Berggrunnen består overveiende avgneis, stedvis dekket avglimmerskifer og glimmergneis frakaledonsk tid. Landskapet er kupert med lange åser og fjell gjennomskåret av elvedaler. På fastlandet, særlig i sør, er det store skog- og fjellstrekninger med topper på 400 til nærmere 700 meter over havet. Det høyeste punktet i kommunen er Grønkleppen, 765 meter over havet, som ligger lengst nordøst i kommunen på grensen til Høylandet.

Salsvatnet er gravd ut av en bre og er demmet opp av en én kilometer bred morenerygg vedFoldfjorden. Salsvatnet er Norges nest dypesteinnsjø, med 482 meter. Hele Salsvassdraget er varigvernet mot utbygging på grunn av natur- og kulturverdier.

Til tross for at mye av kommunens areal ligger over grensen for produktiv skog, har kommunen betydelige skogarealer, særlig i sørvest i tidligere Namdalseid. Skogen består hovedsakelig avgran. I Øyenskavlennaturreservat, som også strekker seg inn i Flatanger, finnes en skogstype som iEuropa bare finnes i Midt-Norge, nemlig kystgranskog, såkalttemperert regnskog eller boreal barskog. PåJøa ligger 5000 dekar sammenhengendebrenntorvmyrer.

Omkring 60 prosent av kommunens innbyggere bor i selve tettstedet Namsos, hvor bebyggelsen strekker seg særlig østover langs Namsen. TettstedetBangsund ligger vedLøgnin, en fjordarm fra Namsfjorden mot sør, 14 kilometer sørvest for Namsos. Andre tettsteder erSpillum, som ligger på østsiden av Namsen, rett overfor Namsos sentrum, ogNamdalseid, ved fylkesvei 17 omkring 30 kilometer sør for Namsos sentrum. Ellers er det spredt bosetning langs kysten på fastlandet, iVemundvik, innover Bangdalen og i de flatere partier påOtterøya ogJøa.

IfølgeStatistisk sentralbyrås definisjon er det firetettsteder i Namsos. Tettstedene er til sammen 7,4 km².

Befolkningen både i Fosnes og Namdalseid gikk tilbake rundt 7 prosent i årene 2010–2018, mens befolkningen i Namsos i samme periode hadde en vekst på 2,2 prosent. For perioden 2015–2022 hadde Namsos en befolkningsnedgang på 1,5 prosent med Fosnes og Namdalseid inkludert fra 1. januar 2020. Trøndelag som helhet hadde i samme periode en vekst i folketallet på 11,4 prosent.

Namsos vokste frem som utskipningshavn for tømmer og trelast og ble ladested i 1845. Byens videre utvikling var basert på tømmerhandel og sagbruksdrift medVan Severen som den sentrale bedriften. Jord- og skogbruket er betydelig, med en stor del av arbeidstakerne sysselsatt innenforprimærnæringene. Totalt jordbruksareal i drift er cirka 85 812 dekar. De beste områdene for jordbruk ligger sørover i Namdalseid, på Otterøya og i Vemundvik. Viktigste driftsform er storfehold og skogbruk. Produktivt skogareal er 769 873daa. I femårsperioden 2019–2023 ble det i snittavvirket 46 212 kubikkmeter tømmer for salg per år.

I senere år har andre industrigrener fått økende betydning, samtidig med at servicenæringene har vokst for å betjene heleNamdalen. De største industrigrenene er næringsmiddelindustri med blant annet meieribedrifteneSynnøve Finden ogGilde Norsk Kjøtt, trevareindustri, verkstedindustri og grafisk produksjon. På Spillumstranda, som ligger på sørsida av byen, er det vokst fram et forretnings-, kontor- og industriområde. Hovedkontoret tilStatskog SF ligger i Namsos.Namdalsavisa utkommer i Namsos.

I 2021 fordelte sysselsettingen til namsosingene seg slik på de forskjellige næringer (SSB):

• Primærnæringer: 5,6 prosent
• Industri, produksjon, energi: 17,0 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 30,9 prosent
• Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring: 4,5 prosent
• Undervisning: 8,6 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 30,6 prosent
• Personlig tjenesteyting: 2,8 prosent

Tallet på innbyggere som pendlet til jobb i en annen kommune var 1353, mens 1600 fra andre kommuner pendlet til Namsos for jobb (2021).

