Det var også artikler om husflid fra andre land.

I 1976 overtok organisasjonen Holmen gård, iGjerstad iAgder. Gården ble frem til 2006 brukt som senter for kurs og møter.

Omkring 1990 mente Norges Husflidslag at de manglet faglig identitet, helhetstenking og budskap. Det ble utarbeidet en strategisk plan for å komme til bunns med problemene. Å jobbe med synliggjøring av husfliden, statusheving og nå ut til flere kunder var blant tiltakene. Det ble viktig å heve kompetansen blant ansatte og medlemmer. Samtidig ønsket man å styrke ledelsen av organisasjonen i fylkene.

Prosjektet Rødlista har som mål å samle inn kunnskap og dokumentasjon om ulike håndverksteknikker for fremtiden. Dette arbeidet utføres ved de lokale husflidslagene. Norges Husflidslag har ogsåbærekraft og klok ressursbruk som satsingsområde.