Han studerte veduniversitetene i Paris ogOxford, og trådte inn iFransiskanerordenen i 1240-årene. Han virket fra 1277 vedden pavelige kurie iRoma, inntil han i 1279 ble utnevnt tilerkebiskop av Canterbury.

Pecham utviklet en teori for hvordan solstråler som passerer gjennom et ikke-sirkulært hull, kan frembringe et sirkulært bilde avSola, et prinsipp som la grunnlaget forcamera obscura. Pecham fremstilterefleksjonsloven og anvendte den på billeddannelsen i plane, sfæriske, sylindriske og koniskespeil. Hans fremstilling rommer en implisitt forståelse av at hulspeil har etbrennpunkt.

Selv om Pecham ikke kjente noen matematisk lov for lysetsbrytning, anvendte han med hell en kvalitativ brytningslov for å utlede bilder som oppstår gjennom brytning i plane og sfæriske grenseflater mellom optiske medier av forskjellig tetthet.

Pecham etterlot seg en lang rekke vitenskapelige verk, influert av blant annetRobert Grosseteste,Roger Bacon,Ibn al-Haitham ogVitelo. Hans mest kjente verk erPerspectiva communis (1279), hvor han blant annet diskuterer utbredelsen av lys og farge samtøyetsanatomi ogfysiologi.

• optikk