Urfolkenes musikk har historiske røtter tilbake tilprekolumbisk tid. Den tradisjonelle musikken har vesentlige regionale forskjeller, men er for en stor del knyttet tilseremonier,ritualer og store sosiale samlinger som kallespowwow. Helt fra koloniseringen og nybyggernes ekspansjon vestover ble urfolkenes kultur og musikk undertrykket og fortrengt gjennom USAs aggressive krigføring og forflytningspolitikk. Fra 1960-tallet og framveksten av politiske bevegelser som kjemper forurfolks rettigheter har det foregått en kulturell oppblomstring der urfolkene har gjenopplivet sin tradisjonelle kultur og musikk.

• Les mer omamerikanske urfolks musikk

Da innvandringen fra Europa ogslavehandelen fra Afrika startet på 1600- og 1700-tallet, kom både europeisk og vestafrikanskfolkemusikk samtkunstmusikken som var populær i Europa, til Amerika. Innvandrerne begynte imidlertid tidlig å utvikle sine egne musikkformer. Allerede sent på 1700-tallet ble det laget klassisk musikk i USA som skilte seg fra den som ble laget i Europa på samme tid.

En av de tidligste formene for amerikansk populærmusikk er salongmusikk som ble utgitt pånoter og brukt i såkalteminstrel shows.Minstrel shows bestod av små komiske sketsjer og musikkfremføringer der hvite underholdnigsartister malte fjeset svart (såkaltblackface) og spilte utrasistiske stereotypier av svarte mennesker. I ettertid har denne underholdningsformen fått mye kritikk, men den var veldig populær i hele USA fra rundt 1830 til begynnelsen av 1900-tallet. Den mest kjente komponisten av amerikansk minstrel- og salongmusikk varStephen Foster.

Slavene i USA konverterte etter hvert i stor grad tilkristendommen, noe som hadde stor innvirkning for den videre utviklingen av afrikansk-amerikansk musikk.Spirituals oppsto i denne perioden som en syntese mellom afrikansk folkemusikk og europeiskesalmer. Fra slutten av 1800-tallet oppstodgospel som en videreutvikling av spirituals.Blues utviklet seg også i siste halvdel av 1800-tallet og skulle få stor innvirkning på så og si all senere populærmusikk fra USA. OgsåRagtime vokste fram i denne tidsperioden og ble utgangspunktet forjazzen.

Et viktig kjennetegn ved den amerikanske musikkulturen er den storemusikkindustrien, som har vært en viktig grunn til at musikk fra USA har dominert langt ut over landets grenser. Et av de tidlige eksemplene på musikkindustri i USA var Tin Pan Alley, som fra slutten av 1800-tallet utviklet seg til et viktig senter for markedsføring av populærmusikk. Tin Pan Alley var tilnavnet på en gate i New York som huset en rekkekomponister og musikkforlag. Musikken ble utgitt på noter, og kjøperne spilte sangene hjemme på egnemusikkinstrumenter. Tin Pan Alley dominerte fram til innspilt musikk tok over på 1920-tallet. Mange av de populære sangene fra Tin Pan Alley, ble senerestandardlåter innenforjazzen og ble spilt inn i utallige versjoner. Flere av Tin Pan Alley-komponistene, inkludertGeorge Gershwin ogIrving Berlin, komponerte ogsåBroadway-musikaler.

I løpet av 1920-tallet vokste plateindustrien seg større. I dette tiåret var jazz, blues, ragtime og storbandmusikk populære sjangre, og den første generasjonen country- eller «hillbilly»-musikere begynte å spille inn musikk. Ved hjelp av radioprogrammet Grand Old Opry ble «barn dance», eller tidlig country, popularisert iSørstatene.

På 1920-tallet tokradioen over som den viktigste distributøren av populærmusikk. En av grunnene til det var at lydkvaliteten var bedre enn den lytterne fikk medplatespillere hjemme. Plateindustrien svarte med å gjøre platespillerne bedre, og lydkvaliteten på innspilt musikk ble høyere.Børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiske krisen var katastrofal for plateindustrien, men fra midten av 1930-tallet begynte platesalget gradvis å ta seg opp igjen. I de påfølgende tiårene ble plateinnspillinger mer og mer dominerende, ikke minst som følge av at musikkalbumet ble en så viktig del av populærmusikkulturen.

På 1930-tallet gjorde bedremikrofoner det mulig å gjøre opptak av vokalister som sang mykt og lavt, og den såkalte«crooner»-vokalisten vokste frem, med blant andreBing Crosby.Storband ble veldig populært fra 1935. Stjernene i storbandene var bandlederen, som som oftest var en instrumentalist. På midten av 1930-tallet begynte det imidlertid å dukke opp vokalister som ble stjerner. Dette pekte fremover på hvordan populærmusikken skulle utvikle seg videre, med vokalisten som frontfigur.

En av de viktigste musikalske nyvinningene i amerikansk musikk på 1980-tallet varMTV, som gjorde atmusikkvideoen fikk en sentral posisjon, og at det visuelle elementet i populærmusikk ble enda viktigere enn det hadde vært. Mot slutten av 1990-tallet ble det klart at musikkindustrien hadde gått gjennom en digital revolusjon, og samtidig med at internett ble allemannseie, ble musikkindustrien mer demokratisert. Det vil si at flere nå hadde råd til å kjøpe sitt eget innspillingsutstyr og lage musikk hjemme, og distribuere musikken selv på internett. Fildeling ble også utbredt, noe som etter hvert ledet til opprettelsen avstrømmetjenester. Den digitale revolusjonen og utbredelsen av internett har ført til at mer populærmusikk blir utgitt, og stilmessig er den også mer variert.

Rasisme har preget og preger det amerikanske samfunnet og påvirket også musikklivet. Populærmusikken har i USA i mange tiår blitt delt inn i «svart» og «hvit» musikk og blir det til en viss grad fortsatt.

Det var lenge egne hitlister for hvite og svarte artister. På 1950-tallet var det fortsatt tre ulike markeder: mainstream pop; country og western; ogrhythm and blues, som ble markedsført for henholdsvis den urbane hvite, rurale hvite, og svarte befolkningen. Musikken ble spilt på ulike radiokanaler og hadde hver sine hitlister.

På begynnelsen av 1950-tallet begynteDJer på «hvite» radiokanaler å spille «svart» rhythm and blues. Sanger fra rhythm and blues-hitlisten dukket opp på pop-hitlisten og ble ofte betegnet somcross-overs. Rhythm and blues slo spesielt an blant hvit ungdom, og la grunnlaget for utvikling av en egen ungdomskultur. Hvite artister, som for eksempelPat Boone, begynte snart å lage sine egne versjoner av kjente rhythm and blues-hits, og ofte ble disse versjonene mer populære enn originalene. Dette møtet mellom hvit ungdom og svart musikk var et veiskille i amerikansk populærmusikk og representerte starten på en ny sjanger som skulle få enorm betydning for populærmusikken langt utover USAs grenser:rock'n'roll.

I afrikansk-amerikansk musikkhistorie legges det vekt på hvordan rock'n'roll var et annet navn for rhythm'n'blues som man tok i bruk for å gjøre den svarte musikken mer tilgjengelig for hvite tenåringer.

Plateselskaper og hvite artister ble fra tidlig av beskyldt for å tilegne seg de svarte artistenes musikk og urettmessig tjene penger på dereskulturarv (kulturell appropriering). Samtidig var mye av den kulturblandingen som foregikk, ukontroversiell og resultater av kulturmøter. Rocken ga også afrikansk-amerikanske artister et større hvitt publikum. Dette kan i sin tur ha bidratt til å påvirke holdninger mellom de ulike etniske gruppene.

Folkemusikken i USA har utviklet seg fra musikken sominnvandrere og de afrikanskeslavene brakte med seg. I USA brukes begrepetfolk music omarbeidssanger,sjantier,spirituals,gospel,country and western,blues, tex-mex,zydeco ogcajun.De amerikanske urfolkenes musikk betegnes vanligvis somindigenous music ellerNative American music.

Den tidlige folkemusikken i USA var framfor alt basert på engelsk, skotsk og irsk tradisjon medskillingsviser,ballader ogdansemelodier somjig ogreel. ILuisiana er cajunmusikken påvirket av fransk ogafrikansk-amerikansk folkemusikk, mens tex-mex-sjangeren i grenseområdene motMexico bygger både påspansk musikk og danseformenevals ogpolka, som tyske og polske innvandrere brakte med seg.

