Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

Lombardia

Skrevet av

Faktaboks

Uttale

lombardia

Fra Mantova, en by som ligger på Po-sletta i det sør-østlige Lombardia.

.
Lisens:CC BY 3.0
Tirano er en by i Valtellina-dalen, helt nord i Lombardia, ikke langt fra den sveitsiske grensen.
.
Lisens:CC BY 3.0

Lombardia er en region i det nordligeItalia som grenser i nord motSveits, i sør mot regionenEmilia-Romagna, i øst motTrentino-Alto Adige ogVeneto, og i vest motPiemonte.

Regionen omfatter de elleve provinseneBergamo,Brescia,Como,Cremona, Lecco, Lodi,Mantova,Monza e Brianza, Pavia,Sondrio og Varese, i tillegg tilStorbyområdet Milano. Regionen strekker seg over et område på 23 864 km2, har 10 072 498 innbyggere (2019) og er Italias mest folkerike region. Hovedstad og største by erMilano.

Lombardia omfatter området mellomAlpene og midtre del av elvenPo. Naturgeografisk består landskapet av tre hovedområder: Alpene, For-Alpene og den fruktbareste delen avPosletta. Alpene når opp i 3500–4000 meter over havet. Høyest er Pizzo Bernina (4049 meter over havet) i Alpi Retiche (Rätiske alper). For-Alpene er lavere, vanligvis 2000–2500 meter over havet. Mellom Alpene og Posletta ligger De norditalienske sjøer: (fra vest til øst)Lago Maggiore (212 km2),Lago di Como (146 km2), Lago d'Iseo (62 km2) ogLago di Garda (370 km2), alle oppdemt av store morener. Fra Alpene kommer en rekke elver som alle renner ut iPo, blant annetTicino (248 km),Adda (313 km) ogOglio (280 km).

Lombardia har et kontinentalt klima med kalde vintrer og varme somrer på slettelandet. Middeltemperatur i Milano er 1 °C i kaldeste måned (januar) og 23 °C i varmeste måned (juli). Bortsett fra i noen få milde distrikter, som områdene rundtLago di Garda og de andre sjøene, er vintertemperaturene for lave til at det kan dyrkes ømtålige vekster som oliven og sitrusfrukter. Nedbøren varierer stort sett etter høyde over havet, fra 600 mm i lavlandet til nærmere 2000 mm i fjellene.

Med sitt gunstige klima og sin fruktbare jord er Lombardia et av Italias rikeste jordbruksområder og har en betydelig produksjon av hvete, mais, ris, fôrvekster, frukt, silke (morbærtrær) samt melk og andre husdyrprodukter. Silkeindustri, bomullsindustri og i senere tid mekanisk og kjemisk industri er i stor grad basert på de betydelige vannkraftressursene og har bidratt til å gjøre Lombardia til et av Italias viktigste industriområder, med Milano som sentrum. Det foregår stor produksjon av naturgass i sørlige deler. Regionen har et omfattende vei- og jernbanenett, med Milano som det viktigste knutepunktet.

Det er tre store lufthavner i Lombardia:Milano-Malpensa, Milano-Linate og Bergamo-Orio al Serio.

Lombardia ble i oldtiden ansett for å ligge utenfor Italia, og da det var blitt erobret av romerne, hørte det til provinsenGallia Cisalpina. EtterRomerrikets fall hersket ostrogoterne og fra 568 langobardene, som Lombardia har sitt navn etter. I middelalderen vokste det opp flere selvstendige bystater, blant annet Milano og Mantova.

På 1400-tallet kom den østlige delen av Lombardia under Venezia, mens den nordlige kom underSpania 1535 og underØsterrike 1714. Fra 1797 hørte hele Lombardia tilFrankrike, fra 1814 til Østerrike, og 1859 ble det en del av kongeriket Italia.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Artikkelen inneholder tekst fra:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (2005-2007); Lima, Geir:Lombardia iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Lombardia

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forRegioner og provinser i Italia

Sergio Sabbatini
Førstelektor i italiensk, Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp