Den forskningen som Max Planck i ettertid er mest kjent for er hans arbeider innenvarmestråling. Et av de problemene som opptok mange fysikere, inkludert Max Planck, på slutten av 1800-tallet var å forstå slikelektromagnetisk stråling fra objekter som holder høy temperatur. Allerede på slutten av 1700-tallet hadde man nemlig oppdaget at dersom man satte ulikefaststoff i en ovn ved høy temperatur, ville de avgi et karakteristisk rødoransjelys. Fargen på lyset forandret seg med temperaturen, men var ofte uavhengig av objektets kjemiske sammensetning og form. Denne varmestrålingen fascinerte en rekke av datidens forskere, men man manglet teknikker for å måle den presist. På midten av 1800-tallet blespektroskopiske teknikker utviklet av blant andreGustav Robert Kirchhoff, og man fant at mensgasser sender elektromagnetiske spektra bestående av enkeltlinjer, såkaltelinjespektra, så ville glødende faststoff sende ut kontinuerligeelektromagnetiske spektra.

På slutten av 1800-tallet prøvde fysikere å forklare dette kontinuerlige elektromagnetiske spekteret fra glødende objekt ved å benytte datidens moderne fysikk – det vi dag kallerklassisk fysikk – nemligtermodynamikk ogMaxwells ligninger.Wilhelm Wien fant en formel som kunne forklare deler avspekteret til den utsendte varmestrålingen, og hans undersøkelser ledet i 1893 til det man i dag kallerWiens forskyvningslov.

Noen år senere ble det gjort en rekke viktige presisjonsmålinger av utstråltenergi som funksjon avbølgelengde av eksperimentalfysikere ved Physikalisch Technissche Reichsanstalt i Berlin. Dette viste at klassisk fysikk man allerede kjente til tilsynelatende kunne forklare hva som skjedde ved lave og høye bølgelengder, men ikke så godt for bølgelengder innimellom.

Max Planck, som også holdt til i Berlin, fikk førstehånds kjennskap til disse eksperimentelle resultatene, og satte seg som mål å prøve å forstå dem. I 1900 fant han at man, for å kunne modellere hvordan varmestrålingen fra et objekt varierer med utsendt bølgelengde, må anta at objektet består av småresonatorer, og at disse gjør kvantiserte hopp i energi når det sendes ut elektromagnetisk stråling. Strålingen blir altså ikke sendt ut kontinuerlig, men i små mengder kaltkvanter, og disse har en energi som er lik frekvensen multiplisert med en konstant som nå kallesplanckkonstanten. Denne oppdagelsen kom etter hvert til å revolusjonere fysikken, og var starten på utviklingen av det vi i dag kallerkvantefysikk.

Max Planck publiserte en bok om termodynamikk («Thermodynamik») i 1897 og en bok om varmestråling («Theorie der Wärmestrahlung») i 1906. Etter sin viktige oppdagelse i 1900 fortsatte Planck å jobbe med ulike problemstillinger innen termodynamikk,optikk ogfysikalsk kjemi. Han var også blant de første til å vise viktigheten avEinsteinsspesielle relativitetsteori, og publiserte artikler der han videreutviklet Einsteins arbeid på dette feltet. Utover 1900-tallet jobbet Planck også med en rekke filosofiske ogerkjennelsesteoretiske problemstillinger.

Max Planck ble født iKiel iTyskland i 1858. Da han var ni år fikk hans far en stilling som jussprofessor ved Universitetet iMünchen, og Planck flyttet sammen med familien for å gå på skole der. Etterhvert ble han uteksaminert fra Maximilian Gymnaset i byen. Han hadde en stor interesse formusikk og var en flink pianist, men valgte å studere fysikk ved Universitetet i München fra 1874. Han studerte også ett år iBerlin hosGustav Robert Kirchhoff ogHermann Helmholtz.

I 1879 disputerte han med avhandlingen «Über den zweiten Hauptsatz der mechanischen Wärmetheorie» («Om den andre hovedsatsen i termodynamikk»), og i 1880 forsvarte han sin habilitetsavhandling ved navn «Gleichgewichtszustände isotroper Körper in verschiedenen Temperaturen» («Likevektstilstanden til isotrope legemer ved ulike temperaturer»). Han fikk etter hvert stilling somdosent i München fra 1880 til 1885, der han arbeidet videre med studier aventropi og andre termodynamiske konsepter. Disse studiene fortsatte da han ble ansatt somprofessor ved UniversitätKiel i 1885, og senere Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin i 1889. Han forble i Berlin i resten av sin karriere. Han var også president for Kaiser Wilhelm Gesellschaft frem til 1937, som i dag kallesMax-Planck-Gesellschaft (MPG) og er en organisasjon for forskning som driver en rekke store forskningsinstitutter, hovedsakelig i Tyskland.

Max Planck giftet seg to ganger. Først med Marie Merck i 1887; de fikk fire barn sammen. Hun døde i 1909, og Planck giftet seg senere med Marga von Hösslin som han fikk et barn sammen med. To av hans døtre døde i forbindelse med fødsler, og en av hans sønner døde i kamp underførste verdenskrig. Hans yngste sønn ble henrettet i 1945 for sin rolle i et attentatforsøk på Hitler i 1944. Max Planck døde i 1947, 89 år gammel.

• fysikk
• kvantefysikk

• Nobelstiftelsens nettsider om Max Planck