Joachim Du Bellay var en fransk forfatter. Han var en av de sju dikterne som dannetPleiaden. Hans essayLa Deffence et illustration de la langue françoyse (1549), der han fremheverantikkens språk og litteratur som forbilder for den franske kulturen, ble Pleiadens teoretiskemanifest. Det er preget av et inderlig ønske om at Frankrike må få et rikt riksspråk og en egen nasjonallitteratur.

Du Bellay oppholdt seg i mange år i Italia og satte seg nøye inn iitaliensk litteratur. Etter tilbakekomsten utgav han flere betydningsfulle diktsamlinger:Les Regrets (1558), som blant annet inneholder noensonetter av intim lyrisk karakter, og samlingenLes Antiquités de Rome (1558), der han besynger sitt møte med den italienske hovedstaden. Du Bellays sonetter erlitteraturhistorisk svært viktige, fordi han er den første i Frankrike som bryter med tradisjonen fraFrancesco Petrarcas kjærlighetssonetter.