Etterandre verdenskrig hadde Norge stort behov for nye skip, både som erstatning for krigsforlis og for å dekke etterslep ivedlikehold. På 1950-tallet ga også hvalfangstnæringen nye oppdrag til verftet. Det var likevel byggingen av tradisjonelle motorskip for passasjertrafikk og lasteskip som etablerte Moss Verft som et av landets ledende skipsverft.

Etter at Kværner kjøpte verftet i 1962 ble den tekniske kompetansen videreutviklet i samarbeid medKværner iOslo og fagmiljøer vedNTH. Dette la grunnlaget for betydelig teknologiutvikling ved verftet, særlig innen tankkonstruksjoner forkjemikalier og flytende gass (LNG). Utviklingen av skipstypen var et stort teknologisk løft for virksomheten. De store, kuleformede tankene som kunne frakte naturgass nedkjølt til –160 grader, regnes som en av de fremste skipsfartsinnovasjonene i Norge. Over 50 av verftets rundt 200 byggenumre varLNG- eller kjemikalieskip.

Etter 1970 ble oljeindustrien en viktig kunde. Verftet midt i Moss ble gradvis utvidet og hadde da to beddinger for skip på henholdsvis 25 000 og 10 000 dødvekttonn (dwt). Tre kraner med 50tonns løftekapasitet betjente beddingsområdet, og inne i den 4000 kvadratmeter store sveisehallen var det ytterligere to kraner med samme kapasitet.

I 1970 ble verftet også slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger og fikk navnet Moss-Rosenberg Verft. Utviklingsavdelingen ble lagt til Moss, mens byggingen av de største gasstankskipene ble flyttet til Stavanger. Verftet i Moss fortsatte med bygging av mindre gasstankere. I 1972 ble Kværner-Thune Varmeteknikk integrert i Moss-Rosenberg Verft, og i 1975 var virksomheten byens største arbeidsplass med 1068 ansatte.

Spesialiserte gasstank- og kjemikalieskip fra verftet fant fortsatt kunder i begynnelsen av 1980-årene, blant annet med byggingen av flere avanserte kombinasjonstankere for et finskrederi. I 1985 begynte imidlertid varsellampene å blinke for Kværners norske verft. Samme år ble det lønnsomme Moss Verft fusjonert medFredrikstad Mekaniske Verksted, som også var eid av Kværner og hadde økonomiske problemer.

Høsten 1986 var ordrebøkene tomme også i Moss, og 700 arbeidere blepermittert. JernbanefergenØresund ble det siste skipet som ble bygget ved verftet, med et tap på nær 65 millioner kroner. Samme år ble verftet i Moss avviklet etter 116 års drift. Kværner videreførte en begrenset virksomhet på deler av området, hovedsakelig knyttet til underleveranser til industri- og offshorekontrakter i konsernet.