En rekke funn fra steinalderen i Danmark gir visse inntrykk av kunst som er blitt skapt i dette tidsrommet. Dyrefigurer avrav og noen skissemessige bilder risset inn på gjenstander av bein og horn viser at jegerfolk allerede i eldre steinalder, 4000–5000fvt., hadde evnen til å lage både bilder ogskulpturer. I yngre steinalder ble så vel formkunsten somornamentikken rikere. Særlig ble det i den såkaltetraktbegerkulturen skapt keramikk av høy kvalitet, rikt dekorert med geometrisk ornamentikk. Dessuten ble det bygd store og til dels kompliserte gravbygninger,dysser ogganggraver, som må betegnes som den eldste monumentalarkitekturen i Nord-Europa.

I dette tidsrommet utvikles støpekunsten basert påbronse nesten til det fullkomne. Gjenstander som våpen og smykker er fint utformet og rikt ornamentert.Bronsealderens stil viser en utviklingsgang som gjør det mulig å dele den inn i atskilte faser. I eldre bronsealder er spiralornamentikken den helt dominerende og kjennes for eksempel fra Solvognen fra Trundholm. I yngre bronsealder dominerer bølgebåndstilen. Bronsealderens kunst i Danmark er preget av sterke kulturkontakter med sørligere og sørvestlige områder, men den er likevel meget selvstendig. Ihelleristningene møter en kretstegnene som dominerende motiv. Stiliserte skipsfigurer og menneskefremstillinger er dessuten vanlige i denne kunsten.

Praktsakene fra førromerskjernalder (500 fvt.–0) er i hovedsak importert, for eksempelDejbjergvognen ogGundestrupkjelen. De gir inntrykk av at Danmark stod i god kontakt med den rikekeltiske kunstverdenen sør i Europa.

I romertiden (til 400evt.) dominerer romerske importstykker på lignende måte. I noen tilfeller ble gjenstandene kopiert og omformet etter nordisk stil og smak. Det gjelder særlig romerskemedaljonger som ble omvandlet tilgullbrakteater.

Folkevandringstiden (400–570) karakteriseres avdyreornamentikk. Dyremotivene dukker først opp på importgjenstander som av og til ble utstyrt med barbariske, ikke-romerske elementer. Gradvis kom dyremotivene også med på nordiske gjenstander. Sösdalastil er todimensjonal og en typisk flatestil med innslag av ulike dyremotiver. Stilen er oppkalt etter et rikt funn fraSkåne. Tidlig på 400-tallet vokste Nydamstilen frem, oppkalt etter et offerfunn fra Nydam mose iSlesvig. Stilen er tredimensjonal og benytter dyptrelieff (karveskurd) som middel for å skape vekselvirkning mellom lys og skygge. Spiralornamentikk og dyrefigurer er stilens spesielle kjennetegn. Salins stil I, som opptrer i siste halvdel av 400-tallet, representerer den fullt utviklede dyrestilen. Den karakteriseres av et mylder av nonfigurative dyrefigurer.

I yngre germansk jernalder (570–800) endres stilen til Salins stil II, karakterisert av dyrefigurer som henger organisk sammen etter komposisjonprinsipp fra båndfletningsornamentikken.

Etter kristningen av Danmark ble det bygd en rekkeromanske steinkirker, som ble utsmykket med skulpturer. Den romanske steinskulpturen tilhører i alt vesentlig 1100-tallet og blomstrer særlig iSkåne ogØst-Jylland. Eksempler er delsdøpefonter, som det finnes mer enn 1500 av, og som viser en lang rekke lokale skoler, dels kirkenes portalutsmykninger, somRibedomkirkes «kathoveddør» fra omkring 1130.

Metallskulpturen representeres først og fremst av den enestående østjyske gruppen «gylne altre»:antemensaler,retabler ogkrusifikser i drevet og forgyltkobber (Lisbjerg rundt 1150). Men ogsåkrusifikser i tre er vanlige, stilistisk under sterk innflytelse fraBysants. Det samme gjelder kalkmaleriet, som når sin høyeste blomstring rundt 1200 i de sjællandske kirkene, en stilstreng og fornem kunst som preger Danmarks dekorative maleri ut gjennom hele århundret.

