Seksuell omgang mellom menn ble kriminalisert istraffelovens paragraf 213 av 1902. Forhold mellom kvinner kom ikke inn under loven. De var likevel dels usynliggjort, dels utsatt og forhånet.

I 1950 ble Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48, inntil 1952 Forbundet av 1948) stiftet. Midt på 1960-tallet hadde forbundet 200 medlemmer, de aller fleste menn. Organisasjonen opererte i skjul, og medlemmene bruktedekknavn. Unntaket varKaren Christine (Kim) Friele, som var leder fra 1966 og generalsekretær fra 1971 til 1989.

Etter langvarig innsats med Friele i spissen ble paragraf 213 avskaffet i 1972. Nå var det mulig å leve åpent som homofil. I 1973 komGerd Brantenbergs bokOpp alle jordens homofile ut. Den var en sterk protest mot hemmelighold ogmarginalisering, og en inspirasjon for lesbiske som ville leve åpent.

I 1973 meldte en gruppe nyfeminister seg inn i DNF-48. De ønsket synliggjøring. Medlemmer av DNF-48 arrangerte et møte med representanter for den nyekvinnebevegelsen. De fikk imidlertid liten respons. Dels var ikke heterofile kvinner særlig interessert i temaet, og dels var en del av dem aktivt imot synliggjøring av lesbiske som en del av kvinnekampen.

Også blant lesbiske selv var det stor uenighet. Noen gikk sterkt inn for egen organisering. Foregangskvinnen her var Gerd Brantenberg. Et viktig argument var at den eksisterende homofile organiseringen var svært mannsdominert, og at kvinner derfor trengte en egen forening. Andre, som nyfeministen Birgit Bjerck, mente at separat organisering ville føre til isolasjon, og at man ville være bedre tjent med å fortsette kvinnekampen i etablerte organisasjoner. Bjerck skrev senere at Lesbisk bevegelse aldri ble dengettoen hun hadde fryktet.

I 1974 ble for første gang en kvinnegruppe opprettet i DNF-48. Det var medlemmer her som tok initiativet til å stifte Lesbisk Bevegelse den 5. september 1975. Mange av dem var organiserte nyfeminister. På programmet sto lesbisk politikk, som krav om en trygg bolig- og arbeidssituasjon, tiltak mot vold og trakassering og for rettssikkerhet for lesbiske mødre. Men foreningen gikk også ut med krav kvinnebevegelsen ellers sto for, somselvbestemt abort, likelønn ogkamp mot atomkraft.

Lesbisk Bevegelse ble etter hvert en av de mest aktive grupperingene i den nye kvinnebevegelsen. Den deltok aktivt iKvinnehuset i Oslo, en møteplass for kvinner med plass til ulike foreninger og prosjekter. Fra 1976 ga Lesbisk Bevegelse ut tidsskriftetLavendelekspressen, som ble trykt av det lesbiske trykkeriet Sfinxa og hadde et opplag på 500–600. Samme år markerte Bevegelsen og DNF-48 homofiles internasjonale kampdag 27. juni med demonstrasjonstog, torgmøte og appeller. Dette var forløperen tilPride Parade og Skeiv uke i Norge, som feires hvert år.

Lesbisk Bevegelse fikk foreninger også i andre deler av landet, og inngikk i Fellesrådet for homofile organisasjoner i Norge (FHO, opprettet 1979). I 1992 ble FHO slått sammen med DNF-48 til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), senere Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Denne ble i 2016 omdøpt tilForeningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI). Skeiv ungdom er en del av organisasjonen FRI.

I 1993 hadde homofile par fått rett til å inngåpartnerskap, og i 2009 ble fellesekteskapslov for hetero- og homofile satt i kraft. I 2017 vedtokKirkemøtet at homofile og lesbiske par kan gifte seg i kirken.

• Homobevegelsen i Norge
• Kvinnebevegelsens historie fra første verdenskrig til 1980

• Skeivt arkiv
• Oslo Pride
• Foreningen Fri

• Bjerck, Birgit m.fl. (1983):Mannfolk! 13 innlegg om mannshat i kvinnekampen. Oslo, Pax
• Brantenberg, Gerd (1973):Opp alle jordens homofile. Oslo, Gyldendal.
• Friele, Karen-Christine (1990):Troll kan temmes. Drammen, Scanbok.
• Haukaa, Runa (1982):Bak slagordene. Den nye kvinnebevegelsen i Norge. Oslo, Pax.
• Hellesund, Tone (2013): «Intimiteter i forandring – om hvordan den nye norske kvinnebevegelsen satte intimitet på dagsordenen». I: Danielsen, Hilde (red.):Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet. Oslo, SAP/Spartacus.
• Lønnå, Elisabeth (1996):Stolthet og kvinnekamp. Gydlendal, Oslo.
• Melby, Kari (1999): «Husmorens epoke 1900–1950». I: Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.):Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Oslo, Cappelen