Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

Makedonias eldre historie

Skrevet av

Aleksander den store

Det gamle Makedonia på Aleksander den stores tid. Aleksanders hærtog i Asia og Egypt er inntegnet med rødt.

Av/Store norske leksikon ※.
Vergina
Et av gravkamrene iVergina som man tror kan tilhøre Filip 2 av Makedonia.
Av.
Lisens:CC BY SA 2.0

Makedonia var et kongerike som ble grunnlagt på 600-talletfvt. Riket ble kraftig utvidet på 300-tallet fvt. under kongeneFilip 2 ogAlexander den store. På 200- og 100-tallet fvt. fulgte en rekke kriger motRomerriket, og i 168 fvt. ble riket oppløst og delt opp. I 148evt. ble Makedonia en romersk provins, og i 395 ble landet en del avdet bysantinske (østromerske) rike.

Faktaboks

Også kjent som

oldtidens Makedonia, antikkens Makedonia

I dag er det historiske Makedonia delt mellomrepublikken Nord-Makedonia, provinsenMakedonia i Nord-Hellas ogBlagoevgrad-provinsen iBulgaria.

Forhistorie

Ioldtiden var Makedonia bebodd av et folk som var nært beslektet medgrekerne, men av grekerne ble de likevel betraktet sombarbarer. De snakket et språk som var nær i slekt medgresk, men kulturnivået var lavt. Siden det ikke fantes historiske forfattere i Makedonia og landet ikke for alvor ble interessant for grekerne før på 300-tallet fvt., er det mye i deres tidlige historie som er ukjent for oss.

Kongeriket Makedonia var grunnlagt på 600-tallet fvt. Jorden ble dels eid av et sterktaristokrati og dels av frie bønder. Det var få byer, viktigst kanskje den gamle residensbyen Aigai som antagelig er identisk med det moderneVergina; de makedonske kongene ble gravlagt der. Handel og håndverk ser ut til å ha vært lite utviklet. Greske kolonier anlagt på Makedonias kyster i koloniseringstiden eksporterte makedonsktømmer,bek ogtjære til den øvrige greske verden. Rike gullforekomster fikk etter hvert betydning for rikets økonomi.

Makedonia støttetperserne i angrepet på grekerne i årene 481–479, underperserkrigene. På 400-tallet ble landet nærmere knyttet til grekerne kulturelt. Makedonia var etvalgkongedømme, der kongen ble valgt av hæren, noe som åpnet for stadige tronstridigheter.

Filip 2

Khaironeia-løven
VedKhaironeia seiretFilip av Makedonia i 338 fvt. over de forente thebanere og athenere. Et monument med en kolossal løve ble reist på valplassen til minne om de falne. Det ble ødelagt i frihetskrigen rundt 1820, gjenreist i 1902–1903.
Av.
Lisens:CC BY SA 3.0

Fra å være et ubetydelig land i den greske verdens ytterkant ble Makedonia underFilip 2, som var konge i perioden 359–336, en maktfaktor av første rang. Han omorganiserte hæren og skapte en profesjonell armé, og innførte en ny slagformasjon med tungt bevæpnet fotfolk i midten utstyrt med lange lanser (sarissai) og rytteri på fløyene; dette var den mest effektive hæroppstilling verden inntil da hadde sett.

Etter kamper med andre tronpretendenter, vestmakedonskefyrster ogtrakere i nord og øst, utvidet Filip riket til å omfatte hele nordkysten avEgeerhavet, inkludert halvøyaKhalkidiki, med det som fantes der av greske kolonibyer og deres innland. Samtidig lot han riket ekspandere sydover, la under segThessalia og blandet seg i innbyrdeskonfliktene mellom statene i Hellas. Etter angrepet påByzantion i 340 lyktes det endeligDemosthenes iAthen å danne en «frihetsliga» rettet mot Makedonias ekspansjon. Det avgjørende slaget stod vedKhaironeia iBoiotia i 338, der en gresk hær tapte for makedonske stridsstyrker. Dermed var de greskebystatene, med unntak avSparta, underlagt Makedonia.

Filips plan var hele tiden å gå til angrep påPerserriket og å ha grekerne med seg i oppgjøret med arvefienden. Etter Filips død ble denne oppgaven utført av hans sønnAleksander den store, og Makedonia var en kort tid det mektigste riket i den antikke verden.

Alexander den store

Det gamle Makedonia forbindes i stor grad med Aleksander den store, som var konge fra 336 fvt. til sin død i 323 fvt. Portrettbyste fra 441 iNy Carlsberg Glyptotek, København.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Under sin regjeringstid utvidet Aleksander riket kraftig både sørover og østover, tilIndia ogPersia.

Det persiske felttog

Aleksandermosaikken
Aleksander den store til hest, detalj fra Aleksandermosaikken
Av/Museo Archeologico Nazionale di Napoli.

Aleksander tok straks opp et prosjekt som både grekere og makedonere hadde hatt planer og drømmer om tidligere: en invasjon av detpersiske rike. På et møte iKorinth lot han grekerne offisielt utpeke seg som leder. Våren 334 fvt. krysset Aleksander Hellesponten (nåDardanellene) med en hær på om lag 40 000 mann, der mindre enn halvparten var makedonere og kanskje en fjerdepart grekere. I slaget vedGranikos (mai 334) slo han perserkongens lilleasiatiskesatraper og hadde dermed kontrollen over det vestligeLilleasia.