Gotikken kom forholdsvis sent til Danmark. Et hovedverk somHerlufsholmkrusifikset (rundt 1250) er sterkt franskpreget, men etter cirka 1350 blir innflytelsen frahanseatkunsten den dominerende. Utover på 1400-tallet foregår en stor import av figurrike malte og skårne altertavler fra nordtyske verksteder, og kort etter 1500 slår betydelige tyske kunstnere seg ned i Danmark, blant andreHans Brüggemann, mest berømt for sitt tolv meter høyealterskap i Slesvig Domkirke, fullført i 1521, med et mylder av figurer under hvelv, småtårn og rammeverk symmetrisk disponert iflamboyant gotisk arkitektur.

Imaleriet settergotikken inn omkring 1250, og utover i det følgende århundret fylles kirkenes krysshvelv av yndefulle fortellende scener og frodig ornamentikk i en lys og lett fargeskala (Broby, Højby). Isenmiddelalderen blir stilen igjen mer realistisk, med djervt karakterfulle skildringer av lidelseshistorien,dommedag, martyrscener,dødsdansen, allegoriske og moraliserende historier og så videre.

Renessansen ogbarokken er preget av innflytelse franederlandsk kunst. Viktige skulpturbestillinger går til ledende kunstnere somAntwerpen-mesterenCornelis Floris (gravmælene overFrederik 1 i Slesvig domkirke ogChristian 3 i Roskilde, 1569–1575, ogAdrian de Vries det store springvann påFrederiksborg, 1617).

I maleriet ligger hovedvekten nå påportrettet. UnderChristian 4 virker tyske og nederlandske malere i landet, de to betydeligste,Karel van Mander ogAbraham Wuchters, fortsetter sin virksomhet også underFrederik 3. Foruten portretter lages det i denne tiden også en rekke dekorative arbeider, loftsdekorasjoner,gobelinutkast og så videre.

Barokk ogrokokko er i Danmark som ellers i Europaeneveldets stil, medFrankrike ogItalia som stilskapende forbilder. Etter fransk mønster ble den norskfødteLambert van Haven i 1671 utnevnt til generalbyggmester og samlet dermed all kunstproduksjon knyttet til hoffet:arkitektur,skulptur ogmaleri, under en felles sentralisert ledelse. Han forestod fra 1681 dekorasjonen av konseilsalen påFrederiksborg ipompøs fransk barokkstil, blant annet med allegoriske loftbilder av sin landsmannPeder Andersen.

I skulpturen representeres den nye «heroiske stilen» av de innkalte franskebilledhoggerne François Dieussart (byster avChristian 4 ogFrederik 3) ogAbraham C. Lamoureux, som utførte Nordens eldste rytterstatue, den avChristian 5 på Kongens Nytorv (1688), mens flamlenderenThomas Quellinus innfører den svulmendeBernini-stilen i sine mange gravmæler. Barokkens virtuose materialbehandling preger også den norskfødte elfenbensskjærerenMagnus Bergs relieffer. I de nye slottene anlagt på 1700-tallet (Frederiksberg,Fredensborg) fikk dyktige dekorative kunstnere som Henrik Krock ogBénoit Le Coffre store oppgaver. Denaristokratiske portrettstilen ble ført videre av blant andreBénoit le Coffre, og fremfor alle koloristenCarl Gustaf Pilo.

Franskmannen Nicolas-Henri Jardin regnes som den som innførteklassisismen idansk arkitektur. Han ble professor ved Kunstakademiet (opprettet i 1754) sammen med sin landsmannJacques Saly, som under sitt opphold i Danmark i 1753–1774 skapte ypperlige portrettbyster og den staselige rytterstatuen avFrederik 5 påAmalienborg.

I maleriet erNicolai Abildgaard den tidlige klassisismens sentrale skikkelse. Hans hovedverk var de ti veggfeltene tilChristiansborgs riddersal. Gode portrettmalere varVigilius Erichsen,Peder Als og fremfor alleJens Juel, mens landskaper foruten av Juel ble malt avErik Pauelsen ogChristian August Lorentzen, som begge fortrinnsvis hentet sine motiver fra den i tidens øyne pittoreske og eksotiske norske naturen.

MedBertel Thorvaldsen vant dansk skulptur verdensberømmelse, og hans kjølige, formklare klassisisme kom lenge til å bestemme utviklingen. Blant hans kjente arbeider er Jesus-skulpturen i Frue kirke i København ogJason med det gyldne skinn. Thorvaldsens stil merkes hosHerman V. Bissen. Hans statuerDen danske Landsoldat ogFrederik 6 har likevel større intimitet, og iHermann E. Freunds forsøk på å gi nordisk-mytologiske emner iantikiserende form, mensJens A. Jerichau viser en kraftigererealisme. Det hjemlige akademiet fikk større betydning for malerne enn for billedhoggerne – ikke bare danske, men også tyske (Asmus J. Carstens,Caspar David Friedrich,Philipp Otto Runge) og norske (J. C. Dahl).

Innen maleriet har klassisismen sin fremste representant iChristoffer W. Eckersberg, som med grunnlag iJacques Louis Davids strenge skole i sine portretter, mariner og arkitekturbilder forente inntrengende naturstudium med en klar og fast billedvirkning. Blant hans mest kjente offisielle portretter er maleriet av vennen Thorvaldsen. Eckersberg virket lenge som professor ved Akademiet og står som grunnleggeren av den hjemlige malerskolen i 1830–1840-årene, den såkaltegullalderen i dansk maleri. Hans eleverChristen Købke,Martinus Rørbye,Constantin Hansen ogJørgen Roed fortsatte hans linje, mens den betydelige portrettmalerenChristian Albrecht Jensen arbeidet i en friere og mykerekoloritt. Hanne Hellesen (1801–1844) markerte seg innen blomstermaleriet, et betydeliggenremaleri i tidens kunst.Elisabeth Jerichau-Baumann ble kjent for nasjonalpatriotiske figurbilder, foruten portretter av kjente personligheter i samtiden sombrødrene Grimm ogOle Bull.

Romantikken kommer naturligst til uttrykk i malerkunsten, kraftig stimulert ved kunsthistorikeren Høyens betoning av det nasjonales verdi i billedkunsten. Folkelivsskildringen blir dyrket avJørgen Sonne,Wilhelm Marstrand,Christen Dalsgaard,Julius Exner ogFrits Vermehren, det nasjonale historiemaleriet avCarl Bloch, Marstrand og tegnerenLorenz Frølich, det danske landskapet avJohan Thomas Lundbye,Peter Christian Skovgaard,Dankvart Dreyer ogVilhelm Kyhn.

I 1870-årene var Eckersberg-skolen stivnet i en akademiskformalisme. En fornyelse skjedde omkring 1880 daLaurits Tuxen ogPeder Severin Krøyer vendte hjem etter læreår hosLéon Bonnat iParis. Målet ble nå å skildre virkeligheten gjennom et franskinspirertfriluftsmaleri i lyse toner. PåSkagen møttes Krøyer, Marie Triepcke Krøyer (senere Alfvén),Michael ogAnna Ancher,Viggo Johansen og andre med norske (Christian Krohg) og svenske kunstnere, og her ble det nye realistiske folkelivsmaleriet laget.

Hans Schmidt og Niels Bjerre malte jyske bønder ogLaurits Andersen Ring de sjællandske. Inspirert av franskimpresjonisme malteTheodor Philipsen sine koloristisk utsøkte landskaper og dyrebilder. Emilie Mundt (1842–1922) vakte oppsikt med sine skildringer fra barnehjem og medvirket også til at Kunstakademiets Kunstskole for Kvinder ble opprettet i 1888. Bertha Wegmann (1847–1926) var en ettertraktet portrettmaler i sin samtid og ble det første kvinnelige medlemmet av Akademiet i 1887.Kristian Zahrtmann fortsattehistoriemaleriet. Størst betydning fikk han imidlertid som lærer (1885–1908) for en lang rekke danske og norske malere.

I skulpturen gjennomløperVilhelm Bissen ogAugust Saabye hele utviklingen fraklassisisme tilnaturalisme. Som et alternativ til den offisielle Charlottenborg-utstillingen organiserte de unge kunstnerne selv fra 1891DenFrie Udstilling.

1890-årene var preget av en reaksjon mot nøktern virkelighetsskildring. Med symbolismen (nyromantikken) fikk man en stilkunst med sterkere stemning og uttrykkskraft, vendt mot middelalderen og den italienske ungrenessansen, engelskprerafaelisme ogPaul Gauguin.

Den mest radikale forkynneren av de nye stilidealene bleJens Ferdinand Willumsen. Som maler oggrafiker, billedhogger, keramiker og arkitekt søkte han alltid mot det suggestive og dynamiske i linje og farge.Poul Christiansen er preget av italienskprimitivisme i sineDante-komposisjoner, mensEjnar Nielsens dystrere og strengere uttrykk kretser om fattigdom og død.

