Klimaforliket, først brukt som betegnelse på et politiskkompromiss av 17. januar 2008 omNorges klimapolitikk. Med på kompromisset var de daværende regjeringspartieneSosialistisk Venstreparti,Arbeiderpartiet ogSenterpartiet og opposisjonspartieneHøyre,Kristelig Folkeparti ogVenstre.

Med klimaforliket vedtok Stortinget mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan disse målene skal nås. I 2008 ble partene enige om at Norge skulle forplikte seg til å redusereklimagassutslippene med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Forliket innebar at om lag 2/3 av denne forpliktelsen skulle oppfylles ved hjelp av nasjonale utslippsreduksjoner, mens den gjenværende delen skulle oppfylles gjennom kjøp avklimakvoter fra andre land.

I april 2012 la regjeringen fram en ny stortingsmelding om klimapolitikken. I juni 2012 vedtok Stortinget et nytt klimaforlik mellom de samme partiene som i 2008. Forliket innebar noen endringer og tillegg til stortingsmeldingen, med forsterkning av enkelte klimapolitiske tiltak. Disse tiltakene har likevel ikke vært tilstrekkelige til at målene fra de to klimaforlikene er nådd. De innenlandske klimagassutslippene ble ikke redusert like mye som klimaforliket i 2008 la opp til. Norge må derfor bruke en større andel klimakvoter for å innfri sine internasjonale forpliktelser iKyotoprotokollen.