Musikken har spilt en viktig rolle i kinesisk tenkning ogmytologi. Musikkteorien ble tidlig innordnet i det kinesiske verdenssystemet dominert av det mannlige og det kvinnelige prinsipp. De enkelte tonene og instrumentene ble forbundet med farger, planeter, elementer, himmelretninger, årstider og så videre. Alt var del i en harmonisk verdensordning som ikke måtte bringes i ulage.Grunntonenhuang zhong (gule bjelle) ble bestemt på ny for hvertdynasti, og en spesiell stemt bambusfløyte ble oppbevart i instituttet for mål og vekt.

Det kinesiske tonesystemet ble teoretisk utledet av en seriekvinter på bambusfløyter som ga en femtoneskala (tilsvarende F–G–A–C–D). Kunstmusikken har historisk hatt en grunnleggendepentaton karakter bygd på denne skalaen. Samtidig benyttes to «hjelpetoner« (tilsvarende E–H), slik at den komplette sjutoneskalaen intervallmessig svarer til den europeiskedurskalaen.

Musikkinstrumentene ble underShang-dynastiet delt i grupper etter det materialet de var laget av: stein, metall, silke (det vil sistrenger), bambus, tre, skinn, gresskar eller leire. Disse åtte gruppene var ordnet i fire mannlige og fire kvinnelige. Et av de mest karakteristiske instrumentene var munnorgelet,sheng, som opprinnelig var laget av et gresskar med bambuspiper festet rundt. Den kinesiskesiterqin med sju silkestrenger skal ha vært filosofenKonfutses yndlingsinstrument.

Kinesisk musikk kan gjennom arkeologiske og historiske kilder spores 5000 år tilbake. Godt bevarte bronseklokker,bjeller, avstemte L-formede steinplater ogokarinaer fra Shang-dynastiet og siterfragmenter fraZhou-dynastiet er tidlige vitnemål om en rik instrumental musikkpraksis, blant annet knyttet til tempelriter og keiserlige seremonier. I klassiske skrifter om poesi, historie og filosofi fra 500-tallet fvt. omtales folkeviser og -danser, sang og dans ved hoffet, etnisk musikk, militær- og jaktmusikk.

Medbuddhismen komindisk kunst ogmusikk. Utenlandske musikere og dansere ble engasjert i tehusene for å trekke kunder, og ved hoffet fantes musikere fra Kuche,Samarkand,Bukhara ogIndia.

Skriftlige kilder forteller om berømte sangerinner, virtuoser på tromme ogpipa (firestrengetlutt) og etablering avmusikkonservatorier. De eldste bevarte musikkmanuskriptene er fraTang-perioden. Dette er komposisjoner for qin og pipa. En mengde trykte kilder fra 900-tallet og senere omfatter håndbøker i qin-spill og nøyaktige opptegnelser av komposisjoner. Melodiene ble nedtegnet med kinesiske bokstaver som blant annet anga de enkelte tonene, spillemåten (hardt eller bløtt anslag) ogvibrato (det finnes 26 ulike vibratoformer på qin).

FraSong-perioden stammer det kinesiskemusikkteateret som danner grunnlaget forPekingoperaen. Her opptrer menn i alle roller og synger ifalsett, akkompagnert avfløyter,munnorgel og forskjellige slags lutter ogslagverk. Sangerne har utviklet et system av ulike melodier som har tilknytning til spesielle følelser.

IQing-perioden ble det klassiske solorepertoaret for qin og pipa skapt, og virtuose utøvere har komponert stykker helt fram til vår tid. Stilen er enstemmig ellerheterofon, med mange melodisk-rytmiske forsiringer og stor detaljrikdom i framføringen. Andre instrumenter fra denne perioden ererhu, tostrengetfiolin,zheng, en langsiter med 16 strenger ogtverrfløytenxiao. Disse instrumentene settes sammen i forskjelligekammergrupper.

På 1800-tallet ble kineserne kjent med Vestens musikk gjennommisjonærer, og den vestligemilitærmusikken ble meget populær.Harmonium ble innført.

På 1900-tallet forsøkte man å tilpasse det kinesiske tonesystemet til dettempererte vestlige. Man begynte å oppføre Vestens klassikere, og mange kinesere studerte iTyskland,Japan ogUSA. Et musikkonservatorium ble opprettet iShanghai med Xiao Youmei (1884–1940) som leder, og unge musikere som Huang Zi (1904–1938), Nie Er (1912–1935) og Xian Xinghai (1905–1945) forsøkte å skape kinesisk musikk i vestlig stil. Nie ErsDe frivilliges marsj ble i 1949 Kinasnasjonalsang.

Etter revolusjonen i 1949 ble musikken brukt i revolusjonens og samfunnets tjeneste. Det er komponert tallrike sanger til bruk i organisasjoner, tilpropaganda og til offentlige og private formål.Korsang er svært populært. Mye av denne musikken kombinerer kinesisk melodifølelse basert påpentatonikk med vestlig harmonisering ogflerstemmighet. Stor vekt er lagt på folkelig musikk, og man utviklet en egen kollektiv komposisjonspraksis.

Den før-revolusjonære musikken er fortsatt dyrket påTaiwan og iHong Kong, og hoffmusikken er bevart i Japan og Korea.