Bildet, som måler 3,13 × 4,7 m, viser øyeblikket da Leiv Eiriksson får land i sikte, og roper ut tilmannskapet, som kommer løpende opp pådekk for å se. Bildet er en historiskkomposisjon, hvor Krohg har benyttet mange av de samme maleriske grepene som han brukte i sine realistiske sjømannsbilder fra samme tida. Han har gått tett inn påmotivet, og med dristigeavskjæringer og en bred og skisseaktig penselføring, har han gjengitt det historisk betydningsfulle øyeblikket.

Verdensutstillingen i 1893 skulle feire at det var 400 år siden atKristoffer Columbus som den første europeeren «oppdaget»Amerika. Norsk-amerikanerne som bestilte Leiv Eiriksson-bildet ønsket å utfordre denne forståelsen, og markere det med et stort bilde som viste at de norskevikingene hadde vært der nesten 500 år tidligere enn Columbus.

Opprinnelig var det bestemt at en jury ledet av professorLorentz Dietrichson skulle bedømme verkene. Mange bildende kunstnere i Norge protesterte mot valget av jury, og oppgaven ble da i stedet overdratt tilBildende Kunstneres representative Komité.Denne komiteen utropte høsten 1892 Krohg som vinner av konkurransen.

Bildet er ingen tradisjonelt utformethistorisk komposisjon, og den moderne, skisseaktige malermåten ser ikke ut til å ha tilfredsstilt oppdragsgiverne. Etter utstillingen var maleriet i flere år ikke tilknyttet et fast sted, inntil norsk-amerikanere iThe Leif Erikson Memorial Association i 1900 ga det tilNasjonalgalleriet i Oslo. Maleriet er i dag i eierskap hosNasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

I 2023 var bildet gjenstand for en heftig debatt omkanon ogkanselleringskultur. I et intervju i Aftenposten 18. februar ytret Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist at Krohgs bilde ikke skulle vises i den nye hovedutstillingen på Nasjonalmuseet, blant annet fordi bildet varkolonialistisk. Påstanden vakte reaksjoner, hvor flere hevdet at Nasjonalmuseet bedrev sensur og kansellering når de ikke ville stille ut Krohgs bilde. Högkvist beklaget snart uttalelsen. Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo slo fast at bildet ikke var fjernet av ideologiske grunner, men at det var kvalitetsvurderinger som lå bak valget om ikke å stille det ut. Etter noen dager med heftig debatt, ble bildet likevel hengt opp i Nasjonalmuseet 21. februar, men for en tidsbegrenset periode. Begrunnelsen for å vise Krohgs bilde var at det var viktig å vise et bilde som var gjenstand for så mye debatt.