Borgen var tidlig sterkt inspirert avKnut Hamsun, men han utviklet seg til å bli en original humorist og en følsom prosalyriker. Spørsmål omkring identitet – Hvem er jeg? Hva er et jeg? Hvordan henger et jeg sammen over tid? Er jeg én eller mange? – var hans standardtema. Dette er spesielt utforsket i trilogien om Wilfred Sagen iLillelord (1955),De mørke kilder (1956),Vi har ham nå (1957) og i det mer høymodernistiske romaneksperimentetJeg (1959). I Borgens romaner og noveller er det i de fine stemningene og mellommenneskelige nyansene man finner seg selv og mister seg selv. Han var en mester i å frembringe halvbevisste tilstander, tankeganger som deler seg i to, tre eller flere nivåer av åndsnærværelse som flyter frem og tilbake i hverandre – grensetilstander mellom søvn og våkenhet.

De beste novellene er stemningsmettede analyser av avgjørende øyeblikk for erkjennelse og beslutning.Natt og dag I,Sommerhuset,Kråkene ogElsk meg bort fra min bristende barndom er gode eksempler.

Borgen debuterte i 1925 med novellesamlingenMot mørket,men var før krigen kanskje aller mest kjent for sine små petitartikler på side 3 i Dagbladet, skrevet under psevdonymet Mumle Gåsegg. Noen av artiklene ble samlet i bøkeneBetraktninger og anfektelser (1932) ogSeksti Mumle Gåsegg (1936). De lar seg ofte kjenne igjen allerede på det muntre anslaget:

«Man lever i fare for å dø. En taksten kan løsne i stormen, en full chauffør kan få lyst på en i vrimmelen.»

«De første jaktmeldinger innløper i dag fra Meråker. En jeger fra Beitstad har nedlagt et kull bestående av mann, kone og et par barn.»

Leser man Borgens litterærejournalistikk, får man et godt bilde av hvordan det var å leve i Norge på denne tiden, på gater og torg, i skjærgården og skogen, hjemme og i Dagbladet. Epistlene fra 10. april 1940 og utover er berømte på en annen måte, siden Borgen dobbeltkommuniserte med leserne bak den tyskesensurens rygg.

Med novellesamlingenHvetebrødsdager (1948) fikk Borgen sitt store kunstneriske gjennombrudd, og han fulgte opp medNoveller om kjærlighet (1952) ogNatt og dag (1954).

Lillelord(1955), Borgens selvbiografiske roman om seg selv som ung gutt omkring krigsutbruddet i 1914, er hans aller mest kjente bok. Boken åpner med et juleselskap på beste vestkant, der den unge Wilfred Sagen etablerer sin veslevoksne «identitet», sjarmerende og ufordragelig på samme tid. Han har hyperreflektert motstand mot å bli fanget inn av de voksnes forventninger og roller, men er fullt i stand til å spille alle disse rollene med kjølig og ironisk perfeksjon. Romantrilogien følger Sagen frem tilandre verdenskrig, og den gir Borgen rik anledning til å utforske sine mørke sider og negative muligheter.

Mange av Borgens radiokåserier er kommet i bokform. Viktigst her er erindringene om egen barndom samlet iBarndommens rike (1965), med klare og interessante overlappinger til boken om Lillelord.

Borgens bøker er oversatt til mer enn 30 språk. Han fikkkunstnerlønn fra 1958,Doblougprisen i 1965 ogNordisk råds litteraturpris i 1967 forNye noveller. Fra 1934 var han gift medAnnemarta Borgen, kjent blant annet forUrtehagen på Knatten (1974) og boken om samlivet med sin ektemannDeg (1981). Johan Borgen er far til blant andre forfatterenBrett Borgen.

• Johan Borgen i Norsk biografisk leksikon

• Birn, Randi:Johan Borgen, 1977, isbn 82-05-09287-7
• Borgen, Annemarta:Deg, 1981
• Christensen, Bente:Johan BorgensLillelord: en studie i kreativitet og kommunikasjon, 1993
• Folkedal, Kåre:OmLillelordav Johan Borgen, 1997
• Haaland, Arild: «Lillelord, eller friheten som baklås» i Birkeland, Bjarte mfl., red.:Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 352-64, isbn 82-00-22406-6
• Haavardsholm, Espen:Øst for Eden: en biografi om Johan Borgen, 2. utg., 2001, isbn 82-05-27847-4
• Heggelund, Kjell:Fiksjon og virkelighet, 1966, 73-101 (omJeg)
• Hvenekilde, Anne:Om Johan Borgens noveller, 1968
• Ringnes, Haagen:Johan Borgen – har vi ham nå?, 1993
• Rottem, Øystein:Norges litteraturhistorie, b. 6: Fra Brekke til Mehren, 1995, isbn 82-02-15476-6
• Synnes, Martin & Jan Erik Vold, red.:Johan Borgen : 1902-1962, 1962