Norge
Faktaboks
- Offisielt navn
- Kongeriket Norge, Kongeriket Noreg
- Også kjent som
- BokmålNorge. NynorskNoreg.Nordsamisk Norga. LulesamiskVuodna. SørsamiskNöörje. KvenskNorja. Engelsk Norway.Tysk Norwegen.Fransk Norvège. SpanskNoruega.
- Uttale
Nårge, Nårje, Nørje, Nåre, Nåreg, Nåri
- Hovedstad
- Oslo
- Statsform
- Konstitusjonelt monarki
- Statsoverhode
- Kong Harald 5.
- Statsminister
- Jonas Gahr Støre
- Landareal
- 384 482, hvorav hovedlandet 323 806 km²
- Totalareal
- 384 483, hvorav hovedlandet 323 806 km²
- Høyeste punkt
- Galdhøpiggen, 2469 meter over havet
- Innbyggertall
- 5 550 203 (2024)
- Forventet levealder
- 81,6 for menn, 84,8 for kvinner og 83,2 for begge kjønn (2024)
- Offisielt/offisielle språk
- Norsk (bokmål og nynorsk), samt samisk (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk) i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
- Religion
- Protestantisk kristendom
- Nasjonaldag
- 17. mai (grunnlovsdag)
- Toppnivådomene
- .no
- Valuta
- Krone à 100 øre
- Nasjonalsang
- Ja, vi elsker dette landet
Norge, Noreg, er etmonarki iEuropa som utgjør den vestlige og nordlige delen avDen skandinaviske halvøya. Landet grenser i øst motSverige,Finland ogRussland. I nord, vest og sør er Norge omgitt av hav:Barentshavet i nordøst,Norskehavet i nordvest,Nordsjøen i vest og sørvest ogSkagerrak i sørøst.
I tillegg omfatter Norge øygruppenSvalbard (inkludertBjørnøya) ogJan Mayen i det nordligeAtlanterhavet, likeledes trebiland:Bouvetøya i det sørlige Atlanterhavet,Peter I Øy i det sørligeStillehavet ogDronning Maud Land som utgjør en sektor avAntarktis sør for Atlanterhavet.
Norge er et langt og smalt land, med en svært lang kystlinje. Arealet i hovedlandet er 323 806 kvadratkilometer, 384 482 kvadratkilometer inkludert Svalbard og Jan Mayen, og landet er med det nr. 6 blant Europas land etter areal, nr. 8 dersom bare hovedlandets areal legges til grunn. Med en befolkning på om lag 5,5 millioner innbyggere (2024) gjør dette Norge til et relativt tynt befolket land.
Norge er et av verdens rikeste land. Dette skyldes blant annet god tilgang til flere energikilder:vannkraft,olje oggass. Landet har en sterk industrialisering, kort avstand til viktige markeder iVest-Europa, politisk stabilitet, godt utbygdinfrastruktur og en befolkning med et høyt utdanningsnivå.
Navnet Norge harnorrøn opprinnelse; den tradisjonelle og i dag vanligste forklaringen, er at det er dannet avnorðr, 'nord', ogvegr, 'vei' eller 'lei', det vil si ‘nordveien’ eller ‘veien mot nord’. Dette ligger til grunn for de aller fleste vesteuropeiske navneformene, eksempelvis Norway (engelsk), Norwegen (tysk), Norvège (fransk). Om andre forklaringer, seNorge/Noreg – etymologi.
Norges nasjonalsang er «Ja, vi elsker dette landet», og Norges nasjonaldag er17. mai.
- Les mer omNorges nasjonalsang ogNorges flagg.
Natur og klima
«Dei sju systrene». En rekke fosser på nordsiden avGeirangerfjorden.
Norge har en lang og sterkt innskåret kystlinje med mangefjorder ogbukter. Med alle fjorder, bukter og de 239 057 registrerte øyene, holmene og skjæra utgjør kystlinjen 102 936 kilometer. Det er verdens nest lengste kyst for ett enkelt land, kunCanada har en lengre kystlinje. Norge (hovedlandet) strekker seg over vel 13 breddegrader og nesten 27 lengdegrader.
Norges (og Nord-Europas) nordligste punkt på fastlandet erKinnarodden påNordkinnhalvøya iLebesby kommune. Det sørligste punkt på fastlandet er sørspissen på halvøyaLindesnes i Lindesnes kommune. Avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp er 1699 kilometer i luftlinje.
