Lars Gyllensten var en svenskforfatter,lege og spesialist ihistologi. Han ble medlem avSvenska Akademien i 1966, men i forbindelse med mordtrusselen motSalman Rushdie ga Gyllensten uttrykk for at selskapet reagerte for svakt, og betraktet seg fra 1989 ikke lenger som medlem. Han var medlem av Nobelkomiteen i årene 1968–87 og leder forNobelstiftelsen fra 1979.

Sammen med studiekameraten Torgny Greitz utga han i 1946 underpseudonymetJan Wictor diktsamlingenCamera obscura, enparodi påfyrtiotalismen. Sin egentlige debut hadde han med en samlingnoveller,dikt ogaforismer,Moderna myter (1949), som ble fulgt avDet blå skeppet (1950) ogBarnabok (1952), en løst sammenhengendetrilogi. Hans utpreget intellektuelle forfatterskap tar sitt utgangspunkt i forestillingen om hvert individ som en fange av sine egne opplevelser og fornemmelser. En objektiv kunnskap om virkeligheten er umulig å oppnå. I sin utforskning av våreeksistensielle vilkår pendler Gyllensten mellom radikalskepsis ogreligiøs søken. Tanker og stemninger som ofte står steilt mot hverandre, viser tilbake på de fiktive fortellerne som fremfører stoffet, ikke på Gyllensten selv.

Gyllenstens bøker er øvelser i forskjellige roller. Artiklene iNihilistiskt credo (1964),Ur min offentliga sektor (1971), Mänskan djuren all naturen (1971),Lapptäcken – Livstecken (1976) ogKlipp i 70-talet (1979) er nødvendige innfallsporter for å forstå ham.Barnabok har nær sammenheng medromaneneSenilia (1956) ogJuvenilia (1965). MensSenatorn (1958) ogSokrates död (1960) følger en forholdsvis tradisjonell fortellerholdning, skjer medKains memoarer (1963),Diarium spirituale (1968),Palatset i parken (1970) ogGrottan i öknen (1973) en tilbakevending til en mer komplisert teknikk medcollage,essaylignende sidesprang ogmytologisk stoff. Oppgjøret med den litterærerealismen og bruken av myter for å strukturere fellesmenneskelige erfaringer har bakgrunn i fyrtiotalismenssvenske litteratur.

Til hans senere romaner hørerBaklängesminnen (1978),Huvudskallebok (1981) ogRätt och slätt (1983), en trilogi basert på religiøssymbolikk.Skuggans återkomst (1985) tar opp igjenDon Juan-temaet fraI skuggan av Don Juan fra 1975, mensSju vise mästare om kärlek (1986) er mer novellistisk anlagt. I senere år ga Gyllensten blant annet ut romaneneAnteckningar från en vindskupa (1993),Ljuset ur skuggornas värld (1995) ogKistbrev (1998). I 1964 mottok hanDoblougprisen.