John F. «Jack» Kennedy var sønn av finansmannen og ambassadørenJoseph Patrick Kennedy ogRose Fitzgerald Kennedy, og vokste opp på familiens eiendommer i Brookline og i Hyannis Port,Massachusets, og iNew York. Familien var av irsk herkomst ogkatolikker.

Kennedy ble født inn i en familie med lange politiske tradisjoner og store politiskeambisjoner. Han var barnebarn av to mektige lokalpolitikere iBoston, kongressmedlem ogborgermester John Francis «Honey Fitz» Fitzgerald, og kongressmedlem og mektig demokratisk lokalleder Patrick Joseph «P.J.» Kennedy. Kennedys mor, Rose, fungerte allerede som tenåring som borgermester Fizgeralds førstedame i Boston.

Kennedys far, Joseph Sr., la ingen skjul på at han var ute etter å sikre presidentembetet for en av sine sønner. Det var meningen at dette skulle væreJoseph Jr., parets eldste sønn, men da han døde i et flyvertokt underandre verdenskrig, gikk rollen som Kennedy-klanens fremtidige president videre til John F.

Kennedy og søsknene ble medieyndlinger allerede som unge. Den store klanen, som besto av Joseph Sr. og Rose og deres ni barn, var en kjent rikmannsfamilie, og ble enda mer kjente da de ble første katolske ambassadørfamilie til å møtepaven under Josephs Sr.'s tid somFranklin D. Rooseveltsambassadør tilStorbritannia.

Frem til sin brors død hadde Kennedy ingen politiske ambisjoner, men han ble etter hvert svært interessert iutenrikspolitikk. Han var utdannet ved Choate, en prestisjefylt internatskole iConnecticut, og fikk senere enB.A. vedHarvard University.

Etter flere turer til Europa i 1937 og 1938 fattet han en sterk interesse for internasjonal politikk. Han tilbrakte en del tid hos kolleger av faren i Europa i 1939, og skrev så en avslutningsoppgave ved Harvard i 1940 som han samme år fikk utgitt som bokenWhy England Slept. Tittelen var en vri påWinston ChurchillsWhile England Slept fra 1938. Kennedys bok ble gitt ut på norsk i 1962 somMen England sov (Nasjonalforlaget).

Daandre verdenskrig brøt ut fikk Kennedy, gjennom farens kontakter, en post somløytnant imarinen iStillehavet fra 1941 til 1945. Denne fikk han på tross av store helseproblemer som skulle ha utelukket ham fra tjeneste. Kennedy ble dekorert for tapperhet etter attorpedobåten han kommanderte ble senket og han svømte til en øy i nærheten, slik at resten av mannskapet ble reddet. Da han kom hjem, med forverret ryggskade, men ellers hel, ble han kjent som ambassadørsønnen som også var krigshelt.

I 1944 ble storebroren Joseph Jr. drept i en flyeksplosjon på tokt over Europa, og familien forventet nå en politisk karriere fra Kennedy. Han ble valgt inn irepresentantenes hus som representant fra Massachusetts i 1946. Kennedy syntes arbeidet som kongressrepresentant var lite givende, og stilte til valg som senator for Massachusetts i 1952. Han ansatte sin brorRobert Kennedy som valgkampsjef.

I 1956, etter et lengre sykeleie, gav Kennedy utProfiles in Courage, en essaysamling som brakte hamPulitzerprisen i 1957 og som blant annet handlet om politikere som satte prinsipper foran karriere. I ettertid er det kommet frem at mye av arbeidet med denne boken ble utført av Kennedys medarbeider og taleskriver Ted Sorensen.

Som senator unnlot Kennedy å ta avstand fra sin kollegaJoseph McCarthy, under dennes overdrevne kommunistjakt. Han beholdt likevel etprogressivt rykte.

I 1956, etter bare 4 år i senatet, forsøkte Kennedy å bli visepresidentkandidat for den demokratiske presidentkandidatenAdlai Stevenson, men han ble ansett for å være for ung og uerfaren av mange i det demokratiske partiet. Stevenson tapte senere for sittende presidentDwight D. Eisenhower. Dette åpnet muligheten for at Kennedy kunne bli demokratenes presidentkandidat ved neste valg.