Norges høyeste fjell erGaldhøpiggen som når 2469 meter over havet. Landets lengste og mest vannrike vassdrag erGlomma, og største innsjø erMjøsa.
Hovedlandet inndeles gjerne i de fem landsdeleneØstlandet,Sørlandet,Vestlandet,Trøndelag ogNord-Norge.
Klima
Klimaet er i stor grad bestemt avGolfstrømmen. Sammen med sørvestlige vinder med varmere luft gir dette landet et mildere klima enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi. Landskapet med fjorder, daler og høye fjell, og med stedvis storefjellvidder skaper store interne forskjeller iklimaet, både med hensyn til temperatur, nedbør og vindforhold. Også variasjonene i været fra år til år er temmelig store, særlig i de nordlige landsdelene.
Årsmiddeltemperaturen er cirka 8 °C langs vestkysten og omkring 0 °C i sentrale fjellområder høyere enn 750–1000 meter over havet. Årlig middelnedbør for Norge er rundt 1400 millimeter med store geografiske variasjoner mellom kyststrøkene i vest og skjermete dalstrøk i innlandet. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst ettervinter og vår. Ved kysten og i fjellet forekommer ofte sterk vind.
Plante- og dyreliv
Plantelivet i Norge veksler sterkt med naturforholdene. INord-Norge og i fjellstrøk iSør-Norge finnes arktiske plantearter.Vestlandet har på grunn av det milde havklimaet et planteliv som ligner mye på det man finner langs kysten avStorbritannia.
Vegetasjonen varierer mye fra de ytterste, skogløse kystområdene tilbarskoger i innlandet og opp mot høyfjellet, alt etter skiftende temperaturforhold, nedbørmengder og jordbunnsforhold. Omkring 38 prosent av Norges areal er dekket avskog (2023) hvorav 26 prosent er klassifisert somproduktiv skog (2015–2019).
Norges dyreliv består både av nordlige eller arktiske arter og av arter av mer sørlig karakter. Landets store utstrekning nord-sør og storetopografiske forskjeller gir dyrelivet et variert preg. Det kan verken på land eller til vanns trekkes skarpe geografiske grenser for dyrelivet, det er for eksempel arktisk dyreliv knyttet til alle høyere fjelltrakter.
Folk og samfunn
Slottet i Oslo, fasaden motKarl Johans gate. Midt foran seesBrynjulf Bergsliens statue avKarl Johan.
Norges fylkesinndeling fram til 2020. Siden navneendringen fra amt til fylke i 1918 ble det bare foretatt én endring, da Bergen gikk inn i Hordaland i 1972. På tross av en rekke forslag til omorganisering av fylkesstrukturen var den nesten uendret i 150 år. Etterregionreformen i 2020 har Norge 11 fylker.
Norge er et velutvikletindustriland.Levestandard oglevealder ligger i toppsjiktet i internasjonal sammenheng. Et sentralt forhold ved velstandsutviklingen i Norge har vært fordelingspolitikken. På nesten alle områder har det overordnede målet vært at flest mulig skal få del i den økonomiske framgangen uavhengig av bosted, kjønn, alder, sosial og etnisk bakgrunn, yrke og lignende. Denne politikken har medført en klar inntektsutjevning, noe som har bidratt til at Norge i økonomisk og sosial forstand er blitt et forholdsvishomogent samfunn.
Det bodde vel 5,5 millioner mennesker i Norge i 2024. Omtrent 41 prosent bodde i fylkene omkringOslofjorden på 8,4 prosent av arealet (hovedlandet). I store deler av det indre av landet er bosetningen preget av landskapet, og bosetningen er konsentrert i smale «bånd» i dalene med de viktigste kommunikasjonsårene. INord-Norge bor rundt 90 prosent av befolkningen mindre enn fire kilometer fra kysten.
En stor del av befolkningen i Norge er bosatt itettsteder (byer). For landet som helhet gjelder dette 83 prosent (2023). Størst andel i tettsteder er det i Oslofjordområdet, der de fem fylkeneØstfold,Akershus,Oslo,Buskerud ogVestfold samlet har en tettstedsandel på 91,5 prosent. Lavest tettstedsandel i befolkningen harInnlandet (60,1 prosent) og fylkene fraMøre og Romsdal og nordover med samlet tettstedsandel på 74,6 prosent (2023).
Norge har seks tettsteder (byer) med mer enn 100 000 innbyggere. Disse er (2023):Oslo,Bergen,Stavanger/Sandnes,Trondheim,Drammen ogFredrikstad/Sarpsborg. Oslo tettsted passerte en million innbyggere i 2018.
