I både tradisjons- ogpopulærmusikken er dans og musikk knyttet tett sammen. Utover 1900-tallet fikkbachata, en dans- og musikkform som oppsto på landsbygda, stor tilslutning.Merengue, som vokste fram på slutten av 1800-tallet, er en populær sjanger og regnes som den dominikanske nasjonaldansen. Sangtekstene er oftesatiriske med kommentarer til aktuelle hendelser. Merengue oppnådde etter hvert stor popularitet også internasjonalt, og har i dag en sentral plass i den internasjonalelatinamerikanske musikktradisjonen. I tillegg ersalsa og vestlig-influertpop ogrock populært.

I februar arrangeres årlig karneval med parader, gatedans og musikk iSanto Domingo.

Etableringen av et musikkliv etter europeisk mønster begynte med de førstekolonistene. En professorstilling i musikk ved det gamle universitetet Primada de América (1538) hadde som fremste oppgave å utdanne kirkemusikere. Et offentlig musikkliv med komponister som skrev verker for militære og sivile blåseorkestre utviklet seg på 1800-tallet. Arbeid innen orkestre og musikkakademier førte frem til etablering av Det nasjonalesymfoniorkesteret (1941) ogMusikkonservatoriet (1942).

Nasjonalt orienterte komponister som Juan Francisco García (1892–1974) og Rafael Ignacio (1897–1984) komponerte symfonisk musikk med dominikanske rytmer og folkemelodier. Tilsvarende nasjonale trekk finnes ikke i verkene til Enrique Mejía Arredondo (1901–1951), Enrique Marchena (1908–1988) og Manuel Simó (1916–1988). Etableringen av Nasjonalkoret i 1955, med folkesanger, internasjonal kormusikk og sakrale verker på repertoaret, har stimulert interessen for korsang blant komponistene og ført til fremveksten av private kor og skolekor. Et nasjonalarkiv for musikk ble grunnlagt 1968.

• Den dominikanske republikk
• Den dominikanske republikks historie
• latinamerikansk musikk
• musikk