Sartre fikk sterke impulser fraEdmund Husserls (1859–1938) ogMartin Heideggers (1889–1976) filosofi, og særlig hans tidligste verker er preget avfenomenologisk metode. Hans fagfilosofiske hovedverk erL'Être et le néant fra 1943 (norsk oversettelseVæren og Inteti to forskjellige utgaver fra 1966 og 1980). I det kortfattedeL'Existensialisme est un humanisme fra 1946 (norsk oversettelseEksistensialisme er humanisme fra 1948) redegjør han i populær form for hovedpunktene i sin idéverden.

Sartre postulerer menneskets absolutte frihet. Av denne følger at man uopphørlig befinner seg i valgsituasjoner som til enhver tid bestemmer hvem man er. Bevisstheten om at man må velge og aldri på forhånd kjenner det «rette» alternativet, skaper angst som mange flykter fra, blant annet ved å fastholde konvensjonelle og tradisjonelle verdier. Det finnes derfor et grunnleggende skille mellom de menneskene som tar følgen av friheten, og de som bedrar seg selv fordi de tror det er mulig å leve uten å måtte foreta risikable valg.

Senere ble Sartre stadig mer opptatt av forholdet mellom sin frihetsfilosofi ogmarxismen. Særlig erCritique de la raison dialectique fra 1960 et forsøk på å forene eksistensialisme og marxisme. Andre filosofiske verker er blant annetLa Transcendence de l'égo fra 1936 ogQuestion de méthode fra 1957. Sartres filosofi har klare etiske implikasjoner, men han fullførte aldri noenetikk. Forarbeider til en moralfilosofisk avhandling utkom posthumt,Cahiers pour une éthique fra 1983.

Sartre var også meget betydningsfull som skjønnlitterær forfatter. For ham var skjønnlitteraturen ofte bedre egnet enn filosofiske fremstillinger til å belyse menneskets konkrete eksistens. Derfor viser romanene og skuespillene mennesker i konflikt- og valgsituasjoner beslektet med dem som behandles i hans filosofiske arbeider. RomanenLa Nausée fra 1938 (norsk oversettelseKvalmenfra 1964) skildrer en ung manns utvikling til forfatter, men også den lede som oppstår gjennom erkjennelsen av tilværelsens meningsløshet. Formelt peker den frem motnyromanen i 1960-årene.

Hans mest sammensatte og ambisiøse skjønnlitterære verk er den ufullførte romanenLes Chemins de la liberté fra 1945–1949 (to bind oversatt til norsk i 1949–1960, bind tre og det ufullførte bind fire oversatt i 2003) med motiv fra motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Et hovedtema er at mennesket seirer over sin skjebne i det øyeblikket det foretar bevisste valg. Særlig bind to viser slektskap med samtidig angloamerikansk litteratur. Den viktige novellesamlingenLe Mur utkom i 1939 (norsk oversettelseMurenfra 1947).

I en lang rekke skuespill drøftet Sartre også menneskets valgsituasjon og nødvendigheten av politisk engasjement:

• Les Mouches (Fluene),1943
• Huis clos (For lukkede dører),1944
• Morts sans sépultures, 1946
• La Putain respecteuse, 1946
• Les Mains sales (Skitne hender),1948
• Le Diable et le bon Dieu, 1951
• Nekrassov, 1955
• Les Séquestrés d'Altona (Fangene i Altona),1959

De fleste av disse skuespillene har vært oppført på norske scener og/eller iNRK.

Sartre hadde stor betydning også som litteraturkritiker. I en rekke essayer og avhandlinger har han belyst dikterens rolle og oppgave, både i forhold til samfunnet og til sin egen livssituasjon:Baudelaire fra 1947,Saint Genet, comédien et martyr fra 1952 (omJean Genet), det monumentale verketL'Idiot de la famille omFlaubert fra 1971 samt essaysamlingeneSituations I–X fra 1947–1975. ILes Mots (Ordene) fra 1964, skildrer han med atskillig selvkritikk og stort språklig mesterskap sin utvikling som barn og ungdom. Boken har en viktig plass blant franske selvbiografier fra 1900-tallet.

Sartres forfatterskap viser et sterkt politisk engasjement. Han stod i lange perioder detfranske kommunistpartiet nær. I 1945 grunnla han det politisk-litterære tidsskriftet Les Temps modernes og i 1973 den venstreorienterte avisenLibération. Han engasjerte seg blant annet i kampen motAlgérie-krigen, motsovjetisk invasjon iUngarn ogTsjekkoslovakia og mot amerikanerneskrigføring i Vietnam (deltager iRussell-tribunalet). Av politiske skrifter kan nevnesRéflexions sur la question juive (Tanker om jødespørsmålet) fra 1946 ogOn a raison de se révolter fra 1974.

• eksistensialisme
• Simone de Beauvoir
• marxisme

• Nobelstiftelsens nettsider om Jean-Paul Sartre

• Cohen-Solal, Annie:Sartre : A life, 1987
• Howells, Christina, red.:The Cambridge Companion to Sartre, 1992
• Lévy, Bernard-Henri:Sartre : The Philosopher of the Twentieth Century, 2003
• Rowley, Hazel:I tykt og tynt : om Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir og deres samliv, 2005
• Vestens store tenkere, 2002
• Østerberg, Dag:Jean-Paul Sartre : filosofi, kunst, politikk, privatliv, 1993