Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Sandvika
- Fylke
- Trøndelag
- Innbyggertall
- 1 301 (2024)
- Landareal
- 2 630 km²
- Høyeste fjell
- Hestkjøltoppen, Mealhkoe (1390 moh.)
- Innbyggernavn
- libygg
- Målform
- nøytral
- Kommunenummer
- 5042

Kommunevåpen

Beliggenhetskart for Lierne kommune i Trøndelag fylke.
Natur

Lierne. Gårdsbruk ved innsjøen Lenglingen. Fra Estil i Mebygda, Sørli. Blåfjellet i vest.
Berggrunnen er mestgneis oggranitt i sør, hvor man finner de høyeste fjellene, Hestkjøltoppen (1390 meter over havet) i øst og Blåfjellhatten og Goegkemesspielte (henholdsvis 1332 og 1333 meter over havet) i sør. I nord består berggrunnen avglimmerskifer, og bare få høyder er over 1000 meter. Arealet består for en stor del avskog ogmyrer, fjellvidder og en rekke storeferskvann. Over halvparten av kommunens areal ligger mer enn 600 meter over havet. Omkring 25 prosent av arealet er jordbruksareal og produktiv skog.
I den sørlige del har vassdragene med innsjøeneLenglingen ogRengen avløp til Sverige (Indalsälven), mensSanddølavassdraget med innsjøeneSandsjøen ogLaksjøen renner ut iNamsen. I nord rennerTunnsjøelva fraTunnsjøen til Namsen, mensLimingen har naturlig avløp gjennomLinvasselva til Sverige (Ångermanälven).
Store arealer ble i 2004 vernet i henholdsvisLierne nasjonalpark ogBlåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Bosetning
Folketall
tidspunkt | |
---|---|
1951 | 1906 |
1952 | 1944 |
1953 | 1976 |
1954 | 2012 |
1955 | 2007 |
1956 | 2023 |
1957 | 2002 |
1958 | 1999 |
1959 | 1976 |
1960 | 2018 |
1961 | 2101 |
1962 | 2107 |
1963 | 2088 |
1964 | 2045 |
1965 | 2005 |
1966 | 2001 |
1967 | 1990 |
1968 | 2001 |
1969 | 1988 |
1970 | 1999 |
1971 | 1905 |
1972 | 1942 |
1973 | 1917 |
1974 | 1898 |
1975 | 1884 |
1976 | 1882 |
1977 | 1862 |
1978 | 1862 |
1979 | 1851 |
1980 | 1861 |
1981 | 1827 |
1982 | 1837 |
1983 | 1829 |
1984 | 1813 |
1985 | 1796 |
1986 | 1782 |
1987 | 1771 |
1988 | 1728 |
1989 | 1715 |
1990 | 1694 |
1991 | 1672 |
1992 | 1669 |
1993 | 1647 |
1994 | 1640 |
1995 | 1638 |
1996 | 1610 |
1997 | 1599 |
1998 | 1583 |
1999 | 1566 |
2000 | 1565 |
2001 | 1564 |
2002 | 1558 |
2003 | 1552 |
2004 | 1535 |
2005 | 1509 |
2006 | 1503 |
2007 | 1485 |
2008 | 1480 |
2009 | 1461 |
2010 | 1435 |
2011 | 1406 |
2012 | 1410 |
2013 | 1401 |
2014 | 1385 |
2015 | 1394 |
2016 | 1375 |
2017 | 1389 |
2018 | 1379 |
2019 | 1386 |
2020 | 1355 |
2021 | 1328 |
2022 | 1309 |
2023 | 1295 |
2024 | 1301 |
Befolkningen har gått jevnt tilbake siden 1960. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 8,8 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag fylke som helhet. Bosetningen er spredt, men tettest langs vassdragene i Nordli, midt i kommunen, og Sørli, som ligger sør i kommunen. Administrasjonssenteret erSandvika, som ligger på nordsiden avLaksjøen.
IfølgeStatistisk sentralbyrås definisjon er det ingentettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.
Kart

Næringsliv
Lierne er en jordbruks- og skogbrukskommune. I jordbruket drives husdyrhold med hovedsakeligstorfe ogsau. Samlet landbruksareal i kommunen er 2 691 700 dekar. Arealet av produktiv skog er 699 508 dekar. I femårsperioden 2017-2021 ble det i snitt avvirket 25 474 m³ skog for salg per år.
Industrien er beskjeden og domineres av næringsmiddelindustri (lefsebakeri og foredlingsbedrift for kjøtt), bergverk (skiferbrudd) og treindustri. I Sørli er det et alpinanlegg og kommunen har også en del turisme. Jakt og fiske skaffer biinntekter, og Lierne regnes som et av landets beste områdene for rypejakt.
Energi
Lierne har middels storvannkraftproduksjon. De firevannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 245gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket erTunnsjø (i drift fra 1963), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk erLinvasselv (1962) og Fiskløysa (2018).NTE Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Småkraft Green Bond 1 med rundt åtte prosent.
Sysselsetting
Kommunens innbyggere var i 2020 beskjeftiget innenfor følgende næringer (SSB):
- Primærnæringer: 11,4 prosent
- Industri, produksjon, energi: 28,2 prosent
- Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 19,1 prosent
- Offentlig administrasjon: 8,6 prosent
- Undervisning: 7,9 prosent
- Helse- og sosialtjenester: 23,1 prosent
- Personlig tjenesteyting: 1,7 prosent
Av kommunens innbyggere pendler 145 til jobb i annen kommune, mens 91 pendler fra annen kommune, eller Sverige, til jobb i Lierne.
Samferdsel
Fylkesvei 74 går fra E6 vedFormofoss iGrong, gjennom Nordli langs Laksjøen ogSandsjøen til Gäddede i Sverige. Fra Eide mellom Laksjøen og Sandsjøen tar fylkesvei 765 av gjennom Sørli langsLenglingen ogRengen og over til Sverige.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lierne har to kommunale grunnskoler som begge er kombinerte barne- og ungdomsskoler: Stortangen skole i Nordli og Sørli skole i Mebygda. Kommunen har også to barnehager, i Sandvika og i Sørli.
Lierne hører til Trøndelagpolitidistrikt,Trøndelag tingrett ogFrostating lagmannsrett.
Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Nærøysund, Høylandet, Namsskogan, Overhalla, Grong og Røyrvik.
Lierne kommune tilsvarer de tosoknene Nordli og Sørli i Namdalprosti,Nidaros bispedømme.
Fram til slutten av 1800-tallet hørte Lierne til Namdalen fogderi (skattemyndighet) iNordre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Lierne
For statistiske formål består Lierne kommune (per 2019) av ettdelområde med 9grunnkretser: Østborg/Eide, Skåle, Mebygda, Kvam, Eidet, Kveli, Sandvik, Skjellbred og Tunnsjø.
Historikk og kultur
Lierne museum består av bygdetun i Nordli og Sørli. I Lierne er det gjort funn avgravhauger og steinalderboplasser. BådeNordli- ogSørli kirke er tømmerkirker inygotisk stil. Begge ble bygd i 1873.
Kommunevåpen og navn
Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre ståenderyper i sølv, to over en, mot blå bakgrunn. De illustrerer småviltjakt i eldre og nyere tid. Kommuneblomsten erolavsstake.
Navnet kommer av norrøntLiðir, flertall av ‘li’.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Fagerli, Karl Audun. 1989.Bygdebok for Lierne, 4 b.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.