Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

Minnesota

Skrevet av

Faktaboks

Også kjent som

ofte forkortet MN og Minn.

Uttale

minisoutə

Plassering
Plassering
Av.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Minnesota.
Minnesota.
Av.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Karakteristisk gårdsanlegg i den østlige delen av Minnesota.
Karakteristisk gårdsanlegg i den østlige delen av Minnesota.
Av.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Minnesota er endelstat iUSA iMidtvesten, ved øvreMississippi, som grenser i nord tilCanada (Manitoba,Ontario), i øst tilLake Superior ogWisconsin, i sør tilIowa og i vest tilNorth Dakota ogSouth Dakota.

Delstaten blir ofte kaltThe North Star State, «Nordstjernestaten», etter motto i statensvåpenskjold:L'Étoile du Nord, ellerThe Gopher State, ettergopher, en artjordekorn.

Navnet kommer avsiouxminne, «vann», ogsota, «himmelfarget, blått», og sikter da til delstatens mange innsjøer, som på klare dager gjenspeiler himmelens blå farge.

Minnesota har et areal på 225 182 kvadratkilometer (USAs 12. største delstat) og har 5 706 494 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden erSaint Paul.

Natur og klima

Minnesota består av bølgende sletteland, gjennomsnittlig cirka 370 meter over havet, gjennomskåret av mange elver. Høyeste punkt er Eagle Mountain (701 meter over havet) lengst i nordøst. Området danner vannskillet mellomMississippi, som renner sørover ut iMexicogolfen, Great Lakes, som renner ut iAtlanterhavet, ogRed River og Rainy River, som renner nordover og ut iHudson Bay.

Minnesota har et utpregetinnlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer;Minneapolis har −11 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli, mens International Falls lengst i nord har henholdsvis –16 °C og 19 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 500 millimeter i nordvest og 750 millimeter i sørøst.

Befolkning

Minnesota ble først kolonisert avsettlere fraNew England i 1860-årene, senere av tyske, norske og svenske immigranter som kom i stort antall særlig i 1880-årene. Folketallet hadde allerede i 1910 passert to millioner. Veksten har senere avtatt. I perioden 1990–1995 økte folketallet med 5,3 prosent; i perioden 2000–2010 7,8 prosent; i begge periodene noe i underkant av gjennomsnittet for hele USA.

Av innbyggerne regnes 83 prosent som hvite, hvorav 5,8 prosent er spanskættede (hispanic/latino), 7,4 prosent somafroamerikanske og 5,4 prosent som asiater (US Census, 2020). Det bor cirka 50 000urfolk i delstaten, hovedsakeligojibwa.

Omkring 70 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. De største byene erMinneapolis med 429 954 innbyggere og hovedstadenSt. Paul med 311 527 innbyggere (US Census, 2020), som med tilstøtende områder ogBloomington danner et storbyregionen Minneapolis-St. Paul-Bloomington («Twin Cities») med 3 600 618 innbyggere (US Census, 2017).

Minnesota er kjent for sin progressive politikk og har hatt mange fremstående norskættede politikere, som Floyd Bjørnstjerne Olson,Hubert Humphrey ogWalter Mondale. Minnesota sender tosenatorer og åtte representanter tilkongressen.

Næringsliv

Skjønt industrien og servicenæringene for lengst har passert landbruket i produksjonsverdi, er Minnesota fremdeles en viktig jordbruksstat, og er USAs største produsent avsukkerbeter, og en av de største når det gjeldersmør,melk ogtørrmelk,kalkuner,havre ogsukkermais. Andre viktige produkter erlinfrø,mais,hvete,soyabønner,erter ogost. Husdyrholdet er betydelig og omfatterstorfe,svin,kyllinger, kalkuner ogsauer. Delstatens betydning som gruvestat har i senere år avtatt, blant annet på grunn av konkurranse fra utlandet og fordi de høyverdige forekomstene avjernmalm i Mesabi Range har tatt slutt.

Ved siden av møller, slakterier og andre bedrifter innen matvareindustrien er maskin- og metallvarefabrikker, elektroteknisk, kjemisk og grafisk industri og databedrifter viktigst. Et betydelig skogbruk gir råstoff til en stor treforedlingsindustri.

Minnesota stod i 2021 for 1,77 prosent av USAs samledebrutto nasjonalprodukt, noe som var 20. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Minnesota på 2,1 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 3,1 prosent året før og toppnoteringen på 10,8 prosent i mai 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Minnesota byr på rik anledning til jakt, sportsfiske og vintersport, og turisttrafikken er stor. Det finnes en rekke institusjoner for forskning og høyere utdanning, blant annet Mayoklinikken iRochester, Saint Olaf College og Carlton College iNorthfield og statsuniversitetet iMinneapolis.

Historie

De før-europeiske folkegruppene vi kjenner fra området som i dag beskrives som Minnesota hørte tilojibwa- ogdakota-stammene. Førstnevnte, som også har blitt kalt chippewa og anishinaabe, holdt til i nord og øst, mens dakota-stammen, også kaltsioux, holdt til i sør og vest. Minnesota er rikt på amerikansk urfolkshistorie og har offisielt anerkjent en rekke urfolksgrupper. Ved dagbruddet «Pipestone National Monmument» er det gjort arkeologiske funn som forteller om utvinning av en relativ myk rød steintype til bruk ifredspiper.

Franske handelsmenn og misjonærer var de første europeerne som trengte inn i Minnesota, i 1690-årene. Landet øst forMississippi ble avFrankrike avstått tilStorbritannia i 1763 og kom underUSA i 1783, etterden amerikanske uavhengighetskrigen. Landet vest for Mississippi kom under USA i 1803 som en del avLouisiana-kjøpet. Minnesota ble organisert som territorium i 1849 og ble opptatt i unionen som som 32. stat i 1858.

Folketallet, som i 1850 ennå bare var cirka 6000, nådde 780 000 i 1880 og 1 750 000 i 1900. Flere hundre tusen innbyggere er av norsk avstamning, og en stor del av staten ble bygd opp og styrt av nordmenn og svensker. Først i 1908 fikk den en ikke-skandinavisk guvernør, enda tyskerne er den største innvandrede folkegruppen.

VossingenKnute Nelson ble guvernør i 1892 og tre år senere den første skandinaviskættedesenator ikongressen iWashington. ISt. Paul er det reist et monument over ham. Som en anerkjennelse av nordmenns innsats i utviklingen av Minnesota ble rødfurutreetRed Pine –også kjent somNorway Pine – i 1953 lovfestet som delstatens symboltre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Skrevet av:
Artikkelen inneholder tekst fra:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (2005-2007); Kristiansen, Steinar:Minnesota iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Minnesota

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig forDelstater og områder i USA

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp