Berggrunnen består avOslofeltetsmagmatiskebergarter fraperm, vesentligsyenitt, men også noen mindre områder med lavabergarter. Særlig kjent er den grovkornede syenittenlarvikitt, som brytes i store brudd flere steder i kommunen. Åsene er avrundede og skogkledde.

Numedalslågen renner gjennom hele kommunen fra nord til sør. Mellom fossene veksler elva mellom rolige partier og langstrakte stryk. Trollfoss er Vestfolds største og lengste fossefall med et fritt fall på tolv meter. Fossen er del av Dalelva som renner fra den høytliggende innsjøen Svartangen og ut i Numedalslågen. Dalbunnen i hoveddalføret og i de største sidedalene er dekket av marin sand og leire.Løsmassene er stedvis utgravd av bekker og småelver og danner et småkupert landskap.

Raet er en israndavsetning fra isens tilbaketrekning etter siste istid. Det kommer inn i kommunen litt sør for innsjøen Goksjø, går gjennom Larvik by, demmer blant annet oppFarrisvannet og går ut i Langesundsbukta ved Mølen. På ra-ryggen nord for Larvik sentrum liggerBøkeskogen, som er den største forekomsten avbøk i Norge. Marine løsavsetninger dekker det meste av berggrunnen utenfor Raet; innenfor er det særlig langs Lågen en finner større løsavsetninger.

To prosent av kommunens landareal er vernet som naturvernområder. I tillegg kommer noe vernet sjøareal utenfor Mølen og innerst i Viksfjord.

Bosetningen er særlig konsentrert til tettstedene ved kysten og kystnære områder. Kommunen har to byer: administrasjonssenteretLarvik ogStavern. Bebyggelsen i og omkring selve bysenteret ligger hovedsakelig i skråningen mellom fjorden ogBøkeskogen. Av de mindre tettstedene er det bareSvarstad ogKvelde som er i innlandet, hvor bosettingen hovedsakelig er i Lågendalen.

Larvik har hatt en forsiktig vekst i folketallet i senere år. I tiårsperioden 2015–2024 økte folkemengden med 6,0 prosent, mot 8,6 prosent i Vestfold fylke.

Industri er etter offentlig forvaltning og varehandel/hotell- og restaurantdrift kommunens viktigste næring, og den er svært allsidig. Viktigste bransjer er nærings- og nytelsesmiddelindustrien, metallvareindustri, trelast- og trevareindustri og bergverksdrift, blant annet brytning av larvikitt. Den største enkeltbedriften erTreschow-Fritzøe, som eier og drifter selskaper innenskogsdrift og naturressurser, eiendomsforvaltning og -utvikling, steinindustri, byggevarehandel og -distribusjon, samt programvareutvikling.

Larvik er fylkets tredje største jordbrukskommune (etter Tønsberg og Sandefjord) med et jordbruksareal på 91 000 dekar (2020). Det dyrkes mye tidligpoteter og grønnsaker. Larvik er den kommunen i landet som har størst areal av poteter og grønnsaker på friland; 14 800 dekar i 2020. Arealet under glass/plast (agurk, tomat og blomster) er det største i Vestfold. Husdyrholdet er relativt beskjedent sammenlignet med planteproduksjonen, men betyr mye i fylkessammenheng. Fjørfeholdet er blant fylkets største.

Med storeskogarealer oppover Lågendalen er Larvik fylkets største skogkommune. I femårsperioden 2018 til 2022 ble det i snittavvirket 139 000 kubikkmeter årlig; 91 prosent av dette var gran. Treschow-Fritzøe er kommunens største skogeier.

Med 4893 hytter og fritidsboliger (2024) er Larvik den kystkommunen i landet som har flest hytter.

Larvik er kommunen med størstvannkraftproduksjon iVestfold, men er en relativt litenkraftkommune på landsbasis. De trevannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 13,7gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Fritzøe (i drift fra 1901), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Fritzøe Skoger M S Treschow er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Østlands-Posten kommer ut i Larvik. Den hadde i 2020 et opplagstall på 12 586.

Vestfoldbanen går gjennom Larvik. E18 passerer nord for sentrum. Fra Bommestadkrysset ved E18 går fylkesveg 40 oppLågendalen nordover til Kvelde, videre tilSvarstad og tilKongsberg. Larvik er en av Østlandets viktigste havner, med blant annet stor utførsel av stein og med fergeforbindelse til Danmark (Hirtshals).

Larvik hører til Sør-Østpolitidistrikt,Vestfold tingrett ogAgder lagmannsrett.

Kommunen er med iregionrådetVestfold regionråd sammen medHolmestrand,Færder,Horten,Re,Sandefjord ogTønsberg.

Larvik kommune tilsvarer de 11soknaBerg,Hedrum,Hvarnes/Kvelde,Kjose,Lardal, Larvik, Nanset,Stavern,Tanum,Tjølling ogØstre Halsen i Larvikprosti (Tunsberg bispedømme) iDen norske kirke.

For statistiske formål er Larvik kommune (per 2016) inndelt i 17delområder med til sammen 117grunnkretser.

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har varierte studieretninger. Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik, ligger i bysenteret, mens Spesialsykehuset for rehabilitering (tidligereKysthospitalet) er i Stavern.

