Kjell Heggelund vokste opp iTønsberg og senere iBergen. Han tokmagistergraden i litteratur 1962 med bifagenegresk ogfransk, og han studerte iOslo,Paris ogKøbenhavn. Han underviste i nordisk litteratur vedKøbenhavns Universitet i 1965 og ved Universitetet i Oslo fra 1966, der han i perioden 1970–1992 varamanuensis i litteraturvitenskap. I perioden 1992–2004 var han litterær direktør iAschehoug forlag.

Heggelund var gift tre ganger, siste gang med forfatterenLiv Køltzow.

Mye av den unge lyrikken på 1960-talet er preget av en direkte tiltale og et enklere språk enn tidligere generasjoner. Inspirasjon ble gjerne hentet fra den svenskenyenkle poesien. Her skilte Heggelund seg fra flere av sine generasjonsfeller ved å skrive dikt som for den jevne leser kan oppleves som vanskelig tilgjengelige og sterkt intellektuelle.

I Danmark lanserteHans-Jørgen Nielsen på 1960-tallet begrepet «attityderelativisme» om en ny måte å forholde seg til verden på. I stedet for å innta en bestemt posisjon kunne forfatteren velge å flytte seg fra rolle til rolle, fra posisjon til posisjon. Med en tilsvarende fleksibel virkelighetsorientering stod Heggelunds forfatterskap fram som noe særegent og nytt i den norske litteraturen.

Fram til 1960-tallet hadde denmodernistiske lyrikken helst tematisert slik angst og fremmedgjøring som det moderne livet gir opphav til. Nå skiftet dette til en aksept av det moderne livet som noe man kan føle seg hjemme i. Og den stemningen Heggelunds dikt setter leseren i, er verken av tomhet eller desperasjon eller forurettethet:

Det er ikke mer tilbake av natten
De som satte sin lit til solen
Er blitt skuffet. Selv snakker jeg
Om våren som om intet var skjedd
Jeg vet ikke om jeg derfor
Har mer realitetssans enn andre

Dette er en kommentar til den nye 1960-tallslyrikkens avvisning av den eldre litteraturens interesse for et særlig poetisk vokabular. Det eksemplifiseres her ved ordene «natten», «solen» og «våren». Diktets «jeg» stiller seg fritt i forhold til denne motsetningen, på en måte som knytter ham både til det nye og det gamle.

En slik fri men selvbevisst holdning er typisk for Heggelunds forfatterskap. Forfatterens boklige lærdom, hans muntreironi og språklige skaperkraft bærer oppe tekster av klarhet og letthet, der stil er snakk om valg – og valgene er frie: høytidelig anropelse, kvasi-selvbiografi, pop-tekster, åpenbare sitater, tidskommentarer, storbyflanering, hat, erotikk, lengsel, forlokkelse, motiver fra antikken, ugler som ropes inn, mennesker som blir «sydd inn i mørket».

Heggelunds to første samlinger, der diktene har titler og lanseres i avdelinger, ser ut til å være strukturert omkring et hovedtema. I den første boken er temaet reisen, i tid og rom, og i den andre vårt samvær, gjennom netter og dager. Annerledes unnflyende i storstrukturen erPunkt . 8, med en strøm av tittelløse dikt, hvor det inngår navngitte personer (Bernhardt, Tina og Marie med det svarte, svarte håret) i et antydet kjærlighetsdrama. De tre lengre enhetene i samlingen er diktet om jeg-personens åtte hjem, det musikalske «En samtale/om selvfølgelige ting …» og sekvensen «Siden våren er forsvunnet …», som tynnes ut til sluttlinjene «Våren skulle være her hvert øyeblikk nå. Dette er bare/en prøve».

Utgangen i Heggelunds tredje og siste samling lyder:

Alt har hun fått, alt har hun gitt ham
Det er spor i sanden
Det er spor han kan følge
Alt har han fått
En fremmed er hun, sannsigersken

Som litteraturforsker valgte Kjell Heggelundbarokken og før-romantikken som sin epoke samt 1900-talletsmodernisme. I litteraturhistoriske oversiktsverker skrev han om dennorsk-danske felleslitteraturen og det europeiske 1700-tallet. Han redigertePetter Dass,Ludvig Holberg ogJohan Herman Wessel, og oversatteMao Zedong, slovakisksurrealisme ogPaul Éluard i bokform, samtHenri Michaux, Benjamin Péret ogRobert Desnos i den store antologienSurrealisme (1980).

Heggelund var sentral i det norske poesimiljøet som etablerte seg i 1960-årene. Han var blant annet med i redaksjonen for lyrikkserienPaxlyrikk 1968–1972 og har gitt utfestskrift tilErnst Orvil (1978) og Georg Johannesen (1981). Sammen medJan Erik Vold var han redaktør forVinduet 1970–1973, og han inngikk i storredaksjonen i tidsskriftet Basar 1975–1981.

Kjell Heggelund mottok Mads Wiel Nygaards legat i 1967,Dagbladets lyrikkpris i 1968, Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs pris i 1995 og Herman Wildenveys poesipris i 1996.

• lyrikk

• J. E. Vold: «Varme og mørke – Kjell Heggelunds språk», iProfilnr. 2/1968, opptrykt i J. E. Vold:Entusiastiske essays,1976
• D. Solstad: «Kjell Heggelunds nye dikt», iDagbl.21.11.1968, opptrykt i D. Solstad:Artikler om litteratur,1981
• E. Bryn: «Litteratur argumenterer ikke – den avdekker», intervju iDagbladet17.4.1969
• J. E. Vold: «Mai 75/mai 68. Et sjuårs tilbakeblikk på Olav Angells prosa og Kjell Heggelunds poesi», iKontrastnr. 4/1975, opptrykt i J. E. Vold:Entusiastiske essays,1976
• J. E. Vold: «I retning av en større jeg-løshet, kanskje …», intervju iBasarnr. 3/1977, opptrykt i J. E. Vold:Her. Her i denne verden,1984
• A. Lombnæs: «En, to, tre – på det fjerde skal det skje», iBasarnr. 1/1978
• S. Skjønsberg: «Det romler av tomme åndfullheter i Norge nå», intervju iDagbladet29.12.1979
• T. Ulven: «En splittende klassisist. Forhastede notater om Kjell Heggelunds dikt», iVagantnr. 2–3/1989, opptrykt i T. Ulven:Essays,1997
• J. E. Vold: «Et knippe Heggelund-dikt», iSkriftnr. 2/1992
• E. B. Hagen: «Heggelunds hermeneutikk», iSkriftnr. 2/1992
• A. Bjørkly og H. Hagerup: «Jeg elsker store ord», intervju iVagantnr. 2/1993
• A. Aarnes: «Kjell Heggelunds dikt – en reise i tid», iAftenposten10.12.1995
• T. Bjørneboe: «Naive, politiske dikt», intervju iKlassekampen22.4.1996
• D. Solstad: Etterord til Kjell Heggelund:Samlede dikt,1996
• Ø. Rottem:Norges litteraturhistorie, b. 7: Inn i medietidsalderen, 1997,
• A. Schnack: «Lastet med tid», i d.s.:Spejl og spor,København 2002
• K. Fløgstad, All denne hvithet: en bok for Kjell Heggelund, redigert av Kjartan Fløgstad med flere – festskrift; inneholder blant annet. en rekke artikler om og intervjuer med Kjell Heggelund (K.H.-bibliografi: 533-38. «Resepsjonen av de tre diktsamlingene»: 539-41), 2002