I 1975, bare 15 år gammel, vakte han betydelig oppsikt med sin blåseoktettOctopus, da den ble fremført ved Ung Nordisk Musikkfest iHelsingfors. Han begynte å studere komposisjon allerede som 12-åring i 1972 medOlav Anton Thommessen, professor i komposisjon vedNorges musikkhøgskole. 19 år gammel begynte han påkirkemusikkstudiet ved samme institusjon, der han studerte orgel med professorHarald Herresthal og klaver med førsteamanuensisGeir Henning Braaten.

Bredden i Asheims begavelse ligger i det faktum at han i tillegg til sitt virke som komponist også er aktiv både som organist og pianist på høyt nivå. Etter en periode som stipendiat i komposisjon vedRogaland Musikkonservatorium i 1982–1984 avla han diplomeksamen i komposisjon vedNorges Musikkhøgskole i 1987. Han oppholdt seg deretter et år som nederlandsk statsstipendiat ved Sweelinck-konservatoriet iAmsterdam, der han studerte komposisjon medTon de Leeuw ogelektroakustisk komposisjon ved konservatoriets studio.

To forhold manifesterer seg i Asheims verker: hans betydelige form- og strukturdannende evne paret medimprovisasjonens umiddelbare musikalske innfall. Dette kan oppfattes som en spenning og er merkbar iTurba fra 2000 for solister, kor og orkester til tekster av den romerske filosofenLukrets. Mer uttalt finner man tendensen til stram struktur og lekende improvisasjon i dekammermusikalske verkeneGlasshus forsaksofonkvartett fra 2001,Chase for dobbelstryketrio fra 2001,Scream soft fortuba ogperkusjon fra 2002 samtNicht for talestemme,fløyte,klarinett,fiolin,cello, slagverk ogklaver fra samme år.

Asheims verkliste er omfattende og inneholder en rekkekammermusikk,kirkemusikk og orkesterverker. Sentrale større verker er de allerede nevnteSpeil for orkester (1987) ogTurba for solister, kor, orkester og elektroniske stemmer (2000). I flere verker benytter Asheim elektroakustiske virkemidler som for eksempel installasjonenAxis (1995), der musikken styres avinfrarøde sensorer via en datamaskin.

KirkeoperaenMartin Luther Kings Himmelferd (1990) viser Asheims interesse for å arbeide med lyd i et arkitektonisk rom. Det samme fenomenet finner man i utendørsverkeneBlowout(1996) ogStrandhogg (1998), komponert for Stavanger havn. Asheim har ut over dette komponert musikk til offisielle seremonier: fanfaren til deolympiske vinterleker iLillehammer 1994 og inngangsmusikken til det norske kronprinsparets vielse i 2001. I tillegg til dette kommer musikkteater-verker samt pedagogisk anlagte komposisjoner.

Asheim er en fremragende improvisator på orgel – som solist så vel som i ensemblesammenheng. Hans improvisasjonskunst kommer til uttrykk i flere verker, for eksempel i16 pieces for Organ (2002), en solo-improvisasjonsinnspilling fraOslo domkirke.

Siden 1991 har Asheim bodd iStavanger. Her har han vært lærer vedRogaland Musikkonservatorium og musikkanmelder iStavanger Aftenblad i tillegg til et aktivt engasjement forStavanger Symfoniorkester, blant annet som formann i orkestrets programkomite. Han er drivende kraft og styreleder i kulturhuset Tou Scene, som er blitt et samlingssted for kunstmiljøet i Stavanger. Som orgelsjef i Stavanger konserthus har han arrangert store orgelkonserter og -festivaler med til dels stor internasjonal deltakelse.

Asheim var formann iNorsk Komponistforening fra 1989–1991, har to ganger innehatt Statens treårige arbeidsstipend og har mottatt en rekke priser for sitt kompositoriske virke.

• Kritikerprisen for ledelsen av prosjektetMessiaen Complete, 2018/2019
• Nordisk Råds Musikkpris forMuotha for kor og strykeorkester, 2018
• Lindemanprisen, 2011
• Spellemannprisen, samtidskomponist forMazurka – remaking Chopin, 2010
• Arne Nordheims komponistpris, 2007
• Spellemannprisen, samtidsmusikk for9 march2004, Oslo Cathedral, 2005
• Edvard-prisen, samtidsmusikk (TONO) forChase, 2002
• Årets verk (Norsk Komponistforening) forVannspeil, 1986
• Årets verk (Norsk Komponistforening) forVindu, 1982

• Musikk i Norge
• klassisk musikk i Norge

• Nils Henrik Asheims hjemmeside