Den første prosessen fant sted i august 1936, daGrigorij Zinovjev,Lev Kamenev, Ivan N. Smirnov og 13 andre ble dømt til døden og straksskutt. Alle unntatt Smirnov erkjente seg skyldige. I den andre prosessen i januar 1937 kom turen tilGeorgij Pjatakov,Karl Radek og 15 andre. Samtlige tilstod og det falt 13 dødsdommer. I den tredje prosessen varNikolaj Bukharin,Aleksej Rykov,Genrikh Jagoda og 18 andre tiltalt. Samtlige unntatt tre ble dømt til døden.

På siden av de egentlige Moskvaprosessene kom prosessen motmarskalkMikhail Tukhatsjevskij og sju generaler, som ifølge et pressekommuniké ble dømt bak lukkede dører på forsommeren 1937. Samtlige tiltalte ble anklaget for å ha stått i ledtog medLev Trotskij, som hadde vært forvist fra Sovjetunionen siden januar 1929. I tillegg ble de beskyldt for å forberedestatskupp i samarbeid med fremmede makter, forsabotasje i industri og landbruk, mord på ledende personer ogspionasje for utenlandske etterretningstjenester.

Andrej Vysjinskij vant verdensry som offentlig anklager i prosessene, framfor alt på grunn av sin aggressive retorikk og de ekstremekonspirasjonene han la fram i rettssalen. Disse bestod av dramatiske, og i virkeligheten oppdiktede, fortellinger om koordinerte antisovjetiske sammensvergelser, som fikk utvikle seg takket være «trotskistenes» globale nettverk, altså under ledelse av Lev Trotskij, og lokale, tilsynelatende sovjetlojale, bedragere. De «skyter og myrder», heter det hos Vysjinskij, som konkluderte sluttprosedyren sin under den første prosessen med at «jeg forlanger at disse gale hunder skal skytes – alle som en!» «Trotskist» ble Moskvaprosessenes hovedanklage og viktigste skjellsord, supplert av «zinovjevist», «bukharinist» og en rekke andre.

I Vysjinskijs prosedyrer veksler beskrivelsen av denne undergravende, antisovjetiske aktiviteten regelmessig med skjønnmalende framstillinger av et lykkelig, fredfullt, hardtarbeidende og velfungerende Sovjetunionen i blomstrende utvikling.

Moskvaprosessene dannet bare de offentlige høydepunkter iden store terroren som i disse årene rammet millioner av mennesker, de fleste av dem aktive kommunister. Under terrorens høydepunkt i 1937–1938 ble rundt 1,4 millioner mennesker dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet». Omkring halvparten av disse ble skutt, og resten dømt til langvarige opphold ifangeleirer.

Utrenskningene hadde katastrofale følger for de væpnede styrker og dermed også for Sovjetunionens forsvarsberedskap. Blant annet regner man at 90 prosent av generalene og 80 prosent av oberstene ble eliminert, og under ett om lag halvparten av hele offiserskorpset.

Kort tid etter Stalins død i 1953 ble avpressingen av falske tilståelser fordømt som maktmisbruk fra politiets side. I siste halvdel av 1980-årene begynte arbeidet med en full revisjon av Moskvaprosessene. I 1988 ble ti av de dømte fra den tredje prosessen rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett, samtidig som det ble kjent at de øvrige dømte fra denne prosessen, unntatt Genrikh Jagoda, tidligere var blittrehabilitert.

• Mordet på Sergej Kirov
• Den store terroren
• Sovjetunionens historie
• GULag
• bolsjeviker
• trotskisme
• stalinisme

• Referat fra prosessen i Moskva 19.–24. august 1936 mot deltagerne i den terroristiske sammensvergelse (Utgitt av Internasjonalt arbeiderforlag i 1936, tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket)

• Knutsen, Paul (red.) (1981).Moskvaprosessene og stalinismen. Oslo: Universitetsforlaget.
• Schlögel, Karl (2008).Terror und Traum: Moskau 1937. Munchen: Carl Hanser Verlag. (Finnes også på engelsk og svensk)