Livsfrisen
Livsfrisen erEdvard Munchs betegnelse for en serie av bilder som skulle «skildre det moderne sjeleliv», og som han betraktet som sitt hovedverk ved siden avAuladekorasjonene.Livsfrisen står med sine ikoniske og eksistensielle bilder fra menneskets sjelelige liv i tydelig motsetning tilrealismen, som hadde en dominerende posisjon i norsk og europeisk kunst i 1880-årene. Ambisjonen om å nå inn til de kreftene som befinner seg under verdens synlige overflate, knytterLivsfrisensbilder tilsymbolismen.
Livsfrisens temaer
Første gang Munch stilte ut samlet mange av de bildene som er blitt kjent somLivsfrisen, var i forbindelse medSezession-utstillingen i Berlin i 1902. Der presenterte han 22 bilder på fire vegger under tittelenFremstilling av en rekke livs-bilder. Serien var delt i fire grupper:
- Kjærlighetens kime
- Kjærligheten som blomstrer og forgår
- Livsangst
- Død
Titlene viser de tre temaene som preger livsfrisen: kjærlighet, angst og død.
Ideen til en slik serie kom langt tidligere, og Munch hevdet selv i det lille heftet «Livs-frisen» fra 1918 at utgangspunktet tilLivsfrisener å finne i litterære utkast og tegninger han laget mot slutten av 1880-årene. Det gjelder da særlig det som blir kalt Munchs «kunstneriske manifest», St. Cloud-manifestet, som Munch selv har datert til St. Cloud 1889. Her kom Munch med følgende programerklæring:
«Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.»
Sitatet knytter Munch tilsymbolismen. Den trivielle hverdagen er ikke lenger interessant («folk som læser og kvinner som strikker»). I stedet skal kunsten ta menneskelivets store temaer opp til behandling.
Kjærlighetsserien
Første gang han stilte ut sine bilder i en tematisk billedfrise, var i Berlin i desember 1893, da han viste seks bilder under vignettenStudie til en serie: Kjærligheten. Her presenterte han bildene
- Sommernattsdrøm –i dag også kjent somStemmen
- Kyss
- Madonna
- Kjærlighet og smerte –i dag bedre kjent somVampyr
- Sjalusi – senere kaltMelankoli
- Fortvilelse – i dag kjent somSkrik
Serien viste kjærlighetens oppvåkning, dens konsolidering i kysset og dens oppløsning gjennom sjalusien, som endte i fortvilelse.
Neste gang Munch stilte ut kjærlighetsserien, var i Stockholm i 1894. Da hadde serien blitt utvidet til 15 bilder. Året etter ble serien stilt ut både i Berlin og iKristiania (Oslo). Serien var utvidet med bilder som
- Stjernenatt (1893)
- Angst(1893–1894)
- Aften på Karl Johan (1894)
- Metabolisme (1894–1895)
Metabilisme fra 1898–1899 kan ses som en parafrase over Adam og Eva i skapelsen.
Vampyr ble til i 1893 i Berlin.Motivet, som først ble kaltKjærlighet og smerte, regnes som et av høydepunktene i Munchs kunstnerskap.Vampyr finnes i flere utgaver – både som malerier, tegninger og trykk. Denne er fra 1895.
Under tittelenStudie til en serie: Kjærlighetenpresenterte Munch bilder somKyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Kysser fra 1897.
Aften på Karl Johan fra 1892 er et symbolistisk verk der de som er avbildet viser sorg og angst.
Stemmen, først kaltSommernatt, finnes i flere versjoner. Denne er fra 1896. Motivet var en del av kjærlighetsserien iLivsfrisen.
Melankoli fra 1892 ble utstilt i Verein Berliner-Künstler. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen.
Dødstematikken
Da frisen var stilt ut i Berlin i 1902, hadde dødstematikken kommet til. Nå var et tidlig motiv somDet syke barn (1885–1886) inkludert i frisen, sammen medVed dødssengen (1895) ogDøden i sykeværelset (1893). I årene framover endret Munch stadig på hvilke bilder som han knyttet tilLivsfrisen, og dødstematikken skulle bli stadig mer framtredende. Dette gjør også atLivsfrisen har blitt oppfattet like mye som en dødsfrise som en hyllest til livet.