Etter hvert som folkemusikktradisjonene ble gradvis profesjonalisert ga de også opphav til flerepopulærmusikkformer som vokste fram på 1900-tallet. Folkemusikken overlapper nyere sjangere somviser ogfolk, og store visesangere somJoan Baez ogPete Seeger hadde både gamle folkesanger og egenkomponerte sanger på repertoaret.

John Lomax og hans sønnAlan Lomax bidro til å styrke interessen for folkemusikken gjennom omfattende innsamlinger fra hele USA. Dette materialet ble formidlet og videreutviklet av mange kjente artister innen blues og visesang. Mye av det er i dag åpent tilgjengelig fra The Lomax Digital Archive vedLibrary of Congress.

I folkemusikken dominerer instrumenter med europeisk opprinnelse, først og fremstgitar,fele og ulike former fortrekkspill.

Banjo er det mest ikoniske amerikanske folkemusikkinstrumentet. Den ble utviklet fra slutten av 1700-tallet, gjennom en kombinasjon av vestafrikanske og europeiskestrengeinstrumenter.

Ukulele, med opprinnelse i portugisiske instrumenter, ble et populært folkemusikkinstrument påHawaii. Tidlig på 1900-tallet spredte ukulelen seg til resten av USA der den ble tatt i bruk av både visesangere og danseorkestre.

Fra 1770 til omkring 1810 praktiserte noen uskolertekomponister, i ettertid kaltYankee tunesmithssom komponertesalmer og ga dem ut som notebøker. En av disse var William Billings (1746–1800), som ga ut de kjente samlingeneThe New England Psalm-Singer(1770) ogSinging Master's Assistant (1778). Verdslig musikk sto sterkere i de klassedelteSørstatene, der det fantes et større offentlig konserttilbud enn i depuritanske nordstatene. I 1735 ble for første gang enopera framført i landet,ballad operaenFlora. Det førstemusikalske selskap, The Saint Cecilia Society, oppsto i 1762. Begge hendelser skjedde iCharleston.

Utover 1800-tallet ble orkestre og operahus grunnlagt, først og fremst ved østkysten. Landets eldste orkester,New York Philharmonic Orchestra, ble grunnlagt i 1842. Den berømteMetropolitan Opera bleNew Yorks viktigste operahus etter dets grunnleggelse i 1883. Parallelt med dette fanteskorpsmusikk knyttet til militæret, og den mest kjente amerikanske musikeren i den forbindelse vardirigenten og komponistenJohn Philip Sousa.

Forbindelsene til Europa var tette i denne tiden: Europeiske musikere somJenny Lind ogOle Bull turnerte i USA og så langt sør som tilCuba, samtidig studerte amerikanske musikere sompianisten og komponistenLouis Moreau Gottschalk ogfiolinisten Maud Powell (1867–1920) i Europa. Amerikanskekonservatorier åpnet ikke før på 1860-tallet, selv om for eksempel Boston Academy of Music utdannet musikklærere allerede fra 1833. Dagens kanskje mest kjente amerikanske konservatorium,Juilliard, ble grunnlagt i 1905.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet oppsto det som senere ble kaltSecond New England SchoolellerNew England Classicists.Dette var en gruppe komponister bosatt i og rundtBoston, som komponerteklassisk musikk inspirert av tyskromantisk tradisjon. Kjente komponister innenfor denne skolen er John Knowles Paine (1839–1906), Arthur Foote (1853–1937), George Chadwick (1854–1931),Amy Beach,Edward MacDowell og Horatio Parker (1863–1919). Disse ble kaltthe Boston Six,og flere av dem ble pionerer innen akademisk musikkutdanning i USA.

Parallelt med dette utforsket den såkalteindianistbevegelsen rundt Arthur Farwell (1872–1952) hvordanurfolkets musikk kunne brukes som utgangspunkt for kunstmusikk, mensCharles Ives var en foregangsmann for modernepolytonale ogatonale strømninger mellom omtrent 1900 og 1925. Hans musikk ble lite spilt i hans tid, men har fått stor betydning senere.