En folkelig, grundtvigsk farget religiøsitet merkes både hos Christiansen, brødreneNiels ogJoakim Skovgaard og den sistes elevNiels Larsen Stevns. Joakim Skovgaardsfresker i Viborg domkirke (1901–1913) ogLarsen Stevns' iH. C. Andersen-minnehallen iOdense er hovedverker i dansk dekorativ kunst.

Nær Skovgaard-kretsen stårFynboerneFritz Syberg,Peter Hansen ogJohannes Larsen, som med intim innlevelse skildrer natur, folke- og dyreliv på sin hjemlige øy. IJulius Paulsens landskaper og kvinneakter ogVilhelm Hammershøis interiører dyrkes en koloristisk dempet stemningskunst.

I skulpturen erNiels Hansen-Jacobsen betegnende for tidens symbolistiske tendenser, mensAnne Marie Carl-Nielsen fører den naturalistiske tradisjonen videre i sine dyreskulpturer. Kjente monumenter fra denne perioden erAnders BundgaardsGefionspringvann (1908) ogEdvard EriksensDen lille havfrue (1913), begge ved Langelinie i København. Malere som Willumsen, brødrene Skovgaard og Philipsen arbeidet også som billedhoggere og keramikere, og i denne forbindelse må en original dekorativ begavelse somThorvald Bindesbøll nevnes.

Møtet med det radikale franske maleriet omkring 1910 skapte en helt ny situasjon i Danmark, som ellers i Norden. Nye retninger somfauvismen ogkubismen fikk innpass. Blant de første Paris-farere varHarald Giersing ogSigurd Swane, noe senere komEdvard Weie,Olaf Rude,Jais Nielsen,Axel P. Jensen,Axel Salto ogWilliam Scharff til, mensOluf Høst ogKræsten Iversen fant malerisk fornyelse på Bornholm, ogAksel Jørgensen ogPeter Rostrup Bøyesen malte sosialt betonte hjemlige bymotiver.

De fleste av disse malerne sluttet seg i 1915 sammen i gruppenGrønningen, og i tidsskriftetKlingen (1917–1920) kjempet Giersing, Salto, Rude og andre for de nye ideene. Hit hørte også den sterktkubistisk influerteVilhelm Lundstrøm, som vakte forargelse med sine «pakk-kassebilder». Mer isolert stod derimot den strengekonstruktivisten og teoretikerenGeorg Jacobsen, som øvde sterk innflytelse på norsk kunstmiljø da han var akademiprofessor i Oslo i årene førandre verdenskrig.

Omkring 1930 dannet det seg i nær kontakt med den svenske Halmstad-gruppen en gruppe danskesurrealister.Vilhelm Bjerke-Petersen hadde studert vedBauhaus Dessau og grunnla i 1934 gruppenLinien, som ble et sentrum forabstrakt kunst og surrealisme. Rita Kernn-Larsen (1904–1998) var del av den internasjonale surrealistbevegelsen fra 1935 og deltok i flere skjellsettende utstillinger i Paris,London ogNew York.Wilhelm Freddies arbeider ble oppfattet som provoserende,blasfemiske ogpornografiske, ogskandaler omgav hans utstillinger. Opprøret mot den «avbildende» kunst er ført videre av malere somRichard Mortensen,Carl-Henning Pedersen,Asger Jorn,Ejler Bille,Else Alfelt,Franciska Clausen ogEgill Jacobsen, og skulptører somRobert Jacobsen,Henry Heerup og Erik Thommessen, nesten alle medlemmer av den internasjonale kunstnergruppenCOBRA.

En av de fremste billedhoggerne tidlig på 1900-tallet erKai Nielsen, som i sine skulpturer forener en frodig sensualisme med sans for hel og sluttet form. Nær i slekt med ham erGerhard Henning, mens vi hosEinar Utzon-Frank finner en grasiøs, av og til noe maniert slankhet som minner omtidlig gresk kunst.Axel Poulsen har utført en rekke store monumentaloppgaver.Adam Fischer ogAstrid Noack representerer en knapp og fortettet stil med sterk betoning av volumet.Jørgen Gudmundsen-Holmgreen og dyreskulptøreneMogens Bøggild ogHugo Liisberg har arbeidet i et naturalistisk formspråk. Endelig bør den fantasifulleHenrik Starcke nevnes, ogKnud Nellemose med sin interesse for idrettsmotiver.Sonja Ferlov Mancoba har bygd sine abstrakte skulpturer på enkle formelementer.