Norge har fem anerkjente nasjonale minoriteter med lang tilknytning til riket. Det erkvener,skogfinner,jøder,rom ogromani. Densamiske befolkningen har status somurfolk. I Norge bor det samer over hele landet, men fremfor alt i de samiske bosetningsområdene nord forSaltfjellet.
Ved inngangen til 2024 var det bosatt omtrent 931 000 innvandrere i Norge og i tillegg omtrent 221 000 norskfødte med to innvandrerforeldre. Til sammen danner de to gruppene det som i norsk statistikk er kalt innvandrerbefolkningen, og som i 2004 utgjorde 20,8 prosent av landets befolkning. Den klart største innvandrergruppen kommer fraPolen (11 prosent i 2024). Andre land med mye innvandring til Norge erUkraina,Litauen,Syria,Eritrea,Somalia,Pakistan,Sverige ogIrak; i 2024 hadde disse landene fra 5,8 til 3,1 prosent av innvandrerbefolkningen.
Forventet levealder ved fødsel i Norge er 84,63 år for kvinner og 81,39 år for menn (2023).
Språk
Norsk er administrasjonsspråket i Norge, med to likestiltemålformer,bokmål ognynorsk. I tillegg har flere kommuner og fylker i tillegg til norsk ogsånordsamisk,lulesamisk,sørsamisk og/ellerkvensk som offisielt språk på kommunalt/fylkeskommunalt nivå.
I tillegg harkvensk,romani,romanés ognorsk tegnspråk offisiell status ved at myndighetene har anerkjent disse, men uten å ta på seg like store forpliktelser for dem som for norsk og samisk.
Religion
Basert på tall for medlemmer av tros- og livssynssamfunn det ble gitt offentlig støtte til, var 62,6 prosent av befolkningen medlemmer avDen norske kirke i 2023. Denne erevangelisk-luthersk og organisert i ellevebispedømmer. I 2023 omfattet andre kristne trossamfunn 6,7 prosent av landets befolkning, andre religioner i alt 4,0 prosent og ikke-religiøse livssynssamfunn 2,2 prosent.
I 2012 gikk Den norske kirke fra værestatskirke til å værefolkekirke, og fra 2017 er alle formelle bånd mellom stat og kirke opphørt.
Stat og politikk
Norge er et konstitusjoneltmonarki og et parlamentariskdemokrati. Norges nasjonalforsamlingStortinget har den lovgivende og bevilgende myndighet. Kongen, vedregjeringen, har utøvende myndighet, og den dømmende myndighet ligger underdomstolene. Regjeringen må ha Stortingets tillit (separlamentarisme).
Stortinget velges hvert fjerde år ved allmenne, direkte valg. Sistestortingsvalg var 13. september 2021.
Regjeringen skal bestå avstatsministeren og minst sju andre medlemmer (statsråder).Den sittende regjeringen består av statsministerJonas Gahr Støre og 16 fagdepartementer med i alt 19statsråder (tre departementer har to statsråder: utenriks-, kunnskaps- og nærings- og fiskeridepartementene).
Norges konge erHarald 5.Kongehuset har i dag primært en formell og symbolsk funksjon.
Administrativ inndeling
Norge er fra 2024 inndelt i femten fylker som utgjør grunnlaget for en statlig kontrollfunksjon på regionalt nivå (Statsforvalter), samtidig som disse fylkesenhetene også danner grunnlaget for forvaltningen avfylkeskommunene, herunder Oslo der de kommunale og fylkeskommunale funksjonene er fullt integrerte. På lokalnivå er Norge fra 2024 inndelt i 357kommuner.
I Oslo og noen av de andre større byene er det opprettet lokale, administrative enheter (for eksempel bydeler) med egne lokale forvaltninger på nærmere fastsatte områder. Antall fylker og kommuner ble redusert gjennom landsomfattenderegion- ogkommunereformer som ble fullført 1. januar 2024.
Svalbard har et visst lokalstyre.
Norge er rettslig inndelt i sekslagdømmer.
Forsvaret omfatterHæren,Sjøforsvaret,Luftforsvaret,Heimevernet og flere andre driftsenheter. Det er alminneligverneplikt for alle norske statsborgere i alderen 19–44 år. Det er tolv måneders tjeneste i alle forsvarsgrener.