Stavern var fram til 1864 hovedbase forSjøforsvaret, og stedet har atskillig bebyggelse fra den tida det tjente som orlogsstasjon.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Larvik til Larvik fogderi iJarlsberg og Larviks amt.

Larvik er et gammeltstrandsted som fikkkjøpstadsrettigheter i 1671 daUlrik Frederik Gyldenløve kjøpte godsetFritsø og ble greve avLaurvig. Byen levde av trelasthandel, båtbygging og sjøfart, og avFritsø jernverk, som ble drevet inntil 1868. Havneutbygging og jernbaneforbindelse i 1880-årene til Oslo og Skien virket stimulerende på byens næringsliv. Etter en stagnasjonsperiode fikk byen en ny og allsidig industrivekst fra 1930-årene.

Den eldste bebyggelsen ligger ved Tollerodden. Her er Larvik kirke fra 1677, Laurvigs Hospital fra 1762, som ble fredet i 1923, og den gamle tollboden fra 1712, som ble fredet i 1923 og nå er sjøfartsmuseum. I nærheten liggerHerregården, som er en vakker trebygning i barokkstil og anlagt i 1674 som Gyldenløves residens og hovedsete forLaurvig grevskap. Herregården ble fredet i 1923. Tollerodden, Herregården og høydedraget innenfor danner et skille mellom den sentrale delen av byen i vest med havn, jernbanestasjon, offentlige bygninger og forretningsstrøk, og i øst Torstrand og Vestre Halsen med industrihavn og industristrøk på de flate sandslettene ved Lågen. BydelenLangestrand vest for Farriselva har nær tilknytning til byens eldste industri, Fritzøe Verk. På odden ved elveutløpet er det bygd et nytt, moderne boligkompleks, Fritzøe Brygge.

I Bøkeskogen er Vestfolds største bevarte gravfelt fra yngrejernalder.Larvik Museum har samlinger fra grevetiden og fra byens sjøfarts- og industrihistorie.

I kommunen er det fem steinkirker fra middelalderen. Berg gamle kirke ble opprinnelig bygd omkring 1000. Den er bygd i naturstein i angelsaksisk stil. Kirken ble restaurert og gjenoppbygd i 1970.Hedrum kirke fra 1100-tallet er murt i naturstein. Styrvoll kirke ble trolig bygd i perioden 1150–1200. Det er enlangkirke av stein irundbuet stil. Tjølling kirke er en steinkirke fra ca. 1150, mens Tanum kirke er fra ca. 1100.

Flere fiskerier i Numedalslågen er av kulturhistorisk verdi, blant annet teinefisket i Kjærrafossen, som første gang ble nevnt på 1300-tallet. Ved Steinsholt finnes Høyt & Lavt Aktivitetspark, som er Skandinavias største klatrepark. Nord for Steinsholt ligger Kjærra Fossepark, som er et offentlig friområde tilrettelagt for publikum.

Larvik Håndballklubb har i perioder vært Norges beste håndballklubb på kvinnesiden.Larvik turn har stolte fotballtradisjoner, mensFram Larvik har fostret mange gode skøyteløpere.

Kommunevåpenet, som ble vedtatt i 2017, bærer navnet «Sølvdråper». Det viser i blått et oppvoksende tre med syv dråpeformede blad hvorav seks er motstående to og to, alt i sølv.

Motivet symboliserer de seks tidligere kommunene som krones av den nye storkommunen. Treet/akset viser til landbrukets rolle. Motivet kan også tenkes som et vassdrag med tilløp, eller omvendt som havner og uthavner mot havet.

Bykart: seLarvik tettsted

• Larvik – tettsted
• Laurvigen grevskap
• Vestfold

• Larvik kommune
• Visit Larvik – turistinformasjon
• Kommunefakta Larvik – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Allum, Anund Iversen:Hedrum: bidrag til bygdens historie [...], 1956
• Bjørvik, Tor:Kulturminner i Larvik-distriktet, 2007, isbn 978-82-990835-7-7
• Gundersen, Sverre:Brunlanes kommune 1837-1987, 1987
• Krohn-Holm, Jan W.:Tjølling bygdebok, 1970-74, 3 bind
• Krohn-Holm, Jan W.:Hedrum bygdebok, 1978-82, 3 bind
• Larviks historie, 1923-63, 3 bind
• Nyhus, Per:Dengang det het Laurvig, 1981, isbn 82-990835-0-8.Les boka på nb.no
• Nyhus, Per:Larvik A-Å, 1999, isbn 82-990835-3-2.Les boka
• Nyhus, Per:Larvik før og nå, 2008-, 2 bind, isbn 978-82-990835-8-4
• Wasberg, Gunnar Christie:Larvik: hva byen var, og slik den ble, 1971 («Et utvalg litteratur om Larvik», av A. Kronen og M. Bærug: 171-213).Les boka
• Wasberg, Gunnar Christie og Thor-Olaf Marthinsen:Stavern: strandstedet – byen, 1994
• Wasberg, Gunnar Christie m.fl.:Brunlanes: en bygdebok, 1970-92, 4 bind
• Wasberg, Gunnar Christie, red.:Lardal bygdebok, 1973–1978, 3 bind