Ristninger av dyr fra yngresteinalder er iSverige som iNorge de eldste kunstminnesmerker (Jämtland,Härjedalen). Frabronsealderen kjennes en tilsvarende spiralornamentikk som iDanmark. IBohuslän,Östergötland,Uppland og østreSkåne er det tallrikehelleristninger med mennesker, skip og forskjellige dyr, foruten symbolske figurer (hjul, skålgroper, fotsåler), tolket som fruktbarhetssymboler.

Fra rundt 400evt. ble det utviklet en sjelden rik og fantasifulldyreornamentikk, som nådde sitt høydepunkt på 600-tallet i den såkalte «2. stil» (Vendelstil) med fyrstegravene i Uppland (Vendel, Valsgärde), og påGotland. På 700-tallet opptrådte den mer raffinerte «yngre Vendelstil», influert av irske båndfletninger, og på de gotlandske billedsteinene finnes samtidig figurrike mytologiske opptrinn. Dyrestilens siste store blomstring er de elegante ormeslyngningene pårunesteiner fra 1000-tallet, funnet med sentrum i Uppland. Mange er signert med kunstnernavn som Listen, Balle, Fot og Öpir.

• Les mer omhelleristninger ogdyreornamentikk

Middelalderens skaperglede ytrer seg i fornemme romanske kunstprodukter sombilledvev (Överhogdal, Skog),gullsmedarbeider (Söderalafløyen),smijern ogtreskjæring, der gamle dyreslyngninger og nyere plante- og båndfletninger kjemper om plassen. I tillegg kommerkirkearkitekturen; særlig rikt utstyrt er de gotlandske steinkirkene. Gotland ble fra 1200-tallet sentrum for en rik skulpturblomstring, med en stor produksjon avdøpefonter. Her arbeidet navngitte mestere somHegvald og Sigraf, i tillegg til anonym-mestere. Sverige har også en rik bestand av romansk treskulptur,madonnaer (Mosjö, Appuna),krusifikser (Vänge,Danderyd) og helgenstatuer. De eldste kalkmaleriene går likeledes tilbake til romansk tid, og på Gotland fantes englassmalerskole som fikk en ny blomstring i gotisk tid, omkring 1275–1350.

Gotikken kom til Sverige først i andre halvdel av 1200-tallet. Den nesten urørteLinköpingdomkirke, som for en stor del er holdt i engelsk høygotikk, har rik skulpturutsmykning. I skulpturen dominerte en forfinet ogaristokratisk stil, ikke minst i de mangeOlav- (Olof-)fremstillingene. Fransk påvirkning preget Öjakrusifikset fra Gotland, St. Erik i Roslags-Bro og Bunge-mesterens arbeider. På 1400-tallet var birgittinernes byVadstena også et sentrum forskulptur. På denne tiden ble den franske skolen avløst av den nordtyske, med viktige importarbeider somBernt Notkes St. Göran i Storkyrkan iStockholm. Av innfødte mestere kan nevnes Haaken Gulleson.

Etter 1500 kom også flamske arbeider (Brussel ogAntwerpen) til landet. Det gotiskemonumentalmaleriet på tre finnes det gode eksempler på iDädesjö (1200-tallet), Södra Råda (1300–1400-tallet) og Björsäter (rundt 1350). På 1400-tallet blomstret kalkmaleriet i kirkenes pussede teglsteinshvelv, med navn som Nils Håkansson, mäster Petrus og hans mer berømte elevAlbertus pictor i Uppland. Den siste virket også somtekstilkunstner (perlebroderi).

• Les mer omgotikk

Underrenessansen var malerkunsten i Sverige først og fremst en fyrsteligportrettkunst, dyrket av utlendinger. Et unntak er den merkelige «vädersolstavla» i Storkyrkan i Stockholm (1535), Sveriges eldstelandskapsmaleri.

Malerkunsten og skulpturen var somarkitekturen under 1600-talletskarolinske barokk pompøs, praktglad og dekorativ. IDrottningholm arbeidetfreskomaleren Johan Sylvius og tidens berømte hoffmalerDavid Klöcker Ehrenstrahl, som også virket som portrettør og dyremaler.David von Krafft ogMichael Dahl malte hovedsakelig portretter. Nicolaes Millich ogBurchard Precht skapte i rutinert masseproduksjon kirke- og gravskulptur, skulpterte møbler og så videre.

• Les mer omrenessanse ogbarokk

Rokokkoen i Sverige varte omkring 1730–1770. I 1732 ble franskmannenGuillaume Thomas Taraval innkalt som dekoratør tilStockholms slott, og samme år komCarl Hårleman hjem fraParis; begge ble forkjempere for den nye stilen. Hårlemans elevJean Eric Rehn ble tidens ledende stilkunstner, virksom både somarkitekt, tegner ogkunsthåndverker. Tidens portrettmaleri gjorde svensk kunst internasjonalt kjent. Av størst betydning varCarl Gustaf Pilo, som ble dansk hoffmaler og etter hjemkomsten til Sverige i 1772 malte et av hovedverkene i svensk kunst, Gustav 3s kroning. I Paris skapteGustaf Lundberg seg et navn sompastellmaler, ogAlexander Roslin ble berømt som den fornemme verdens skildrer.Niclas Lafrensen den yngre skildret pikantebudoarscener i fransk stil.