I de demokratiskeprimærvalgene i 1960 vant Kennedy over blant andreHubert Humphrey, Adlai Stevenson ogLyndon B. Johnson. Kennedysrepublikanske motstander ved valget i 1960 var daværende visepresidentRichard Nixon. Nixon var lenge favoritt til å vinne embetet, men i en serie med TV-sendte debatter fikk Kennedy overtaket, blant annet på grunn av Nixons manglende fortrolighet med TV-mediet.

Kennedy ble sverget inn som president den 20. januar 1961. Han var den første katolske presidenten i USA, og den yngste til å bli valgt til embetet noensinne.Lyndon B. Johnson var Kennedys visepresident frem til Kennedys død i 1963.

Kennedy satte i 1962 opp et system avbåndopptakere i det hvite hus, som tok opp lyden av store deler (men ikke alt) av møter og telefonsamtaler han og rådgiverne hadde i løpet den siste delen av presidentperioden. Disse opptakene har vært svært nyttige for historikere som har villet forstå perioden.

Både som kandidat og som president hadde Kennedy både et nært og et komplisert forhold til pressen. Han var særs åpen på noen områder. Blant annet var han den første presidenten som gjennomførte direktesendte pressekonferanser på TV, og han lot pressen få komme tett innpå seg og familien, men på egne premisser. Samtidig brukte han og rådgiverne mye energi og til tider udemokratiske metoder for å skjule informasjon de anså som skadelig, både når det gjaldt politikk, som i tilfellene Vietnam og Grisebukta, og når det gjaldt Kennedys personlige liv, helseproblemer og utroskap.

I 1953 giftet daværende senator Kennedy seg med den 24-årige Jacqueline Bouvier (senereJacqueline B. Kennedy Onassis). De fikk i alt fire barn Arabella (1956, dødfødt), Caroline Bouvier Kennedy (født 1957), John Fitzgerald «John-John» Kennedy jr. (1960–1999) og Patrick Bouvier (født og død 1963).

Kennedy-Bouvier-bryllupet i 1953 var årets kjendisbryllup og de to ble kjent i pressen som «Jack og Jackie». Jackies motesans og språkmektighet, sammen med ikoniske pressebilder av familien, blant annet Kennedy med parets to barn John Jr. og Caroline på presidentens kontor iDet hvite hus, bidro til Kennedys bilde utad som en ungdommelig og nytenkende president. Det hvite hus fikk i pressen tilnavnet «det nyeCamelot.» I virkeligheten hadde Kennedy svært mange utenomekteskapelige forhold, også i Det hvite hus, og Jackie slet med å finne seg til ro i rollen som førstedame.

Kennedy ble skutt og drept mens han kjørte i en åpen bil gjennom Dallas, Texas, 22. november 1963. Han ble gravlagt på æreskirkegården Arlington utenfor hovedstadenWashington D.C.

Lee Harvey Oswald (1939–1963) ble arrestert rett etter drapet, men nektet seg skyldig. Rettssaken mot Oswald ble aldri gjennomført. Han ble 24. november 1963 skutt ned og drept for åpent kamera av nattklubbeierenJack Ruby (1911–1967) på Dallas' hovedpolitistasjon. Ruby ble dømt til døden for dette i 1964, men dommen ble ikke fullbyrdet, ettersom Ruby døde av sykdom kort tid etter rettssaken. Sammen med publikasjon av et amatøropptak av drapet, «Zapruder-filmen», førte disse hendelsene til store spekulasjoner rundt attentatet.

HøyesterettsjustitiariusEarl Warren ble av den nye presidentLyndon B. Johnson bedt om å gjennomføre en offentlig granskning av hendelsesforløpet. Warren-kommisjonens rapport fra 1964 la mordansvaret på Oswald alene. Denne rapporten har siden blitt kritisert for både metodebruk og kildebehandling, men det har ikke kommet frem opplysninger som har kunnet verifisere en annen versjon av hendelsesforløpet.

• Presidenten i USA
• Presidenter i USA (liste)
• USAs politiske system
• USAs historie 1945–2001
• Den kalde krigen

• JFKs presidentbiblioteks kunnskapsdatabase

• Robert Dallek: An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917-1963(Back Bay Books, 2004)