Jens Ferdinand Willumsen
Faktaboks
- Født
- 7. september 1863
- Død
- 4. april 1958
Jens F. Willumsens lysekstatiske og høyst personlige, symbolske malerier danner en overgang til ekspresjonismen. Et av hans hovedverker erEtter stormen, 1905. 155,5 x 150 cm. Nasjonalgalleriet, Oslo.
Jens Ferdinand Willumsen var endansk maler,grafiker,billedhugger ogarkitekt. Han var en forgrunnsfigur for den danskemodernismen og viste seg gjennom sin karriere også som en meget allsidig kunstner.
Willumsen startet somrealist, men gikk tidlig over til detsymbolistiske formspråket som preget hoveddelen av hans kunstneriske virke. Imidlertid ble han påvirket av flere av 1900-talletsavantgardistiske bevegelser, og hans stil utviklet seg etterhvert i en merekspressiv retning. Han var innom de fleste av de visuelle kunstartene og arbeidet tidvis også somkeramiker ogfotograf, men maleriet forble hans foretrukne uttrykksform. Store deler av hans karriere ble tilbrakt i utlandet, delvis fordi han følte seg misforstått og stigmatisert i hjemlandet.
Den symbolistiske epoke
Willumsen var elev ved Kunstakademiet iKøbenhavn i 1881–1885 og deretter avPeder Severin Krøyer, men fikk sine grunnleggende impulser iParis i 1888–1889 og 1890–1894, med besøk iSpania i 1889. Her møtte han den europeiskesymbolismen hosPaul Gauguin,Odilon Redon og andre. Fra den djerverealismen i bilder somFransk vaskeri (1889) kom han allerede 1890 over i en symbolistisk preget stilkunst medMontagnes russes (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), og 1891 fulgte det polykrometrerelieffetDen gylne gemse.
Et besøk i Norge 1892 resulterte i den mektige høyfjellsfantasienJotunheimen med symbolske rammerelieffer. I 1893 begynte Willumsen å modellere «det store relieff», som imidlertid først ble utført 1923–1928 i kostbare materialer som forskjelligfargetmarmor og forgyltbronse. Han tegnet i 1897Den frie Udstillings nye bygning, men virket i 1897–1900 vesentlig som keramiker idet han var kunstnerisk leder hosBing & Grøndahl.
Willumsens møte medAlpene i 1901 førte til en rekkeakvareller ogoljebilder med drag mot det klassisk-monumentale (En bergbestigerske, 1904), likesom havet inspirerte ham til hovedverker somEtter stormen (1905, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo) ogSol og ungdom (1902–1910, Göteborg). Samtidig laget han de tre dekorative felteneMor og datter i tre alderstrinn (1904) og statuen avViggo Hørup i Kongens Have i København (1906–1908).
Ekspresjonistiske trekk og den senere karriere
I 1910 begynte Willumsen igjen et urolig reiseliv (Spania,Italia,Hellas,Tunisia), og under inntrykk avFrancisco de Goya og særligEl Greco (hvis ungdomskunst han utgav et stort arbeid om i 1927) fikk hans kunst en høyspentekspresjonistisk karakter i fargen, for eksempel iMaleren mottar musikeren på parnasset (1923).
Fra 1930-årene stammer den selvrelaterte trilogienTizian døende (1935–1938), dansebilder og en rekkeVenezia-motiver. Willumsens omfattende grafiske produksjon viser lignende stiltrekk. Fra 1916 til sin død bodde han i Sør-Frankrike. Han skjenket i 1943 mange av sine egne bilder til Danmark sammen med en samling av eldre kunst, og i 1957 ble et Willumsen-museum innviet iFrederikssund.
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.