De ledenderokokko-billedhoggerne var franskmenn knyttet til slottsbygget i Stockholm:Jacques-Philippe Bouchardon ogPierre Hubert L'Archevêque, begge også gode portrettbilledhoggere. Sistnevnte modellerteGustav Adolfs rytterstatue, som først ble reist i 1796.

Kunsthåndverket stod høyt, både møbel-, tekstil-, gullsmed- ogfajansetilvirkningen (Rörstrand), og mange steder i landet (Halland, Småland, Dalarna, Hälsingland) oppstod et livlig og festlig dekorativt veggmaleri som under navn av «dalmålningar» fortsatte til etter midten av 1800-tallet med sentrum i Dalarna.

Malerkunsten i dengustavianske perioden (rundt 1770–1810) preges av så vel fransk som engelsk innflytelse. Et romantisk, panteistisk betont natursvermeri pregerElias Martins landskaper, og i hans ogCarl Fredrik von Bredas portretter møter man en mer naturlig og følsomt registrerende menneskeskildring.Pehr Hilleström grunnla et nasjonalt borgerliggenremaleri, ogLouis Jean Desprez malte slagbilder. I en særstilling står bondemaleren Pehr Hörbergs religiøse komposisjoner, men over dem alle raget billedhoggerenJohan Tobias Sergel som tidens sentrale kunstnerskikkelse, fra han i 1778 kom hjem etter elleve års Roma-opphold, og til han 1808 endelig så sinGustav 3-statue reist på Skeppsbron. Tidens kunsthåndverk var en naturlig fortsettelse av rokokkoens. Ikeramikken fikk Marieberg (1758–1788) en kort blomstring, mensKosta glassverk, grunnlagt i 1741, eksisterer den dag i dag.

• Les mer omrokokko

Karl Johan-stilen, som varte omkring 1810–1840, svarer til den franskeempirestilen. Den hadde fremdelesantikken som en viktig inspirasjonskilde, men også den nordiskeoldtid kom nå til.Historiemaleriet ble dyrket av Fredrik Westin ogPer Krafft den yngre, og særlig den siste var også en habil portrettmaler. I skulpturen ble Sergels nyantikk ført videre av Niclas Byström ogGustaf Göthe. En nasjonal bølge med begeistring for Nordens oldtid var til å begynne med vesentlig litterær (seGötiska förbundet), men fikk avgjørende betydning for billedhoggerenBengt Fogelberg, som i 1830–1844 skapte sine nordiske guderOdin,Tor ogBalder etter antikke forbilder. Han laget også den livfulle rytterstatuen avKarl Johan i Stockholm i 1845–1854.

• Les mer omempirestilen

Romantikken fant sted omkring 1840–1875. Den kom til uttrykk dels somhistorisme, dels for maleriets vedkommende som en stemningssøkende nasjonal landskaps- og folkelivsskildring. Historismen, som varte ut århundret, preget særlig arkitektur og kunsthåndverk. I likhet med billedhoggerne var også malerne lenge romersk-inspirert (Gustaf Wilhelm Palm,Uno Troili).Carl Wahlbom gjenopplivet svensk historie,Nils Blommér folketroens verden ogMårten Eskil Winge det gammelnordiske.

En avgjørende ny impuls kom med de norskedüsseldorfernes utstilling i Stockholm i 1850. De fleste svenske düsseldorferne ble etterAdolph Tidemands forbilde folkelivsmalere:Bengt Nordenberg,August Jernberg ogFerdinand Fagerlin. En fin barneskildrer erKilian Zoll.Edvard Bergh og det eruptive naturtalentet Simon Marcus Larsson malte landskaper. Tidens største maleriske begavelse varJohan Fredrik Höckert, særlig med detDelacroix-inspirerteStockholm slotts brann. Gustav Rydberg står på overgangen til friluftsmaleriet. I 1870-årene preges svensk maleri av München-skolens historiskeeklektisisme, medGeorg von Rosen,Carl Gustaf Hellqvist ogJulius Kronberg.