Norge er medlem av blant annetFN,NATO,Europarådet,EFTA,OECD, og er tilsluttetEØS-avtalen ogSchengen-avtalen.
Historie
Bergen er en av Norges eldste byer, med en historie som strekker seg tilbake til siste halvdel av 1000-tallet. Gammelt stikk av Franciscus Hogenberg fra rundt 1580.
Amt, stift (bispedømmer) og fogderier i Norge i 1750. Endringer i amtsinndelingen i tidsrommet 1750–1800 er markert med grå, stiplede linjer. Amt: A) Smaalenenes amt. B) Aggershus amt, til 1757 del av Aggershus stiftamt; 1757 delt i Aggershus amt og Oplandenes amt (1781 ble Oplandenes amt delt i Christians amt og Hedemarkens amt). C) Ringerike, Hallingdal, Eger og Buskeruds amt. D) Jarlsbergs grevskab. E) Laurvigs grevskab. F) Bratsberg amt. G) Nedenes amt. H) Lister og Mandals amt. I) Stavanger amt. J) Bergenhus amt (1763 delt i Søndre og Nordre Bergenhus amt.) K) Romsdals amt. L) Trondhjems amt. M) Nordlands amt. N) Vardøhus amt (etter 1787 Finmarkens amt). Fogderier: 1) Ide og Marker. 2) Rakkestad, Heggen og Frøland. 3) Moss, Onsø, Tune og Vembe. 4) Agger og Follaug. 5) Nedre Romerige. 6) Øvre Romerige. 7) Hedemarken. 8) Østerdalen, Solør og Oudalen. 9) Gudbrandsdalen. 10) Hadeland, Land, Toten og Valders. 11) Hallingdal og Ringerige. 12) Buskerud, Eger, Lier, Røgen og Hurum. 13) Nummedal og Sandsvær. 14) Jarlsberg. 15) Laurvig. 16) Øvre Telemarken. 17) Nedre Telemarken og Bamble. 18) Nedenes. 19) Raabygdelauget. 20) Lister og Mandal. 21) Jedderen og Dalerne. 22) Ryfylke. 23) Søndhord og Hardanger. 24) Nordhord og Voss. 25) Ytre og Indre Sogn. 26) Sønd- og Nordfjord. 27) Søndmør. 28) Romsdal. 29) Nordmør. 30) Ørke- og Guldalen. 31) Strinde og Selbo. 32) Fosen. 33) Stør- og Verdal. 34) Inderøen. 35) Nummedalen. 36) Helgeland. 37) Salten. 38) Lofoten, Vesteraalen og Andenes. 39) Senjen og Tromsøen. 40) Finmarken.
Breng seter ved Lovatnet, Loen i Nordfjord. I bakgrunnen Kjenndalskruna og Ramnefjellet. Den norske vestlandsnaturen er vakker, men farlig. To ganger, i 1905 og 1936, gikk det store steinras fra Ramnefjellet. Flodbølgene som ble utløst, førte til store tap av menneskeliv. Nå bor det ikke lenger folk på Kjenndal og Bødal innerst i dalen.
De første menneskene kom til Norge ved avslutningen avsiste istid, rundt 9000–10 000 årfvt. Innføringen av jordbruket iyngre steinalder resulterte i en folkeøkning som gjorde det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjonen som rådde i eldre steinalder. Utviklingen fra yngre steinalder og framover er preget av samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling.
Vikingtiden
Tidsrommet fra sist på 700-tallet til omkring 1050 betegnes somvikingtiden ellertidlig middelalder i norsk historie. Rikssamlingen begynte i denne perioden. Ifølge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etterslaget i Hafrsfjord cirka 885 (tradisjonelt i 872, etterAre Frodes kronologi), daHarald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sør-Vestlandet. Ifølge nyere historieforskning foregikk den norske rikssamlingen gradvis itidlig middelalder oghøymiddelalder. Den territorielle samlingen av landet la grunnlaget for utviklingen til statssamfunn med felles forsvarsordning og felles lovverk for hele landet.
Middelalderen
Kristendommen ble innført fra like før år 1000, men møtte mange steder sterk motstand i Norge fram til Olav Haraldsson (Olav den hellige) lovfestet den som landets religion. Dette la grunnlaget for en norsk kirkeorganisasjon. Etter at Olav falt påStiklestad i 1030, ble hankanonisert av kirken og regnet som rettmessig arvtaker til kronen. Han regnes som Norgesnasjonalhelgen.