Aleksander fortsatte så østover i Lilleasia, først langs kysten, blant annet for å avskjære persiske forbindelser med misnøyde grekere i hjemlandet, og deretter opp i landet. IFrygias hovedstadGordion sier tradisjonen at han løste «den gordiske knute» med sverdet. GjennomTaurusfjellene kom hæren så ned iKilikia, hvor storkongen selv,Dareios Kodomannos, ventet med sin kjempehær.

Slaget vedIssos (høsten 333) ble en stor seier for Aleksander, som utnyttet rytteriets hurtighet og infanteriets tyngde til fulle. Kongen flyktet, og hans mor, hustru og døtre ble tatt til fange. Aleksander avslo likevel et fredstilbud som gav ham alt land vest forEufrat, noe som tyder på at han nå så hele riket som et mulig bytte.

Aleksander rykket først sørover langsSyrias kyst, hvor defønikiske byene stort sett overgav seg i håp om å redde sin handel. Han hadde bare vansker med byenTyros, der byen etter lang beleiring ble stormet. Aleksander underla seg såPalestina ogEgypt, der mange så ham som en befrier fra persernes åk.

I år 331 dro Aleksander fra Egypt motBabylonia, der han på nytt slo perserne i et stort slag vedGaugamela (oktober 331). Aleksander inntok de persiske hovedbyene etter tur:Babylon,Susa,Persepolis ogEkbatana. Han fikk nå hånd om alle rikets rikdommer, tok selv tittelen konge(basileus) og kunne dermed definere all motstand som opprør.

Orientaliseringen av herskerrollen, sammen med Aleksanders sans for å bruke persere på alle nivåer, førte til flere blodige kuppforsøk i de følgende årene fra krefter som både av ideologiske og økonomiske grunner ønsket et klart skille mellom erobrere og erobrede. Dette skjedde samtidig med at Aleksander utvidet sin kontroll over de østlige områdene i perserriket. Erobringen avBaktria ogSogdiana ble ikke fullført før i år 327, med Aleksanders giftermål med den baktriske prinsessenRoxane.

India

Mellom 327 og 325 fvt. la Aleksander under seg områder i India østover motHydaspes ogIndus, mye gjennom en splitt- og hersk-taktikk, men kong Poros iPunjab måtte han beseire i et farlig slag. Men ved Indus, som var perserrikets gamle østgrense, nektet soldatene å følge ham videre mot øst. Han gikk da ned mot kysten, og sendte en del av hæren under admiralNearkhos sjøveien tilEufrats munning, mens han selv førte hoveddelen under store lidelser gjennomBaluchistans ørkener tilbake til Babylon (i år 324).

Aleksander hadde måttet gi opp sine planer om å fortsette østover tilGanges, men nå tenkte han på et tog motArabia. I første omgang konsentrerte han seg om å styrke rikets organisasjon, utrenske stattholdere som ikke holdt mål, og finne en avveining mellom gresk-makedonske og østlige elementer. Selv giftet han seg nå med en avDareios' døtre.

Han døde 33 år gammel i Babylon (i år 323), og liket hans ble ført tilAlexandria iEgypt.

Antigonidenes dynasti

Kassandros og Olympias
Aleksander den stores mor, Olympias, utfordretKassandros' makt ved å drepe kong Filip III, Aleksanders halvbror og mange andre. Kassandros forfulgte henne, knuste hennes hær og dømte henne til døden i 316 fvt.

Etter Aleksanders død i 323 fvt. falt hans erobringsrike fra hverandre, og Makedonia kom igjen til å bestå av sitt gamle kjerneland, samtThessalia og deler avHellas. Makedonia ble først styrt av Alexandersstattholder i Makedonia,Antipater, og siden av hans sønnKassander. Etter dette etablerteantigonidene et kongedømme som varte fram tilromernes erobring i 168 fvt.

Makedonia hadde et mer enhetlig preg og var mindre dominert av herskerkultus enn de øvrigehellenistiske stater. Hæren var fremdeles slagkraftig og gjorde at Makedonia kom til å spille en større rolle ihellenistisk tid enn landets beskjedne størrelse skulle tilsi.

Krig med romerne

Gresk mynt med Filip 5.
Filip 5 (221–179) førte krig mot romerne fra 200 fvt.
Av/ArchaiOptix.
Lisens:CC BY SA 4.0

Etter langvarige kriger opplevde landet en fredsperiode underAntigonos Gonatas midt på 200-tallet. DaFilip 5 (221–179) i 215 inngikk en allianse medHannibal, ble landet dratt inn iromernes interessesfære. Den fordelaktige fredsslutningen etter første makedonske krig, i perioden 215–205, forledet Filip til å føre en aggressiv politikk mot romernes allierte i Øst-Middelhavet. Den andre makedonske krig, i perioden 200–197, ble avsluttet med romernes avgjørende seier ved Kynoskefalai i 197. Filip måtte gi fra seg landområder utenom Makedonia og utlevere flåten.

Filips etterfølgerPersevs arvet farens antiromerske holdning og samarbeidet med romernes fiender i Hellas. Dette førte til den tredje makedonske krig i årene 171–167. Persevs led et nytt nederlag mot romerne i 168, og kongeriket ble oppløst og oppdelt i fire mindre stater. Makedonia ble romersk provins i 148, og i 395 evt. ble landet en del avdet østromerske rike.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Steen, Tone; Østby, Erik; Mæhle, Ingvar Brandvik:Makedonias eldre historie iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Makedonias_eldre_historie

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forHellenismen

Ingvar Brandvik Mæhle
Førsteamanuensis i antikkens historie, Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp