Som sønn av en prest og landbruksreformator vokste Krog opp på Gran prestegård påHadeland. Etter farens død ble han utsett til en militær løpebane og begynte i 1801 vedkrigsskolen iChristiania. Her ble han uteksaminert somsekondløytnant i 1805.

Krog gjorde først tjeneste i den militæreoppmåling og tjenestegjorde også en tid i Danmark, men virket fra 1809 til 1811 som lærer ved krigsskolen. Med dette fulgte også aktiv deltakelse i Christianias selskapsliv. Krog ble i 1810 gift med Henriette Mathiesen, datter av den rike trelasthandlerenHaagen Mathiesen, som måtte huse paret den første tiden. Krog selv tok avskjed fra det militære og arbeidet en periode med provideringen til Norge i nødsårene undernapoleonskrigene, men stilte seg i 1814 til tjeneste forChristian Frederik, som ble valgt til norsk konge i mai samme år. Krog ble adjutant i Christian Frederiksgeneralstab og deltok i den kortesommerkrigen mot Sverige.

Den militære karrieren fortsatte under unionen med Sverige, da Krog i 1815 bleadjutant hos kongKarl 2. (13.) og utnevnt tilmajor. Fra juli 1816 var han kommandør (sjef) for krigsskolen, en stilling mange mente han sikret seg via personlige kontakter med kronprinsKarl Johan og den unge prinsOscar. Krog bleoberstløytnant i 1817 og var medlem av kommisjonen som skulle revidere skolens organisasjon. Revisjonen ble gjennomført fra 1820 og markert ved navneskiftet fra Landcadet Corps til Den Kongelige Norske Krigsskole, men Krog fortsatte som sjef.

Krog ble i 1821 kalt til Stockholm som konstituertstatsråd i den norskestatsrådsavdelingen i Stockholm, og han fulgte kronprins Oscar på dennes reise i Europa i 1822. Etter å ha tatt avskjed fra krigsskolen samme år begynte Krog sin årelange veksling mellom å bestyreArmédepartementet ogRevisjonsdepartementet og sitte i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. De mange oppholdene i den svenske hovedstaden gav ham gode kunnskaper om forholdene ved hoffet og i regjeringskretsene.

I regjeringen holdt Krog seg til sine nærmest jevnaldrende, som statsrådJørgen Herman Vogt og fra 1841stattholderSeverin Løvenskiold. Under opposisjonens aksjon for å skifte ut statsrådene våren 1848 ble Krog sagt å være blant de aller mest upopulære regjeringsmedlemmene. Likevel fikk han fortsette som statsråd helt frem til 1855, fordi Løvenskiold ønsket å beholde en konservativ base i kollegiet og foretrakk å la Krog bestyre regjeringen ved sine egne fravær. Under en slik periode i 1850 ble Krog nødt til å ta hånd om regjeringens utvisning av agitatorenHarro Harring. Aksjonen hadde hans helhjertede støtte, men han måtte akseptere å ta imot et protestskriv mot utvisningen fra demonstranter som møtte opp utenfor hans egen bolig.

Da Krog gikk av som statsråd etter mer enn 32 års tjeneste i januar 1855, hadde han lenge vært i utakt med tidens bevegelser. Han døde i Christiania i oktober 1856. Krog varridder av den svenskeSerafimerorden ogCarl XIIIs orden, og haddestorkorset av den svenskeSvärdsorden.

Krog var også en fremtredendefrimurer og en sentral figur i Christiania-sosieteten sammen med sin andre hustru Elise Marie, som ble omtalt som en «Akkvisition for ethvert Selskab».

• Maleri (brystbilde) avJacob Munch, ca. 1820,Krigsskolen, Oslo
• Tegning (brystbilde)
• Maleri (brystbilde, med alle ordener, ca. 1850)

• embetsmannsstaten
• Krigsskolen
• norsk historie fra 1815 til 1905
• statsministre i Norge

• Bergsgård, Arne:Året 1814, bind 1Grunnlova, 1945, s. 166
• Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, udgivne af K. Motzfeldt, København 1888, s. 394–396
• Hosar, Hans P.:Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750–2000, 2000, s. 95–97
• Lindstøl, Ole Torjesen:Stortinget og statsraadet 1814–1914, 1914
• Ovenstad, O.: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1914, bind 2, 1949
• Sejersted, Francis ogSchou, August:Fra Linderud til Eidsvold Værk, bind II–2, 1972
• Sinding-Larsen, Fredrik:Den norske Krigsskoles Historie i ældre Tider, 1900
• Steen, Sverre:Krise og avspenning, 1954, s. 246
• Steen, Sverre:Konge og storting, 1962, s. 166–167
• Steen, Sverre:Grev Wedels stattholdertid, 1972
• Steffens, Haagen Krog:Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, 1899
• Steffens, Haagen Krog:Den Norske Centraladminstrations Historie 1814–1914, 1914
• Storsveen, Odd Arvid: biografi iNorsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002
• Svare, Bjarne:Frederik Stang, bind 1, 1939, s. 328
• Vogt, Johanne:Statsraad Collett og hans Samtid, 3. utg. 1925, s. 127