Kystriksveien, fylkesvei 17, går gjennom hele kommunen fra grensen tilSteinkjer i sør, gjennom Namdalseid og Bangsund til Namsos sentrum. Derfra går den videre nordøstover gjennomOverhalla og Høylandet til Foldereid ved grensen til Bindal i Nordland. Fra Skogmo i Overhalla går fylkesvei 760 til E6 i Grong. Fylkesvei 769 går fra Namsos sentrum gjennomVemundvik ogSalsnes til Lund i Nærøysund og ferge over Foldfjorden til Hofles. Den 435 meter lange Lokkarbrua på fylkesvei 767 forbinder Otterøy til fastlandet.Namsos lufthavn er en kortbaneflyplass på Høknesøra, fire kilometer øst for bysenteret. Lufthavnen har ruter til og fraTrondheim,Rørvik ogOslo.Namsosbanen, åpnet i 1934, er en sidelinje fra Grong stasjon påNordlandsbanen. Banen er ikke offisielt nedlagt, men har ikke hatt regulær trafikk siden 1999. Persontrafikken opphørte i 1978.

Namsos hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdalregionråd sammen medFlatanger,Nærøysund,Leka,Høylandet,Namsskogan,Røyrvik,Osen,Overhalla,Grong ogLierne.

Namsos kommune tilsvarer de firesoknene Klinga, Namsos, Otterøy, Vemundvik, Fosnes, Namdalseid og Statland i Namdalprosti (Nidaros bispedømme) iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Namsos til Namdalen fogderi iNordre Trondhjems amt.

Namsos by ble ødelagt av brann både i 1872 og i 1897. Underandre verdenskrig, 20. april 1940, ble den igjen ødelagt, denne gang av omfattende tyske bombeangrep etter atallierte styrker hadde gått i land for å stanse den tyske fremrykningen. 2. mai ble Namsos oppgitt av de allierte, og tyskerne rykket videre nordover (seWeserübung ogkampene i Nord-Norge). Bare noen få bygninger stod igjen etter bombingen, deriblant den gamle Fogdegården.

Ved gjenreisningen etter krigen fikk bysenteret en rommelig og ryddig regulering. Bysenteret ligger på Bråholmen ut mot havneanleggene, og her er forretninger, kontorer, rådhus og Namsos kirke fra 1960. Kulturhuset (1988) rommer blant annet Nord-Trøndelag fylkesgalleri med blant annet en fast utstilling avInger Sitter. I Spillum, på sørsida av Namsen, ligger Norsk sagbruksmuseum, et museum som forteller historien om byen som ble grunnlagt med utgangspunkt i elleve sagbruk og stor trelasthandel. I utkanten av sentrum liggerNamdalsmuseet, som er et friluftsmuseum med blant annettrønderlån og sykehusutstilling.Rock City, et ressurssenter for profesjonell musikk, åpnet i 2011, men etter flere år med underskudd på driften er det meste av virksomheten avviklet. Senteret har like fullt utstillinger over «trønderrockens» historie, blant annetÅge Aleksandersens skrivestue; «Verdensrommet».

Ved Salsvatnets utløp ved Salsnes ligger ethelleristningsfelt frasteinalderen med motiver avniser, fisk og elg. På Jøa og Salsnes ligger en rekkegravhauger, antakelig frajern- ogbronsealderen. Rester av et stort sagbruk oppført i 1860-årene fins ved utløpet av Moelva. DikterenOlav Duun ble født på gården Stein på Jøa; han vokste opp på gårdenDuun, der det står en statue til minne om ham.

Ellers kan nevnes Namdalseid kirke, enlangkirke i tre oppført i 1858 med 450 plasser. På Otterøya står Otterøy kirke, en åttekantet kirke fra 1858 med 350 plasser. I Fosnes står Dun kirke, enlangkirke i tre fra 1949 med 230 plasser, og Salen kapell fra 1953 med 204 plasser.

Kommunevåpenet har et gull elghode mot en rød bakgrunn og viser til elgbestanden i området (Namdalen). Kommuneblomst/plante erfuru.

Navnet kommer av elvenavnetNamsen, ogos, ‘elveutløp’.

• Trøndelag
• Fosnes – tidligere kommune
• Namdalseid – tidligere kommune

• Namsos kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Namsos
• Namdalsavisa
• politisk og valg

• Aavatsmark, Ole Severin (1914):Namsos: byens anlæg og utvikling
• Krekling, Sigurd (1961):Namsos 1914–1954
• Ekker, Johannes og Aune, Olav (1951):Soga åt Fosnes heradstyre
• Sandnes, Jørn og Christiansen, Per R.:Namdalens historie, 1965–1999, to bind
• Brørs, Sturla (1974):Namdalseid: bygd, gard, ætt