Oftedal vokste opp iStavanger, hvor faren var lærer ved byenslatinskole. Lars var syk i sine tre første leveår, og faren måtte bære ham rundt. Senere i livet kompenserte han for dette og utviklet styrke i både kropp og sinn. Etterexamen artium i 1859 begynte han å studereteologi veduniversitetet i Christiania. I studietiden vikarierte han som lærer i både Stavanger ogChristiania, og holdt bibellesninger ogvekkelsesmøter i by og bygd. Han var sterkt preget av professorGisle Johnson og formet sin eksamensoppmelding i pakt med de johnsonske krav til ortodoks lære ogpietistisk omvendelse. Oftedal ble cand.theol. i 1864 og tok praktisk-teologisk eksamen i 1865. Samme år giftet han seg med Mathilde Olsen, men ekteskapet ble aldri lykkelig, og i 1897 flyttet de fra hverandre.

Oftedals første stilling var som reisetaler for Bergenindremisjon. Hans forkynnelse og sjelesorg var direkte og følelsesladet. Han kom på kant med både presteskap ogborgerskap etter offentliggjøringen av et brev han hadde skrevet til dr. Holmboes tjenestepike, der han advarte henne mot å gå påball om ikke hun ville havne ihelvete. Han ble innkalt til biskopen og søkte seg snart bort. Fra 1866 til 1868 var hansjømannsprest iCardiff, og også her var hans forkynnelse sterkt preget av dom og død: «Ak, de stakkels Sømænd! Hvilken Lækkerbidsken de ere blevne for Satan.»

Forholdet tilSjømannsmisjonen endte også med brudd. I 1868 stod Oftedal uten arbeid og uten biskopens tillit. Han reiste somemissær en tid, og i 1869 virket han i arendalsdistriktet for indremisjonen, under mye motstand fra en av de lokale prestene,J. W. C. Dietrichson. I 1870 ble Oftedal utnevnt tilstiftskapellan i Agder, og de fire neste årene vikarierte han i 10 ulike prestekall vest i bispedømmet. Han ble omtalt som «emissæren i prestekjole», og i hvert prestegjeld startet han voksenskole. I 1874 ble han utnevnt tilkallskapellan iHetland ved Stavanger og fikk snart status som «moteprest» i byen. I tillegg til tjenesten i egen menighet tok han stadig visitter inn i nabomenighetene og holdt møter, til kollegenes store ergrelse.

Ingen lokaler var store nok for Oftedals møter. I 1874 stod hans egetbedehus Bethania ferdig, og allerede året etter ble det utvidet så det rommet mer enn 3000. Hele kvartalet ble bygd ut, med skoler ogvaisenhus. Deretter kjøpte han en eiendom utenfor byen og bygde der trykkeri, bokbinderi og flere fabrikker og verksted, hvor også vaisenhusguttene fikk arbeid. I voksenskolene underviste han 1200 elever, de fleste kvinner fra lavere samfunnslag. Oftedal stod i ledelsen for et omsorgskonsern, og tusener fra de lavere klasser ble inspirert til innsats. I sin ellers kritiske omtale av Oftedal skrevKnut Hamsun senere at Oftedals overordentlige arbeidsiver og utholdenhet burde gi den mest vrangvillige respekt, og at han behandlet alle mennesker likt, uten persons anseelse.

I 1875 besøkte Lars Oftedal sin bror Sven i Amerika, og han holdt mer enn 60 møter iMidtvesten. I møte med de amerikanske frihetsidealer ble han ytterligere ansporet til innsats, nå også innen politikken. Han gikk inn forVenstre ogparlamentarismen i en tid da østlandsprestene regnet dette som et vantroens parti. Hans talerstol bleVestlandsposten, som han utgav og redigerte i årene 1878–1891, og han ble Venstres kristelige garantist. Kombinasjonen av venstrepolitikk oglavkirkelig kristendom kom til å prege Sør-Vestlandet under det moderne gjennombrudd, og de såkalte «oftedølene» utgjorde kjernen i detmoderate Venstre.

Oftedal ble i 1880 kapellan og i 1885sogneprest i St. Petri menighet i Stavanger. Han satt ibystyret i Stavanger fra 1877 til 1891 og iformannskapet fra 1885 til 1889, og han varstortingsrepresentant i periodene 1883–1885 og 1889–1891. Hans ettermæle som stortingsmann er preget av kampen motAlexander Kiellandsdiktergasje og tolket gjennomNils Kjærs møte med «Vestlandsfanden på veien tilStortinget», så hans innsats for demokratiske reformer på lokalplanet er utvilsomt undervurdert. Kiellands romaner (blant annetSankt Hans Fest, 1887), med satiriske beskrivelser av Oftedal og hans «kaniner», fant nok støtte blant dekulturradikale, men ikke blant folk flest i Stavanger.

Oftedal var en sosialreformator som ansporet allmuens sosiale oppdrift og ansvarsfølelse samtidig. Vekkelsen han hadde vært opphavet til, spredte seg over store deler avJæren, preget av bønn, bibellesning, sang ogavholdssak. Selv skrev han fleresalmer og gav ut sangbokenBasunrøst og Harpetoner, som ble trykt i 200 000 eksemplarer. Han ble utnevnt tilridder avSt. Olavs Orden i 1889.

Lars Oftedal var en sterk leder og ingen samarbeidets mann. Derfor ble hans fall også dramatisk. Etter lang tids rykter stod hanallehelgensdag 1891 frem i kirken og bekjente at han hadde gjort seg skyldig i et usømmelig forhold. Det ble offentlig skandale, og hans motstandere gledet seg. Han søkte avskjed og fikk det «i unåde». Han var gjenvalgt til Stortinget, men måtte frasi seg vervet.

Oftedal bygde snart opp en ny plattform for sitt virke, med nytt bedehus og ny avis. Fra 1893 utgav hanStavanger Aftenblad, som han redigerte på folkelig og personlig vis. Han ble valgt inn i bystyret igjen i 1898, men døde i 1900.

• bedehus
• norsk historie fra 1815 til 1905
• utvandringa fra Norge til Nord-Amerika
• vekkelse

• Furre, Berge:Soga om Lars Oftedal, 1990, 2 bind
• Halvorsen, J.B.: Norsk forfatterlexikon 1814–1880, bind 4, 1896
• Hamsun, Knut:Lars Oftedahl, Bergen 1889 (først trykt iDagbladet nr. 292–320/1889)
• Helland, Kristian:Lars Oftedal som «indremissionær» i Bergen, Bergen 1985
• Haanes, Vidar L.:«Hvad skal da dette blive for prester?» Presteutdannelsen i spenningsfeltet mellom universitet og kirke, med vekt på modernitetens gjennombrudd i Norge, Trondheim 1998
• Haanes, Vidar L.: biografi iNorsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003
• Klaveness, Thorvald:Aabent Brev til Pastor L. Oftedal, 1882
• Lindstøl, Ole Torjesen:Stortinget og statsraadet 1814–1914, bind 1, 1914
• Mjeldheim, Leiv:Folkerørsla som vart parti, 1984
• Molaug, Peter: biografi iNorsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 10, 1949
• Rasmussen, P. A.:Nødtvungne Bemærkninger til Pastor L. Oftedals ’Beretning om Reisen til Amerika’, Decorah (Iowa) 1876
• Sinding, Holger:Lars Oftedal i hans Storhedstid og i hans Fald. Et Tilbageblik og en Karakterskildring, 1891
• Trogstad, Sissel:Mathilde og Lars Oftedal. Etterslekt og aner, Sandefjord 1993