Labrador hører til det laurentiske grunnfjellsområde og når i Mount Caubvick på grensen mellom provinsene Québec og Labrador andNewfoundland opp i 1652 meter over havet. Bare vedJames Bay ogHudson Bay i vest ogUngava Bay i nordvest finnes større lavlandsområder. Nedisingen ikvartær har etterlatt et meget kupert landskap med en sterkt innskåret fjordkyst i øst og tallrike sjøer som antas å dekke en femtedel av arealet. Den eneste nasjonalparken er Tomgat Mountains National Park.

Labradorstrømmen gjør klimaet rått og kaldt.Goose Bay innerst i fjordenHamilton Inlet, på ca. 53° nordlig bredde, har en middeltemperatur i januar på –16 °C og i juli på 16 °C. I Hopedale på østkysten (55° 30ʹ nordlig bredde) er tilsvarende verdier –15 °C og 11 °C. Opp til ca. 52° nordlig bredde vokserbarskog, lenger nord er dettundra med spredte skogholt.

Jordbruket er ubetydelig, men ved østkysten drives et rikt fiske, først og fremst påtorsk, men også pålaks ogsild. Tømmerhogst og pelsdyrjakt er viktige næringsgrener. Halvøya har store forekomster av høyverdigjernmalm, og byer somLabrador City og Schefferville er vokst frem i forbindelse med malmbrytningen. Labrador har også store vannkraftressurser.Churchill River (tidligere Hamilton River) er Nord-Amerikas rikeste vannkraftkilde, og kraftverket Churchill Falls er Canadas største.

Labrador skal ha blitt oppdaget avLeiv Eiriksson omkring år 1000. Halvøya ble gjenoppdagetGiovanni Caboto (John Cabot) i 1497, og omseilt avHenry Hudson i 1610–1611.Baskiske ognormanniske fiskere opprettet senere sommerstasjoner i fjordene.

Halvøya har trolig navn etter den portugisiske oppdageren João Fernandes Lavrador (1453–ca. 1501).

• Labrador City
• Newfoundland and Labrador
• Newfoundland
• Labradorsjøen
• Labradorstrømmen
• Canadas geografi
• Canadas historie