Lilletinget var et populært navn på detlandsmøtet av utsendinger forarbeiderforeningene (Thranebevegelsen) som ble holdt i Oslo i 1851. Møtet ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under pågåendestortingssesjon.

79 representanter hadde stemmerett, sentralstyret hadde ikke adgang til å stemme og bare delvis adgang til forhandlingene.Marcus Thrane satt i sentralstyret og fikk således liten innflytelse på forhandlingene på Lilletinget. Endeputasjon fra landsmøtet ble ikke mottatt avStortinget, men henvist til en særkomité. Da spørsmålet kom opp om en nyadresse til Stortinget, gikk omtrent halvdelen av forsamlingen inn for at innholdet måtte bære etrevolusjonært preg, men noen alvorlige planer om opprør ser ikke ut til å ha vært fremme.

Myndighetene så på Lilletinget med stor engstelse og lot nedsette enundersøkelseskommisjon med dømmende myndighet. Denne kommisjon dømte så 133 mann, blant dem Marcus Thrane og de andre lederne, til fengselsstraffer. Saken kom opp forHøyesterett i 1855, da i alt 117 ble dømt; Thrane fikk 4 års fengsel.