Kvinnedagen
Kvinnedagen er en internasjonal demonstrasjonsdag som brukes til å markere kvinners kampsaker og rettigheter. Dagen markeres hvert år den 8. mars.
Faktaboks
- Også kjent som
Den internasjonale kvinnedagen
Historie
Kvinnedagen bleinnstiftet på en sosialistisk kongress somDen annen internasjonale arrangerte iKøbenhavn i august og september 1910. Initiativet ble tatt av den tyske feministiskesosialistenClara Zetkin. De var inspirert av en kvinnedagsmarkering iUSA året før, 28. februar 1909.
Den internasjonale kvinnedagen ble dermedmarkert første gang året etter, 19. mars 1911. Flere land deltok. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag forkvinnestemmeretten. I 1917 demonstrerte kvinner iSt. Petersburg den 8. mars, og dette ble opptakten tilden russiske revolusjonen.
I 1921 bestemte en internasjonalkommunistisk konferanse iMoskva at 8. mars skulle være fast dato for kvinnedagen. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag avFN. I dag markeres den i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden.
I Norge
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, daAleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Etterandre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert avNorsk Kvinneforbund.
I 1972 tokKvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars. Kvinnedagen fikk et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Flere kvinneorganisasjoner deltok, og det ble arrangert tog i byer og på steder i hele Norge.
I god tid før togene ble det holdt møter hvor man forsøkte å bli enige om hvilkeparoler, det vil si tekster på plakater og faner, som skulle tas i bruk. Her var det stor enighet om paroler forselvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn. Andre paroler var omstridt. Det gjaldt blant annetNyfeministenes faste parole «Nei til tvangspuling» og Kvinnefrontens parole fra 1975, «Kamp mot krisa som skjerper kvinneundertrykkinga på alle områder». Noen ganger kom det ikke til enighet, og i flere byer gikk det derfor to tog 8. mars.
Toppen for 8. mars-markeringene ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble doblet fra året før. Selvbestemt abort var den store kampsaken. EtterKvinnetiårets slutt og i resten av 1980-årene sank mye av engasjementet.
Etter 1990
Kvinnekampmerket ble laget som «button» av den amerikanske forfatteren Robin Morgan til bruk i demonstrasjonene mot den andre Miss America-konkurransen i Atlantic City i 1969. Det spredte seg til mange land, og ble et symbol for kvinnekampen i 1970-årene. 8. mars preger det fremdeles plakater og faner.
Fra 1990-årene er 8. mars blitt en viktigere markeringsdag der søkelys på kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, snarere enn den folkelige kampdagen den tidligere var. Samtidig har årlige demonstrasjonstog på dagen vært opprettholdt flere steder i landet, med diskusjon blant aktive feminister om aktuelle paroler og kampsaker.
I 2014 fikk dagen igjen stor betydning som politisk kampdag. Protesten mot forslaget omfastlegers reservasjonsrett i abortsaken førte til at flere gikk i tog enn noen gang siden 1970-årene: mellom 10 000 og 15 000 bare i Oslo.
Etter den store tilslutningen i 2014 har interessen for kvinnedagen fortsatt. I 2018 møtte 10.000 deltakere opp på Youngstorget i Oslo, og rundt 7700 gikk i tog. Det var stor deltakelse i tog og arrangementer fraTromsø tilKristiansand. Nytt dette året var paroler som støttet#Metoo-kampanjen mot seksuell trakassering. Også paroler for bedre barselforhold engasjerte mange.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forKvinnebevegelsen i Norge
