Lars Vegard tok doktorgrad i 1913. I 1913–1918 var han dosent og i 1918–1951 professor ved Universitetet i Oslo. Han hadde studieopphold i Cambridge hosJ. J. Thompson, Leeds hosW. H. Bragg og Würzburg hosWilhelm Wien.

Vegard arbeidet på mange områder av fysikken:osmose, løsningsteori, elektriske utladninger i gasser,kanalstråler, fordeling av elektroner iatomer og bestemmelse avkrystallstruktur medrøntgendiffraksjon.

Vegard var enpioner i bruk avrøntgenstråler til bestemmelse av strukturen av krystaller. Da han var stipendiat i München i 1912, hørte han et foredrag om spredning av røntgenstråler fra en krystall. Vegard tok kontakt medWilliam Henry Bragg, og Vegard, sammen med ham og sønnen,W. L. Bragg, utviklet oppdagelsen videre og gjennomførte de første strukturbestemmelsene (av vanlig salt (natriumklorid) ogsinksulfid.) Bragg senior og junior fikkNobelprisen i fysikk i 1915 for arbeidet med å avdekke krystallstrukturer ved hjelp av røntgen.

Vegard bygget det nødvendige utstyr ved Universitetet i Oslo og gjennomførte de første strukturbestemmelsene fra 1915 og mange år fremover. Han er særlig kjent for sine undersøkelser av blandkrystaller (Vegardloven) og av stoffer som er gasser ved romtemperatur (som hydrogen, nitrogen og oksygen). Vegard hadde også tidlig ideer om hvordan elektronfordelingen er i atomer; noeNiels Bohr bygget videre på.

Lars Vegard gjorde en stor innsats innennordlysforskningen, og spesielt har hans banebrytende arbeid med å bestemme nordlysets spekter og sammensetningen av den øvre atmosfære gjort ham kjent.

Spektralfordeling av nordlyset gir informasjon om atmosfærens sammensetning og energien av de partikler som forårsakernordlys. Allerede 1913 identifiserte Vegard lys fra nitrogenatomer, og han fant at den blåfiolette fargen i nordlyset er lys fra nitrogenmolekyler. Den røde fargen kommer enten fra oksygen eller nitrogen, avhengig av høyden. Nordlysspekteret inneholder også en rekke andre linjer og bånd, både i den synlige delen av spekteret og i ultrafiolett og infrarødt. Vegard observerte og identifiserte flere hundre av disse. Han påviste dessuten at spekteret kan brukes til å bestemme temperaturen på den gassen som sender ut lyset.

Det vakte stor oppmerksomhet da Vegard oppdaget at nordlyset inneholder spektrallinjer fra hydrogen i 1939. Han hadde tidligere argumentert sterkt for at nordlyspartiklene ikke bare var elektroner. For å opprettholde elektrisk nøytralitet måtte de ha følge av positive partikler. Oppdagelsen av hydrogenlinjene ble tatt som bevis på at det fantes protoner blant primærpartiklene. Ved å studere forskyvning og bredde av spektrallinjene (dopplereffekt) kunne han også anslå hastigheten av protonene. Vegard har fått sitt navn knyttet til et båndsystem i nitrogenspekteret, Vegard–Kaplan-båndene.

Vegard var også aktiv som forskningspolitiker. Han tok initiativet til bygging avNordlysobservatoriet i Tromsø, som stod ferdig i 1928. Til støtte for Nordlysobservatoriet ble Det norske institutt for kosmisk fysikk opprettet. Vegard var medlem av styret i 1928–1955, størstedelen av tiden som formann.

Han var også aktiv i utbyggingen av Universitetet i Oslo. Allerede i 1918 fremla han en plan om å bygge nye hus for universitetet på Blindern.

Vegard var medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi og ble utnevnt til kommandør avSt. Olavs Orden i 1952.

• Lars Vegard i Norsk biografisk leksikon
• fysikk

• Alv Egeland, Bjørn Pedersen og Johs. G. Torstveit:Lars Vegard. Mennesket, forskeren og læreren. Bokbyen forlag (2008).