Fra omtrent 1910 flyttet flere millionerafrikansk-amerikanere fra sørstatene til nordstatene, en prosess som ble kjent somThe Great Migration.Harlem ble deres kulturelle sentrum, og underHarlem-renessansen utviklet de en egen selvbevissthet og stolthet. Selv om Harlem-renessansens musikkliv først og fremst var preget av jazz, oppsto også en afrikansk-amerikansk kunstmusikk med komponister somWilliam Grant Still, Florence Price (1887–1953) og William L. Dawson (1899–1990) i spissen. Også svarte utøvere somMarian Anderson ogDean Dixon begynte å oppnå stor berømmelse.

Fra 1920 til 1950 varneoklassisismen en av de mest dominerende strømningene innen kunstmusikk i USA. En rekke produktive komponister hadde sitt virke i denne perioden, inkludert Edward Burlingame Hill (1872–1960), Louise Talma (1906–1996), Irving Fine (1914–1962),Walter Piston,Roger Sessions ogRoy Harris. Disse var sterk inspirert av europeiske neoklassisistiske komponister somIgor Stravinskij ogPaul Hindemith. Samtidig prøvde ultramodernistene rundt Ruth Crawford Seeger (1901–1953) ogHenry Cowell å løsrive seg fra europeiske musikktradisjoner og avviste neoklassisismen.

I 1930- og 1940-årene slo i tillegg en rekke av de betydeligste europeiske komponister, utøvere og musikkforskere seg ned i USA for lengre eller kortere tid, til dels av politiske årsaker eller fordi de somjøder ble forfulgt i Europa. Blant disse var Stravinskij, Hindemith,Arnold Schönberg,Béla Bartók,Darius Milhaud,Edgard Varèse ogGian Carlo Menotti. Innvandrere somErich Wolfgang Korngold ogFranz Waxman ble noen avHollywoods store komponister innenfilmmusikk. Komponister somAaron Copland,Samuel Barber,William Schuman ogLeonard Bernstein var ellers blant de ledende fra 1940-årene.

John Cage fikk internasjonal anerkjennelse som komponist og vakte oppsikt med sin bruk av musikalske virkemidler – uten at han kan plasseres i én bestemt musikkhistorisk stil eller sjanger. I 1950-årene ble han fulgt av landsmenn somEarle Brown ogMorton Feldman. Av viktige senere navn kan nevnes modernistenGeorge Crumb,Terry Riley, multimediakomponistenLaurie Anderson ogminimalistenePhilip Glass,Steve Reich ogJohn Adams.

Blant dagens utøvere er fiolinistenHilary Hahn,cellistenYo-Yo Ma og dirigentenMarin Alsop. Disse framfører musikk av både avdøde og nåtidige amerikanske komponister som Jennifer Higdon (født 1962) ogJohn Williams.

Blues oppsto tidlig på 1900-tallet som en form forafrikansk-amerikansk folkemusikk. Den opprinnelige bluesen bygger på et trelinjet vers pårim, der de to første linjene er identiske eller nesten identiske. Teksten rammes inn av den 12-takters formen som er blitt bluesens varemerke.

Bluesformen gir rom for stor melodisk improvisasjon. Både sangere og instrumentalister vektlegger i sitt melodivalg ofte de såkalteblåtonene (litenters, forminsketkvint og litenseptim), noe som kan gi bluesen dens triste (blue) karakter.

• Les mer omblues

Jazzmusikken oppsto i omkring 1915 med utgangspunkt iafrikansk-amerikansk musikk preget av improvisasjon, først og fremstblues ogragtime. Jazz uviklet seg i en rekke retninger i løpet av 1900-tallet, blant annetswing,bebop,cool ogfrijazz.

• Les mer omjazz

Rhythm and blues oppsto som egen sjanger på 1940-tallet, som en syntese mellom blues,country oggospel. Stilen spilte senere en viktig rolle i opprettelsen av rock'n'roll. Musikken var bluesbasert og ble spilt av band. Den vanlige besetningen varpiano,gitar,bass,trommer ogvokal.

• Les mer omrhythm and blues

Country ogbluegrass har hovedsakelig røtter iEuropa, særlig i sanger og danser som britiske og irskeimmigranter brakte med seg.

