Kystjegerkommandoen er organisatorisk en sjømilitær avdeling, men opererer primært fra land, og oftest på land. Faglig har kystjegerne derfor mye til felles også med hæravdelinger, som KJK også ofte opererer sammen med. Avdelingen betegnes gjerne som enamfibisk kapasitet; En landbasert militær avdeling med evne til å operere ved kysten og på sjøen. I militær språkbruk viser «jeger» til soldater som gjerne opererer bak fiendens linjer, mens «kommando» henspiller på de spesialiserte kommandostyrkene fraandre verdenskrig, som blant andreKompani Linge: Mindre enheter som ble satt inn i spesielle operasjoner, oftest ved fronten eller på fiendtlig besatt territorium.

KJK sammenlignes tidvis med marineinfanteriet i andre lands forsvar, men avdelingen er ikke definert som en slik. Derimot øver den ofte sammen med særlig britisk og nederlandsk marineinfanteri, både iNord-Norge og utenlands.

Kystjegerkommandoen er en del av Sjøforsvaret, kommandomessig underlagt Marinen. Før dette var KJK underlagt Marinens jegervåpen ogKysteskadren. Fartøysdivisjonen (tidligere Taktisk båtskvadron) inngår i KJK siden 2015.

Avdelingen er organisert med ledelse og stab, og i fem tropper, hvorav én fartøytropp og én støttetropp. I de øvrige tre inngår kystjegeroperatørene. Samlet styrke er på rundt 130–140 personer. KJK består i hovedsak av vervet personell, med et mindre innslag avvernepliktige.

Avdelingen er mobil, og forflytter seg blant annet med egne stridsbåter. Øvelser har vist at den har høy reaksjonsevne, med rask forflytning på sjøen. For øvrig kan den forflytte seg over land og gjennom luften, framfor alt medhelikopter.

KJK er en spesialisert avdeling, men er formelt sett en konvensjonell avdeling, og ikke en spesialstyrke, selv om den kan løse mange av de samme oppgaver som de to spesialstyrkeavdelingene (Forsvarets spesialkommando – FSK ogMarinejegerkommandoen – MJK). Soldatene kommer fra ulike deler avForsvaret, men spesialiseres i KJK. Avdelingen har lang såkalt «ståtid», altså høy gjennomsnittlig tjenestetid. Dette bidrar til å heve erfaringsnivået og kvaliteten på samhandlingen innen og mellom enhetene i avdelingen.

Kystjegerkommandoens oppdrag består særlig i å etablere et oppdatert situasjonsbilde i aktuelle områder langs kysten. Til dette hører innhenting og analyse av informasjon, for blant annet å kunne anvise mål for beskytning fra andre deler av Forsvaret. Dette faller inn under det militære begrepetISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance –etterretning, overvåking, målanvisning og oppklaring), og KJK omtales også som en ISTAR-avdeling i Sjøforsvaret.

For innsats langs kysten er KJK spesialisert for hurtig å kunne finne og engasjere en motstander, enten selv eller ved å utpeke mål forjagerfly,korvetter ellerfregatter. Bording av skip er en spesialisert oppgave som går ut på å kunne ta seg om bord i et fartøy, enten det er for å undersøke det, eller ta kontroll over det.

KJK er en kampavdeling som selv kan engasjere en motstander i strid. Den har en sammensatt bevæpning, inklusive – som eneste norske avdeling –Hellfire-missiler. Den er videre oppsatt med blant annetbombekaster, granatkaster ogmitraljøse, samt skarpskyttervåpen.

KJK samvirker tett med andre avdelinger i Forsvaret, både fraHæren og fra Marinen, og medspesialstyrkene. Blant annet inngår elementer fra KJK i fregattene som komplett kampsystem.

Avdelingen er ansett som et viktig element ved såkalt hybrid krigføring, der en motstander blant annet kan sette inn mindre grupper soldater på kysten, som ikke uten videre vil bli oppdaget, eller oppfattes som fiendtlige styrker. KJK har også en viktig rolle knyttet til å sikre mottak av allierte styrker på kysten i krise og i krig.

KJK har deltatt i flere internasjonale operasjoner, først – og mest – iAfghanistan. Soldater fra KJK deltok første gang i International Security Assistance Force (ISAF) i 2004, som del av en styrke fraHærens jegerkommando (HJK). I Afghanistan var KJK flere ganger i kamp, og i juni 2010 ble tre av avdelingens soldater drept av en veibombe. Soldater fra KJK har også deltatt i andre operasjoner, blant annet iOperasjon Recsyr og patruljering iMiddelhavet. I Afghanistan har KJK også bidratt iResolute Support Mission (RSM).

Avdelingen operer normalt i små grupper, med evne til å holde seg skjult, og med stor utholdenhet.

Underden kalde krigen ble det bygd et omfattende forsvarssystem underKystartilleriet, blant annet med stasjonærekystartillerifort. Da disse ble avviklet fra 1990-tallet, var det et ønske om å etablere en mobil avdeling for å videreføre et forsvar av kysten.

Kystjegerkommandoen ble vedtatt opprettet avStortinget i 2001. Før dette hadde Kystartilleriet allerede på 1980-tallet utdannet kystjegere, dels påOscarsborg og særlig påGrøtavær fort og Meløyvær fort ved Harstad, deretter påTrondenes fort. Den opprinnelige ambisjonen for en ny kystforsvarsavdeling var en styrke på rundt 1100 soldater, som et norskmarineinfanteri. Avdelingen ble først redusert til om lag det halve, deretter ytterligere, og med en annen innretning. Fra å ha en defensiv rolle, ble kystkommandobegrepet innført også for å signalisere at avdelingen skulle ha en mer offensiv karakter med høy reaksjonsevne, og som også kunne delta i internasjonale operasjoner.

Etter at en testavdeling ble satt opp i 1998, foresloForsvarssjefen i 2000 å opprette Kystjegerkommandoen med rundt 600 soldater, hovedsakelig vernepliktige. Stortinget vedtok etableringen av KJK i 2001, og avdelingen ble formelt opprettet 10. desember samme år. Den besto da av 430 soldater, fordelt på to kystjegerkompanier, lette missilavdelinger, logistikkavdeling og stab.

KJK ble erklært operativ 17. august 2005. Allerede før dette var deler av styrken satt inn i operasjoner i Afghanistan. I regjeringens forslag til ny langtidsplan for utviklingen av Forsvaret i perioden 2017–2020 ble KJK foreslått nedlagt. Stortinget vedtok imidlertid å videreføre avdelingen.

• Kystartilleriet
• Sjøforsvaret
• Forsvaret
• Norsk forsvarshistorie

• Andersen, Roy (2011).Fra Grøtavær til Ghormach : Kystjegerkommandoen. Dinamo Forlag.