Hjort ble født iKristiania, og var sønn avmarinbiologenJohan Hjort. Han tilbrakte barneårene iBergen og flyttet med familien tilBestum utenfor Kristiania i 1911. Etterhandelsgymnasium i 1913 ogexamen artium i 1915 studerte hanjus og blecand.jur. i 1919. Deretter arbeidet han blant annet somadvokatfullmektig ogdommerfullmektig inntil han åpnet egensakførerpraksis i 1925. Han fikk bevilling somhøyesterettsadvokat i 1929.

Hjorts store arbeidskapasitet og brede interessefelt førte ham langt ut over det juridiske fagfeltet. I årene 1921–1925 var han sekretær forNorges Byforbund og fikk gjennom dette en varig interesse for kommunalspørsmål. I 1922 gikk han sammen med den senereFarmand-redaktørenTrygve J. B. Hoff om å utarbeide enrevisjon avstatsbudsjettformen. Dette førte til at han ble oppnevnt som sekretær i statens budsjett- og regnskapskomité, der han satt i årene 1924–1926. Erfaringen fra statsfinansene tok han med seg videre i arbeidet med å utarbeide finansinnstillingene forBondepartiet ogHøyre/Frisinnede Venstre for budsjettåret 1926–1927. Han var privatsekretær for finansministerFredrik Ludvig Konow i perioden 1926–1928.

I disse årene våknet også Hjorts politiske interesse. Han var med iFedrelandslaget fra stiftelsen i 1925, og i slutten av 1920-årene tydet alt på at den dyktige unge advokaten stod foran en lovende karriere på den politiske høyresiden. Møtet medVidkun Quisling endret dette fullstendig.

Ved stiftelsen avNasjonal Samling (NS) i 1933 var Hjort med i den indre kjernen, og de neste årene inntok han en sentral posisjon i partiet. Som fylkesfører i Akershus oghirdleder tiltrakk han seg snart en krets som fra midten av 1930-årene fremstod som en opposisjon mot Quisling og partiets sentralledelse. Etter NS' valgnederlag høsten 1936 brøt det ut åpen strid om lederskap og innflytelse i partiet, som endte med at Hjort meldte seg ut i februar 1937. Frem til 1940 var han tilknyttet kretsen rundt Hans S. Jacobsen og det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok, men deltok ellers ikke i aktiv politikk.

EtterTysklands angrep på Norge i 1940 stod Hjort sentralt blant de kreftene som bidro til å felle Quislings kuppregjering. Med opprettelsen avAdministrasjonsrådet fant han sin base, og han tok på seg vervene som formann for Krigsfangeutvalget ogKrigsskadetrygden. Samtidig engasjerte han seg iriksrådsforhandlingene, blant annet som mellommann og tolk for fylkesmannIngolf Elster Christensen. Hjort var også selv kandidat til en ministerpost i Riksrådet, men trakk seg fra forhandlingene i juni. Ellers engasjerte han seg som forsvarer vedkrigsrettene og iFolkedomstolen.

I løpet av krigens første år vokste Hjorts opposisjon tilokkupasjonsmakten, og en provoserende artikkel i Norsk Rettstidende var sterkt medvirkende til at han ble arrestert høsten 1941. Han ble sendt til Tyskland, men en inngripen fra hans tyske svoger førte til at fengslingen ble omgjort tilinternering for hele familienHjort på familieslottet Gross Kreutz utenforBerlin.

Familien benyttet tiden i Tyskland godt. Under stadig slappere overvåkning så de sitt snitt til å kontakte og registrere de norske tysklandsfangene. Dette arbeidet kom til å danne grunnlag for redningen av fangene på tampen av krigen. I tillegg forsøkte Hjort å gripe inn i rettssaker mot nordmenn i Tyskland. I krigens sluttfase deltok han også i hjemsendelsen av de norske offisersfangene som ble igjen på sovjetisk område etter tyskernes tilbaketrekning.

Etter krigen tok Hjort opp advokatvirksomheten igjen, og i løpet av noen år etablerte han seg som en av landets ledende skrankeadvokater. Som fast forsvarer vedHøyesterett i årene 1955–1965 førte han flere viktige saker, blant annet for forfatterenAgnar Mykle i saken om romanenSangen om den røde rubin.

I tillegg til advokatgjerningen engasjerte Hjort seg også iriksmålssaken og satt fra 1961 til sin død som formann forRiksmålsforbundet.

Gjennom hele sitt voksne liv var Johan B. Hjort en aktiv samfunnsdebattant og skribent. Etter krigen skrev han fast iFarmand og produserte en mengde artikler ogpamfletter for språksaken. Av bøker er de viktigste de rettshistoriske essaysamlingeneJustismord ogDømt med rette?, foruten debattbokenDemokrati og statsmakt. Den siste må regnes som hans politiske manifest og en kulminasjon av hans kritikk av statsbygningen underEinar Gerhardsen-epoken. Han ble tildelt Christian Xs frihetsmedalje og Svenska Röda Korsets sølvmedalje for sin innsats underandre verdenskrig.

• andre verdenskrig
• hvite busser
• konsentrasjonsleir
• Nasjonal Samling
• Norge under andre verdenskrig
• Riksmålsforbundet

• Hans-Dietrich Loock:Quisling, Rosenberg und Terboven. Zur Vorgeschichte und Geschichte der nationalsosialistischen Revolution in Norwegen, Stuttgart 1971
• Hans Olaf Brevig:NS, fra parti til sekt, 1979
• Wanda Heger:Hver fredag foran porten, 1984
• Oddvar Høidal:Quisling. En studie i landssvik, 1988
• Hans Fredrik Dahl:Vidkun Quisling. En fører blir til, 1991
• Hans Fredrik Dahl:Vidkun Quisling. En fører for fall, 1992
• P. F. Hjort med flere:Anna Cathrine og Johan Bernhard Hjort 1885–1995, 1995 (privat utgitt)
• Ivo de Figueiredo: biografi iNorsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Ivo de Figueiredo:Fri mann: Johan Bernhard Hjort : en dannelseshistorie, 2004 (Aschehoug profiler)