I begynnelsen var musikken hovedsakelig vokal, men etter hvert ble forskjelligestrengeinstrumenter tatt i bruk, somfele,banjo,mandolin og gitar. Elementer fra andre typer folkemusikk, blant annet blues og gospel, ble også inkorporert.

• Les mer omcountry
• Les mer ombluegrass

Rock, i begynnelsen kalt rock'n'roll, oppsto på midten av 1950-tallet som en syntese mellom rhythm and blues, blues, jazz og country. Rock utviklet seg til en lang rekke former, blant annet:

• sørstatsrock
• progrock
• glamrock
• countryrock
• punk
• new wave
• grunge
• metal
• indie

Soul oppsto mot slutten av 1950-årene, først og fremst blant afrikansk-amerikanske musikere og artister. Den har sitt opphav i blues, rhythm & blues og gospel. Sjangeren fikk etter hvert et mangfoldig og internasjonalt publikum og preges i nyere tid av et bredt spekter musikalske strømninger og artister med ulik bakgrunn.

• Les mer omsoul

Folk-musikken er populærmusikk som bruker stiltrekk og elementer fra eldrefolkemusikk. I 1950 oppsto en såkalt «Folk music revival»-bevegelse i flere land, blant annet USA. Musikken var akustisk, beslektet medvisesang. Den utviklet seg videre i de nest tiårene, blant annet iprotestmusikk.

Begrepetsinger-songwriter kom først og fremst i bruk i nyere amerikansk og britisk populærkultur mot slutten av 1950-tallet, i forbindelse med oppblomstringen av den amerikanske folkbølgen.

• Les mer omfolk
• Les mer omprotestsanger

Salsa vokste fram iNew York på 1960-tallet blant den spansktalende befolkningen, som for det meste var innvandrere fraCuba ogPuerto Rico. Salsa bygger på karibiske sjangere, men er også sterkt påvirket av amerikanskjazz. Salsa har spredd seg til hele Latin-Amerika og mange andre land.

• Les mer omsalsa

Disko dukket opp på midten av 1970-tallet som et undergrunnsfenomen, men ble raskt popularisert, takket være blant annet filmer somSaturday Night Fever.

Inspirert av disko oppsto det mot slutten av 1980-tallet en ny type dansekultur knyttet tilelektronisk musikk i Chicago. Dette ble forløperen tilrave-kulturen som blomstret opp på 1990-tallet i Europa.

• Les mer omdisko

Hiphop-kulturen har sine røtter i bydelenBronx i New York på 1970-tallet. Den vokste fram blant ungdommer på såkalte «block parties» – fester som ble holdt i offentlige parker, basketballbaner, gater eller oppholdsrom, hovedsakelig i bydelens afrikansk-amerikanske nabolag.

Rap er et av elementene i hiphopkulturen. Stilen har røtter i ulike varianter avafrikansk-amerikanske uttrykksformer som signifying,rhythm & blues,soul,jazz og spoken word samt denjamaicanske musikktradisjonen toasting.

• Les mer omhiphop
• Les mer omrap

Begrepetpopmusikk ble tatt i bruk av amerikansk musikkpresse på 1950-tallet som en fellesbetegnelse på all aktuell underholdningsmusikk, for eksempelcountry,rhythm and blues ogrock'n'roll. I løpet av 1960-tallet fikk popmusikk en mer selvstendig og snevrere betydning, og sjangeren ble etter hvert betegnet som en motsetning tilrock. Popmusikk er preget av tilgjengelighet og bred appell. For eksempel har popsanger oftest enkelharmonikk og standardisertform og lengde. Popmusikk er også nært knyttet til ungdoms- og dansekultur.

Amerikansk popmusikk har vært preget av de store popstjernene somMichael Jackson,Madonna,Britney Spears ogBeyoncé, men ogsåboybands og jentegrupper.

• Les mer ompopmusikk

R&B kombinerer elementer frapop,rhythm and blues,soul,gospel,funk,hiphop ogelektronisk musikk. Stilretningen oppsto i dagens form på 1980-tallet, etter å ha sprunget ut av rhythm and blues-tradisjonen, og kjennetegnes ofte av soul-inspirert vokal og et generelt rikt, elektronisk lydbilde. Grensene mellom R&B og pop er ofte utydelige.

• Les mer omR&B