Melanie Klein
Faktaboks
- Født
- 30. mars 1882
- Død
- 22. september 1960

Melanie Klein var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev avSigmund Freud og pioner innenutviklingspsykologi ogobjektrelasjonsteori.
Biografi
Melanie Klein ble født Melanie Reizes iWien i en jødisk familie. Hun forlovet seg som syttenåring med Arthur Klein, en kjemisk ingeniør fraZürich. Samtidig sluttet hun å studere. Hennes unge år var preget av flere depresjoner og et ulykkelig ekteskap. På grunn av dette begynte hun i analyse hosSandor Ferenczi i 1912, senere også hosKarl Abraham. Ekteskapet med Arthur Klein tok slutt i 1924.
Forhold til psykoanalysen
I 1914 leste Melanie KleinSigmund Freuds bokDrømmetydning. Kort etter oppfordretFerenczi henne til å begynne med barneanalyse, noe hun testet ut på sine egne barn. Hennes første publikasjon, som var grunnlaget for medlemskapet i Det Ungarske Psykoanalytiske Selskap, ble publisert i 1919 og baserer seg på analysen av sønnen Erich.
Klein møtteKarl Abraham på en kongress iHaag i 1920. Han overtalte henne til å flytte tilBerlin, det beste senteret for psykoanalyse etter Wien. I Berlin tok hun flere pasienter. Freud analyserte som kjent drømmer og frie assosiasjoner, et repertoar Klein utvidet ved å også analysere hvordan de unge pasientene hennes lekte. Oppfinnelsen avleketerapi var ett av Kleins største bidrag til psykoanalysen.
En annen av hennes mentorer,Ernest Jones, inviterte henne tilLondon for at hun skulle analysere barna hans. Hun flyttet dit i 1926 og ble der resten av livet.
Objektrelasjonsteori
Etter at Melanie Kleins sønn Hans’ døde i 1934, trakk hun seg tilbake og begynte å jobbe med en teori som på flere punkter avvek fra Freuds. Teoriene til Freud forutsatte at mennesket besto avinstinkter som kom til uttrykk uavhengig av hvem de ble rettet mot. Klein mente at i stedet for instinkter, består psyken avinternaliserte kjærlighets- eller hatsrelasjoner med/mot andre mennesker.
I korte trekk mente Klein at en baby ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Enten tenker den på moren som snill eller som slem. Dette kalte Klein denparanoid-schizoide posisjonen. Først senere i utviklingen kan babyen forene disse to sidene av moren, og forstå at et menneske både kan ha gode og dårlige sider. Da vil barnet, ifølge Klein, gå inn i dendepressive posisjonen (som består av vekslende tilstander avmani, depresjon ogparanoia), og er forbundet med et mer nyansert morsbilde. PsykoanalytikerenDonald W. Winnicott mente at ideen om den depressive posisjonen var like viktig for psykoanalysen som Freuds begrepødipuskomplekset.
Kontroversielle Diskusjoner
Under krigen flyttet Klein tilSkottland. Hun kom tilbake til London i 1941 og begynte umiddelbart en teoretisk krig medAnna Freud, som hadde flyttet fra Wien til London på grunn av nazismens fremvekst. Uenighetene kom til uttrykk under forumet «Kontroversielle Diskusjoner», et arrangement mellom 1943 og 1944 der begge sidene av konflikten bebreidet hverandre for å ha misforstått de psykoanalytiske grunnproblemene.
Konflikten endte i et forlik, der tre grupper (kleinianere, de som sympatiserte med Anna Freud og «middelgruppen»), fikk jobbe som analytikere under samme tak ved Det Britiske Psykoanalytiske Selskap, veiledet av sine respektive overbevisninger.
Melanie Kleins døde av kreft 78 år gammel.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Klein, M. (1975).The Writings of Melanie Klein, Vols. 1-4. London: Hogarth.
- Grosskurth, Phyllis (1986).Melanie Klein: Her World and Her Work. Alfred A. Knopf, Inc.
- Segal, H. (1980).Melanie Klein. New York: The Viking Press.
- Sayers, Janet. (1991).Mothers of Psychoanalysis, W. W. Norton & Company, New York.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.