Borgerkrigstiden (1130–1240) var en periode med en serie av indre stridigheter: Norge hadde vært etvalgkongedømme der alle kongesønnene skulle ha lik arverett til tronen. Men ifølge den nye tronfølgeloven fra 1163 var det nå kongens eldste sønn som skulle arve tronen, med godkjennelse av riksmøtet.Bøndene fikk med dette mindre innflytelse i kongevalgene.
Magnus Erlingsson ble kronet til konge i 1163, men motstanden mot ham var stor.Sverre Sigurdsson krevde retten til kronen etter den gamle tronfølgeordningen, og allierte seg med opprørsflokkenbirkebeinerne. I 1184 falt Magnus i slaget vedFimreite i Sogn, og dermed var Sverre den eneste kongen i Norge. Det mest karakteristiske for perioden 1217–1319 var en sterk sentralisert kongemakt og blomstrende kultur. I denne perioden nådde Norge sin største geografiske utbredelse, arvekongedømmet ble stadfestet og landet fikk sitt første felles lovverk. Samtidig ble utviklingsprosessen fra ættesamfunn til statssamfunn fullført.
Unioner med Sverige og Danmark
På 1300-tallet ble landet rammet av kriser som fikk store økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser.Hanseatene dominerte etter hvert utenrikshandelen, og i 1349 nåddesvartedauden Norge. Skatteinntektene til stat og kirke ble redusert til det halve. VedHåkon 5.s død i 1319 kom Norge i union med Sverige, og vedHåkon 6.s død i 1380 og hans sønn,Olav 4.s død i 1387, kom landet i union med Danmark. I 1389–1397 bleKalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark etablert. Denne ble oppløst i 1521 da svenskene trakk seg ut, men kongefellesskapet mellom Norge og Danmark fortsatte.
Medreformasjonen i 1536 ble Norge etprotestantisk land og samtidig etlydrike under Danmark. Norsk næringsliv ble fra denne tiden gradvis gjenreist med trelasteksport, gruvedrift og nye fiskemetoder. Store krongodssalg gjorde stadig flere bønder til selveiere, og skipsfarten kom etter hvert på norske hender. I 1660 ble det kongeligeeneveldet innført i Danmark-Norge.
Etter 1814
I1814 ble den dansk-norske unionen oppløst som følge av store omveltninger på kontinentet. 17. mai 1814 fikk Norge sin egengrunnlov og ble et selvstendig rike etter over 400 år i union, men allerede før året var omme var Norge knyttet til Sverige i enpersonalunion. Norge beholdt likevel grunnloven av 1814 med de justeringer personalunionen med Sverige krevde.
Ved vedtak avformannskapslovene i 1837 innførte Norge som første land iNorden et lokaltselvstyre. I løpet av 1800-tallet ble det organisert en opposisjon påStortinget som førte til etablering av partieneVenstre ogHøyre. Etter en langvarig strid med Sverige om egne norske konsuler bleunionen oppløst i 1905. Etter folkeavstemning ble monarki valgt som statsform, og den danske prins Carl valgt til konge under navnetHaakon 7.
Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk det norske bondesamfunnet ethamskifte. Omveltningene i bondesamfunnet resulterte sammen med befolkningsveksten i jordmangel. Mange måtte finne arbeid i byene, mens andre utvandret. I perioden 1865–1915 utvandret 750 000 nordmenn tilAmerika.
1800-tallets industrialisering markerte en definitiv overgang franaturhusholdning tilpengehusholdning. Hovedstammen av arbeiderklassen hadde vært tjenestefolk og husmenn, men industrialiseringen førte med seg en helt ny arbeiderklasse. I denne perioden ser vi konturene av enarbeiderbevegelse. Norge styrket seg økonomisk underførste verdenskrig, men skiftendekonjunkturer imellomkrigstiden førte til ustabile tider.
Norge bleokkupert av Tyskland i 1940 underandre verdenskrig. Et tysk militærdiktatur styrte landet mens regjeringen og kongen ledet eteksilstyre fra London. En stor del av handelsflåten gikk tapt og omkring 10 000 nordmenn mistet livet under verdenskrigen i årene 1939–1945. Ietterkrigstiden ble Norge gjenreist som envelferdsstat med politisk stabilitet, generell velstandsøkning og en utdanningseksplosjon.
Etter andre verdenskrig
Norges vestorientering etter krigen ble understreket ved medlemskap iNATO fra starten i 1949. Rådgivende folkeavstemninger i 1972 og 1994 holdt Norge utenforEU-medlemskap, men landet er knyttet til EU gjennomEØS-avtalen.
Norge startet tidlig medvannkraftutbygging, og etter krigen fikk denne et omfang som har gitt Norge størst elektrisitetsforbruk per innbygger i verden. Etter funnet avolje og gass iNordsjøen på slutten av 1960-tallet økte landets samlede energiproduksjon meget betydelig. Petroleumsutvinningen krevde milliardinvesteringer, men skapte samtidig mange nye arbeidsplasser.
På slutten av 1970-tallet ble Norge rammet av en økonomisk krise. Økonomisk stagnasjon og rasjonalisering i industrien generelt, ikke minst på grunn av datateknologien, resulterte i høy arbeidsledighet på 1980-tallet. Fra 1995 begynte arbeidsledigheten å synke, og Norge har i dag lavarbeidsledighet.
22. juli 2011 ble Norge rystet av to terroraksjoner som krevde 77 menneskeliv og skadet 158 personer.
- Les mer omNorges historie og seKronologisk oversikt over Norges historie.
Økonomi og næringsliv
Norge er rikt på naturressurser, blant annetvannkraft,olje ognaturgass,fiskeressurser i havet og mulighetene forhavbruk. En sterk velstandsutvikling har gjort landet til et av de rikeste i verden målt ibruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger.
Norsk økonomi karakteriseres gjerne som enblandingsøkonomi, det vil si en kapitalistiskmarkedsøkonomi med innslag av en sterk og styrende stat. Industrien er i hovedsak i privat eie, men staten er største eier i noen av Norges største industriselskaper, somEquinor ogNorsk Hydro.
Et viktig grunnlag for Norges økonomiske utvikling på 1900-tallet er tilgangen på billig vannkraft, og fra sist på 1960-tallet særlig funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Olje- og gassutvinningen startet iNordsjøen og spredte seg snart tilNorskehavet. Norge er blant verdens største eksportører av olje, likeledes av naturgass. Utvinning av olje og gass med tilhørende tjenester er svært viktig for norsk økonomi og utgjør 64 prosent av landets samlede eksport etter verdi (2022); næringen står ellers for 24 prosent av Norgesbruttonasjonalprodukt (2022). Betydningen av Norges olje- og gasseksport har økt sterkt etter Russlands angrep på Ukraina i 2022.
Norge er blant verdens største produsenter av elektrisitet; denne er i all hovedsak basert påvannkraft og utgjør 88,2 prosent av all produsert elektrisk energi i landet (2022). Den årlige produksjonen av vannkraft her i landet på knapt 146TWh (terawattimer; 2022-tall) er mer enn dobbelt så stor som for eksempel iSverige, og blant verdens land harIsland og Norge størst forbruk av elektrisitet per innbygger.
I Norge er noe over to prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt iprimærnæringene (2023). Mange kombinerer gårdsdrift medskogbruk, fiske eller annen næring.
En lang kystlinje og tilhørende havområder gir grunnlag for norsk fangst av fisk som i årene 2020–2023 lå på mellom 2,53 og 2,62 millioner tonn årlig; dette gjør Norge til Europas største leverandør av fisk og fiskeprodukter. Dessuten slaktes det rundt 1,7 millioner tonn fisk i oppdrettsanleggene langs kysten, det aller meste laks. Det er videre vel 5600 registrerte fiskefartøy (2022) her i landet og 1310 anlegg for produksjon av matfisk og settefisk, herunder klekkerier (2022).
Det drives ellers fangst avvågehval i Nord-Atlanteren og selfangst iVestisen ogØstisen.
Skogbrukets hogstmengde for salg er på 11,0 millioner kubikkmeter virke (2023).
Ved siden avnaturstein, særligskifer,granitt,larvikitt ogmarmor, tas det ut myepukk,grus ogsand. Avmalm erjernmalm (Rana Gruber AS) ogilmenitt i Sokndal (Titania AS) viktigst. Av industrielle mineraler erkalkstein,kvarts ogfeltspat av størst betydning, dessutenolivin (i Vanylven på Sunnmøre),grafitt (på Senja),nefelin (på Stjernøya i Alta) oganortositt, blant annet i Sogn.
Om lag 67 prosent av Norges vareeksport etter verdi går tilEU-land (2023), og av enkeltland erStorbritannia,Tyskland,Nederland ogSverige de viktigste eksportlandene. Eksporten av energi (olje, gass og elektrisk kraft) står for en betydelig andel av den samlede vareeksporten (68 prosent i 2023); særlig naturgass har en økende andel av eksporten.
