Danfolket bruker mer enn 30 forskjellige instrumenter; mest vanlig er ulike rasler ogtrommer,spalttrommer,musikkbue, harpelutt og elfenbenshorn. I sangdansen forekommer ofte veksling mellom en eller to forsangere og hele gruppen;flerstemmighet er vanlig. Som i de andre landene i regionen finnes profesjonellegrioter, gjerne med høy sosial status.Pentatonikk (femtoneskala) dominerer i danmusikken, mens guerefolket også benytter halvtoneintervaller i både vokal- og instrumentalmusikk.

Cirka 50 instrumenttyper er kjent blant baulefolket; blant de viktigste er trommer ogbjeller,xylofoner,harpe og harpelutt. Sjutoneskala er vanlig, og en flerstemmighet bygd på parallelleterser (som har mye til felles med europeisk tostemmighet) er utbredt. Senufomusikken er karakterisert vedpentatonikk, rikinstrumentalpolyfoni (særlig i xylofonensembler) og en sangstil som gjennom sitt høye leie, og ofte intense temmeklang, atskiller seg fra stilen blant folkene lenger sør.

Europeisk kunstmusikk er innført gjennom skoleverket.

I byene blir elementer fra lokal og «innvandret» folkemusikk, vestligpopmusikk og profesjonellgriot-sang blandet til regionale urbane stiler. Sjangre med opprinnelse i Elfenbenskysten er zoblazo,zouglou ogcoupé décale. Afrikanske stiler somndombolo, og internasjonale stiler somreggae oghiphop er også populære.

• Elfenbenskysten
• Elfenbenskystens historie
• Musikk i Afrika
• musikk