Det syke barn tolkes gjerne som et minnebilde, hvor Munch har fremstilt minnet om sin søster Sophies død. Hun døde av tuberkulose i 1877. Bildet regnes som hans brudd med naturalismen.
Døden i sykeværelsetknytter seg til Munchs erindring om søsteren Sophies død i 1877, og inngår iLivsfrisen. Det finnes i flere versjoner, denne fra 1893.
Dekorativ billedfrise
Kvinnen i tre stadier fra 1894 er kalt en slags sammenfatning av Munchs ambivalente syn på kvinnen. Ibsen var opptatt av bildet, og Munch mente Ibsen var inspirert av det da han skrev om de tre kvinnene iNår vi døde vågner.
Munch ønsket lenge å få installertLivsfrisensom en permanent dekorativ billedfrise i flere tilpassede rom. Men da ideen lot til å være vanskelig å realisere, lot Munch flere bilder fra serien bli solgt ut enkeltvis. Det gjorde også at Munch malte opp nye versjoner av serien når han skulle stille den ut igjen senere. Da Munch stilte utLivsfrisenhos Blomqvist kunsthandel i Oslo i 1918, hadde han laget nye versjoner av flere av sine kjente motiver, deriblantSkrik ogAske.
Livsfrisens bilder er ikke ensartede, verken i størrelse eller malerisk behandling. Munch kommenterte selv at det uensartede ved bildene var seriens styrke, og at det gjorde at den minnet om en symfoni. Likevel er det noen likheter som binder mange av bildene i frisen sammen, som sommernattstemningen, den vannrette kystlinjen og de loddrette trestammene. Flere av disse bildene ble til om somrene iÅsgårdstrand.
BlantLivsfrisens bilder er:
- Stemmen (ellerSommernatt)
- Kyss
- Madonna
- Aske
- Vampyr
- Livets dans
- To mennesker (ellerDe ensomme)
- Sjalusi
- Kvinnen i tre stadier
- Aften (ellerMelankoli, også kaltDen gule båten)
- Angst
- Aften på Karl Johan
- Skrik
- Ved dødssengen
- Døden i sykeværelset
- Det syke barn
- Likvognen på Leipziger Platz
- Metabolisme
Mange av motivene forekommer i flere variasjoner, de fleste også igrafikk.
Munch malte 11 versjoner av dette motivet. Denne versjonen av Sjalusi er fra 1907.
Symbolistene hevdet at kunstens fremste mål var å uttrykke ideene og forestillingene bak den synlige verden.Angst er et slikt symbolistisk idémaleri fra 1894
To mennesker har undertittelenDe ensomme. Dette er en versjon fra 1905 av et motiv fra 1894 som inngikk i serienKjærligheten.
«Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop», skrev Munch på en litografisk versjon av motivet. Det er en pessimistisk fremstilling av kjærligheten.
Livets dans fra 1899-1900 er et av de symbolistiske bildene iLivsfrisen. Bildet forteller en historie om kvinnens ulike stadier i livet, den unge i hvitt, den dansende i rødt og den eldre, bleke i sort til høyre.
_(1905).jpg%23%2fmedia%2fFile%3aEdvard_Munch_-_Two_Human_Beings_(The_Lonely_Ones)_(1905).jpg){kind=link}
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Eggum, Arne:Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990, isbn 82-7201-164-6
- Grøgaard, Stian:Edvard Munch. Et utsatt liv. Oslo og Trondheim: Akademika forlag, 2013. Kap. II: "Livsfrisen. Ikonografi og manér". isbn 978-82-321-0253-2
- Lerheim, Karen & Gunnar Sørensen, red.:Edvard Munchs livsfrise : en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002, isbn 82-90128-42-8
- MM N 63, Munchmuseet. Datert 1929. Notat.
- MM N 46, Munchmuseet. Datert 1930–1934. Notat.
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forNorsk bildende kunst fra 1800–1945
