Bukharin ble medlem av det russiske sosialdemokratiske partiet i 1906 og sluttet seg der tilbolsjevikene. I 1911 ble han forvist til Sibir, men klarte å rømme derfra til Vest-Europa. Der traff hanVladimir Lenin og ble en av hans nærmeste medarbeidere i eksil. Bukharin ble utvist fra Sverige i 1915, oppholdt seg i 1916 i Norge og dro så til New York.

Etter februarrevolusjonen, den første delen avden russiske revolusjon i 1917, vendte han tilbake til Moskva og ble redaktør for partiets hovedorganPravda. Han var motstander avBrest-Litovsk-freden, som førte til at Russland trakk seg ut avførste verdenskrig, og under debatten om denne ledet han opposisjonen mot Lenin. Bukharin trakk seg som redaktør for Pravda, men ble igjen redaktør i juli 1918, en stilling han beholdt til 1929. Han var også en av grunnleggerne avKomintern, hvor han var formann i årene 1927–1929.

Fra 1928 betraktetJosef Stalin Bukharin som en av lederne for «høyreopposisjonen» i partiet. Han ble fratatt alle viktige verv i 1929, og selv om han i 1934 ble redaktør forDet øverste sovjets organ Izvestija og var med på å forfatte «Stalin-grunnloven» av 1936, var han definitivt ute av toppledelsen.

Bukharin ble arrestert og ekskludert av kommunistpartiet i 1937. Han ble anklaget forkontrarevolusjonær virksomhet, forræderi og spionasje, og i mars 1938 ble han, sammen med 21 andre i den tredjeMoskvaprosess, dømt til døden og henrettet.

Bukharin skrev en rekke verker, blant annetKommunismens ABC(sammen med Jevgenij Preobrazjenskij), Overgangsfasens økonomi ogDen historiske materialismes teori. Han blerehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.

• marxisme
• kommunisme
• historisk materialisme
• den russiske revolusjon
• Den store terroren
• Moskvaprosessene
• Sovjetunionens historie