• Les mer omromantikken

Etter 1870 ble Paris målet for nesten alle svenske kunstnere. Det gjelder billedhoggere så vel som malere, som i det eksakte franske virkelighetsstudium,friluftsmaleriet og delvis ogsåimpresjonismen fant ny malerisk inspirasjon. Blant de første som dro til Paris, var historiemalerenGustaf Cederström, samtidsskildrerenNils Forsberg og landskapsmalerenAlfred Wahlberg. Utover i 1870–1880-årene fulgte så blant andreCarl Fredrik Hill, Karin ogCarl Larsson,Karl Nordström,Richard Bergh,Hugo Birger, Hanna ogGeorg Pauli,Bruno Liljefors, Amanda Sidwall (1844–1892) og Eva Bonnier (1857–1909), mensAnders Zorn i England utvikletakvarellmaleriet til virtuositet. Den sentrale skikkelsen bleErnst Josephson, like fremragende som maler,polemiker og organisator av «Opponentenes» kamp mot forbenet akademivesen og konservativ borgerlig smak.

• Les mer omimpresjonismen ognaturalismen

Nyromantikken oppstod rundt 1890 som en stemningsbeveget reaksjon mot åndløs virkelighetsavbildning og en søken mot det monumentalt forenklede, rytmisk bevegede i pakt med tidensart nouveau. Omtrent alle «Paris-svenskene» vendte hjem; «Varberg-skolen» (blant andre Nordström og Bergh) tolket det karrige svenske landskapet, Carl Larsson grunnla et nytt svensk monumentalmaleri i fresko, ogprins Eugen,Eugène Jansson ogHerman Norrman søkte stemningsverdiene i den hjemlige naturen. Fantasi og tungsindig humor pregerIvar Arosenius'tegninger ogakvareller, og et djervere «skämtlynne» hosAlbert Engström. Sterkt preget av tidens internasjonale stilstrømninger erOlof Sager-Nelson ogIvan Aguéli.

• Les mer omnyromantikken ogart nouveau

Hilma af Klint representerer et av de mest særegne kunstnerskapene i tidlig svenskmodernisme, med åndelige komposisjoner inspirert avteosofisk lære. Flere av af Klints monumentale,abstrakte bilder er malt før tilsvarende forsøk av mer berømte pionerer innenabstrakt kunst, somVasilij Kandinskij ogPiet Mondrian.

Ekspresjonismen kom til Sverige rundt 1910 med de ungeMatisse-elevene:Isaac Grünewald,Leander Engström ogSigrid Hjertén. Til dem sluttet segNils von Dardel,Karl Isakson,Gösta Sandels og andre. HosVera Nilsson ogCarl Kylberg får ekspresjonismen et sterkt personlig preg.

Ogsåkubismen, introdusert i Sverige avGeorg Pauli, fikk tilhengere:John Sten,Gösta Adrian-Nilsson,Otto Carlsund og en tidOtte Sköld. Omkring 1920 kom imidlertid en reaksjon mot den internasjonale modernismen.Intimistene (Torsten Palm,Alf Munthe) dyrket det stillferdige «eksistensmaleri», mensnaivistene (Hilding Linnqvist,Eric Hallström,Axel Nilsson og andre) betonte det primitive, opprinnelige. Denne linjen ble fortsatt av blant andreBror Hjorth,Sven «X-et» Erixson ogOlle Olsson-Hagalund. I 1930-årene kom en sosial patos til uttrykk hos Erixson,Albin Amelin og andre. Samtidig fikksurrealismen sin nasjonale gruppering i Halmstadskolen. Göteborgskolen, helt fra Sandels' og Simonssons tid med tilknytning til Norge, fikk begavede kolorister iIvan Ivarson ogInge Schiöler.

I skulpturen dominerteCarl Milles fra omkring 1900. Ved siden av ham stoCarl Eldh som ledende statue- og portrettbilledhogger.Ivar Johnsson ogNils Möllerberg viste klassisistiske drag. Et djervt naturtalent varAxel Petersson, en viktig inspirasjonskilde for naivistiske og primitivistiske skulptører somBror Hjorth,Eric Grate ogBror Marklund. Blant de mest betydeligenonfigurative skulptørene erArne Jones, Per-Olof Ultvedt ogPalle Pernevi.

• Les mer omekspresjonisme,modernisme ogkubisme

Siden 1990-årene har yngre generasjoner svenske kunstnere gjort seg bemerket i nordisk og internasjonalt kunstliv med multimedial,postkonseptuell ogrelasjonell samtidskunst. Annika Eriksson (født 1958), Henrik Håkansson (født 1968) og Ann-Sofi Sidén (født 1962) arbeider innen skulptur, installasjon ogvideo, Annika von Hausswolff (født 1967) er en betydeligfotokunstner. Jonas Dahlbergs (født 1970) arbeid omfatter film og arkitektur. Annika Larsson (født 1972) og Johanna Billing (født 1973) er internasjonalt anerkjente videokunstnere. Klara Lidén (født 1979) har gjort seg internasjonalt bemerket med skulptur ogperformance. Karin Mamma Andersson (født 1962) er en av de mest betydelige malerne i svensk samtidskunst.

• Les mer omsamtidskunst

• Sverige
• musikk i Sverige
• Sveriges litteratur
• arkitektur i Sverige
• landskapsarkitektur i Sverige