Lugn utviklet en egen type rolledikt av bekjennelseskarakter, medbisarre oggalgenhumoristiske innslag. Hun debuterte 1972 med diktsamlingenom jag inte, fulgt av blant annetTill min man, om han kunde läsa (1976),Döda honom! (1978) ogom ni hör ett skott... (1979), den siste bygd påukebladklisjeer.

I 1983 fikk hun sitt gjennombrudd med diktsamlingenBekantskap önskas med äldre bildad herre,som lekte med kontaktannonsens klisjeer, og humoristisk skrev fram både fremmedgjøring og ensomhet. Etter gjennombruddet utga hun kun to diktsamlinger,Hundstunden (1989) ogHej då, ha det så bra! (2003).

Siden 1990-tallet skrev Lugn hovedsakelig dramatikk. Hun debuterte som dramatiker i 1986 med stykketNär det utbröt panik i det kollektiva omedvetna, og fikk på 00-tallet mye oppmerksomhet for stykker somStulna juveler (2000),Begåvningsreserven (2002) og monologenKatarina den stora (2006). Stykkene har ofte absurde innslag, noe som for eksempel kan ses i bruken av dialog som bryter sammen.

Flere musikere har satt toner til tekstene hennes, blant dem Stefan Sundström, Benny Andersson og Gabriella Wilczkowski.

Lugn var gift to ganger og har en datter, dramatikeren Martina Montelius. På 1980-tallet medvirket hun i SVT-programmetOförutsett i 1987, hvor hun sammen med programlederne Jörn Donner og Bert Karlsson satt i studio og kjederøykte, samtidig som de med en rå tone intervjuet aktuelle svenske personer. Fra 1997 var hun kunstnerisk leder ved Teater Brunnsgatan Fyra iStockholm, og fra 2006 og fram til sin død var hun medlem avSvenska Akademien.

• Doblougprisen (1999)
• Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1999)
• Litteris et Artibus (2003)
• De Nios Stora Pris (2011)
• Piratenpriset (1997)
• Signe Ekblad-Eldhs pris (1992)
• Siriprisen (2003)
• Samfundet De Nios Särskilda pris (1983)
• Moa-prisen (1997)

• Sveriges litteratur
• litteratur
• lyrikk
• svensk
• bok

• Svenska Akademien: Kristina Lugn
• Nekrolog av Bernhard Ellefsen i Morgenbladet