Kunstnersammenslutninger har virket stimulerende på dansk 1900-tallskunst.Sosialdemokratiets drøm om kunst for de mange har tvunget kunstnerne til å tenke i store formater, som Poul Gernes ved Den eksperimenterende Kunstskole, åpnet i 1961, i sine geometriske flater av rene, sterke farger. Å frigjøre en skapende evne hos tilskueren mer enn å vise sin egen individualitet, har Aagaard Andersen maktet i sine monumentaliserteInterferenser (1972) for Fredericia jernbanestasjon.

Siden 1990-årene har yngre generasjoner danske kunstnere gjort seg bemerket i nordisk og internasjonalt kunstliv med multimedial,postkonseptuell ogrelasjonellsamtidskunst.Olafur Eliasson har skapt store, ofte komplisert oppbygdeinstallasjonsprosjekter som behandler menneskets forhold til naturen og dens elementer, som vann, lys og farger. Jeppe Heins (1974–) verker befinner seg i krysningspunktet mellomkonseptkunst, arkitektur og teknologi, mens norskfødteAnn Lislegaard arbeider medanimasjonsfilm,video,fotografi, lyd- og lysinstallasjoner, som ofte trekker veksel påscience fiction-litteratur.

Den dansknorske duoenElmgreen & Dragset har utført en rekke spektakulære og institusjonskommenterendeinstallasjoner ogperformance-arbeider verden over. Jens Haaning (1965–) har gjort seg kjent for ulike intervensjoner i kunstinstitusjonelle strukturer eller i offentlig rom. Kunstnerkollektivet SUPERFLEX, grunnlagt i 1993, har produsert prosjekter som kombinerer kunst, design og kommersiell virksomhet.

Blant malere har Tal R (1967–) gjort seg bemerket med fargerike komposisjoner som trekker veksel på barnetegninger,outsider-kunst og kunsthistoriske bevegelser somsymbolisme ogekspresjonisme. Sergej Jensen (1973–) lager visuelt tilbakeholdte malerier og tekstilbilder som utforsker maleriets formale detaljer og strukturer. Kirstine Roepstorffs (1972–) arbeid tar utgangspunkt ikollasj og kan ta form som små intime verker på papir eller større teatrale installasjoner. Katya Sander (1970–) lager konseptuelle filmer og installasjoner som omhandler hvordan arkitektur, bildeproduksjon og språk påvirker og skaper mening og sosialt liv. Jesper Just (1974–) kombinerer performance, installasjon og film i emosjonelt ladede og gåtefulle fortellinger. Nina Beier (1975–) lager «performative skulpturer» ogassemblager mens Lea Porsagers (1981–) spekulative fabuleringer tar utgangspunkt ispirituelle ogokkulte idesystemer, i film, skulptur, fotografi og tekst.

Til dansk kunsthistorie hører også kunst på Grønland, ettersom Grønland er del av Danmark. Blant grønlandske samtidskunstnere som har gjort seg bemerket i dansk og internasjonal kunst, finnes video- og performancekunstneren Jessie Kleemann (1959–) ogland art-kunstneren Pia Arke (1958–2007).

• Kunsthåndverk og kunstindustri i Danmark
• Arkitektur i Danmark
• Teater i Danmark
• kunst på Grønland

• Hartmann, Sys, red.:Weilbach: dansk kunstnerleksikon, [4. udg.], 1994-2000, 9 b., isbn 87-16-11206-7
• Hornung, Peter Michael, red.:Ny dansk kunsthistorie, 1993-96, 10 b., isbn 87-7248-226-5
• Lerberg, Ellen J. & Tone Skedsmo, red.:Fire danske klassikere: Nicolai Abildgaard, Jens Juel, Christoffer Wilhelm Eckersberg og Bertel Thorvaldsen, 1992, isbn 82-90744-19-6
• Nørregård-Nielsen, Hans Edvard:Dansk kunst: tusind års kunsthistorie, 6. udg., 2003, isbn 87-02-02197-8
• Voss, Knud:Skagensmalerne, ny utg., 1994, isbn 82-09-10337-7
• Wivel, Mikael:Dansk kunst i det 20. århundrede, 2008, isbn 978-87-02-02985-7