Den norskehandelsflåten (Norsk ordinært skipsregister ogNorsk internasjonalt skipsregister) besto i 2023 av 1592 skip med en samlet tonnasje på 18 800 245 bruttotonn, og er med det blant verdens største.
Samlet trafikk av både utenlandske turister og norske som reiser i eget land, står for rundt tre prosent av bruttonasjonalproduktet (2021).
- Les mer omNæringsliv i Norge,Økonomi i Norge,jordbruk i Norge,Skogbruk i Norge,norske fiskerier,Bergverksdrift i Norge,Norsk oljehistorie,Energi i Norge,Samferdsel i Norge,Turisme i Norge,Norges utenrikshandel.
- Se ogsåPenger i Norge ogMål og vekt i Norge.
Kunnskap og kultur
Norge har ti universiteter. Det største erNTNU med hovedcampus på Gløshaugen iTrondheim. Hovedbygningen på Gløshaugen ble innviet i 1910 (arkitekt: Bredo Greve). Studentersamfundet (i forgrunnen) er godt synlig i Trondheims bybilde med sin røde og runde bygning.
Folk i Norge har gått på ski siden steinalderen. Fra midten av 1800-tallet begynte utviklingen av skiløping som konkurranseidrett. Siden har skisport vært den idrett nordmenn har hevdet seg best i internasjonalt. Tegning av Christian Krohg fra det tredje Husebyrennet, 5. februar 1883.
Det norske skolesystemet er obligatorisk og gratis for barn og ungdom i alderen 6–16 år, og all ungdom mellom 16 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.
Norge har elleveuniversiteter (2024), seks vitenskapligehøyskoler og fire statlige høyskoler underlagt Kunnskapsdepartementet. Norge har dessuten flere statlige utdanningsinstitusjoner underlagt andre departementer og dessuten en rekke private, høyere utdanningsinstitusjoner.
Norge har ett statlig radio- og TV-selskap,Norsk rikskringkasting (NRK), med tre riksdekkende TV-kanaler og fire riksdekkende radiokanaler (2024), alle med allment innhold. I tillegg har NRK en rekke kanaler med sendinger med mer spesielt innhold, mange av disse landsdekkende. I tillegg finnes det en rekke private, reklamefinansierte radio- og TV-kanaler. Størst blant disse erTV 2 ogTV Norge. I Norge ble det utgitt 236 aviser i 2022 (inkludert rene nettaviser, men unntatt gratisaviser) i henhold tilMediebedriftenes Landsforening.
Litteraturtradisjonen går tilbake til den norrønesagalitteraturen som ble nedskrevet påIsland på 1200-tallet. Det mest kjente norske litterære verket fra middelalderen erKongespeilet fra omkring 1250. Fra perioden mellom middelalder og Norges uavhengighet i 1814 var de to mest kjente forfatterne dikterenPetter Dass og dramatikerenLudvig Holberg. Gjennombruddet i norsk nasjonal litteratur kom først i 1830-årene med dikterneHenrik Wergeland ogJohan Sebastian Welhaven.
Henrik Ibsen regnes som en av verdens fremste dramatikere. Sammen medBjørnstjerne Bjørnson,Alexander Kielland ogJonas Lie har han ofte blitt omtalt som en av «de fire store» i norsk litteratur i andre halvdel av 1800-tallet. Fra samme tid var også forfatterneArne Garborg ogAmalie Skram viktige, ogPeter Christen Asbjørnsen ogJørgen Moe har hatt stor betydning for den norske litteraturen med sine utgivelser av norskefolkeeventyr.
Fra første halvpart av 1900-tallet er nobelprisvinnerneSigrid Undset ogKnut Hamsun de viktigste navnene. I etterkrigstiden er romanforfatterneJens Bjørneboe,Dag Solstad,Jan Kjærstad,Lars Saabye Christensen ogIngvar Ambjørnsen samt dramatikerenJon Fosse, også nobelprisvinner, litterære størrelser.
Norge har en lang folkemusikktradisjon.Ole Bull ogLudvig Mathias Lindeman løftet fram denne på 1800-tallet, og også Norges mest kjente klassiske komponister,Edvard Grieg ogJohan Svendsen, brakte denne inn i kunstmusikken.
Norge har også hatt en rekke klassiske utøvere av internasjonal betydning. Mest framtredende på midten av 1900-tallet varKirsten Flagstad, som regnes blant århundrets aller beste sopraner. Mot årtusenskiftet gjorde blant andre pianistenLeif Ove Andsnes og cellistenTruls Mørk store karrierer internasjonalt. På 2020-tallet har sopranenLise Davidsen gjort seg internasjonalt bemerket.
Bandeta-ha er det mest kjente norske navnet innenfor popmusikken, men Norge har utmerket seg i nyere tid særlig innenjazz ogelektronisk musikk. Norge har også et viktig miljø forhardrock, særlig innenfor sjangerenblack metal.
Norsk folkekunst preges av brukskunst, treskjæring og rosemaling. På 1800-tallet oppnådde malere somJ. C. Dahl (1788–1857),Adolph Tidemand (1814–1876) ogHans Gude (1825–1903) internasjonal berømmelse. EkspresjonistenEdvard Munch (1863–1944) er den internasjonalt mest kjente norske billedkunstneren gjennom tidene, ogGustav Vigeland (1869–1943) regnes som landets viktigste billedhogger.
I moderne tid erKai Fjell,Jacob Weidemann,Inger Sitter ogOdd Nerdrum blant de mest kjente malerne, mensAnne Grimdalen,Arnold Haukeland,Nils Aas ogPer Ung hører til de mest sentrale skulptørene.
Framstående arkitektur på 1800-tallet ble skapt av blant andreHans Ditlev F. Linstow,Christian H. Grosch,Wilhelm von Hanno ogHeinrich E. Schirmer, og store navn fra 1900-tallet erHenrik Bull,Lars Backer,Arnstein Arneberg,Arne Korsmo ogSverre Fehn. Tidlig på 2000-tallet tegnet arkitektfirmaetSnøhetta Operahuset i Oslo, samtidig som de har hatt flere viktige prosjekter internasjonalt, blant annet iEgypt ogUSA.
De mest populære sportsgrenene i Norge erskisport ogfotball, og Norge har lenge vært en av de dominerende nasjonene i de olympiske vinterleker.
Norge og utlandet
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
- VILKÅR FOR GJENBRUK:
- begrenset gjenbruk
Kommentarer (15)
skrevTorstein Schjølberg
svarteGeorg Kjøll
svarteMarte Ericsson Ryste
skrevMons Grøvlen
svarteGunn Hild Lem
skrevØyvind Stenhaug
svarteGeir Thorsnæs
skrevEspen Rønningen
svarteMari Paus
skrevTor-Ivar Krogsæter
Eg skulle ønskje at faktaboksane hadde med nordlegaste, sørlegaste, austlegaste og vestlegaste punkt for landa (og for land som Noreg, då med punkt for fastland og øyområde (inkludert Svalbard og Jan Mayen) skilde ut som eigne punkt); det hadde gjort det enklare å sjå kor land ligg i høve til kvarandre.
svarteTomaris Semet
Hei! Takk for innspillet. Vi kan ta dette til vurdering ved en fremtidig omstrukturering av faktaboksene. Med vennlig hilsen Tomaris i redaksjonen.
skrevTrond K.
"Andre viktige innvandrerland"
Innvandrerland: snl.no 0 treff. ordbokene.no 0 treff. naob.no "land med mange innvandrere". Ordet er ikke offisielt, men når det skal brukes så betyr det at det er landet som mottar innvandrere som er innvandrerland. Altså Norge, med nesten 1 million innvandrere av dets befolkning på ca 5,5 millioner innbyggere.
svarteIda Scott
Takk for innspill, den aktuelle setninga er omformulert. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
skrevTrond K.
"Norge har ett statlig radio- og fjernsynsselskap, Norsk rikskringkasting (NRK), med tre riksdekkende fjernsynskanaler og tre riksdekkende radiokanaler (2024)."
NRK har 13 radiokanaler. Disse kringkastes over DAB+. I Norge har vi to riksdekkende radionett som gir deg DAB-signaler. NRK's 13 radiokanaler https://www.nrk.no/informasjon/eit-breitt-og-variert-medietilbod-1.6511989
svarteIda Scott
Hei! Som du ser, så gjelder de tre radiokanalene de med "allment innhold". Det står at "I tillegg har NRK en rekke kanaler med sendinger med mer spesielt innhold [...]". Men jeg har retta antall allmenne kanaler til fire, siden P1+ regnes som en egen kanal. Dette er i tråd med hva som står i artikkelen om NRK. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
