Jaroslav Seifert
Faktaboks
- Uttale
- sˈeifert
- Født
- 23. september 1901, Praha-Žižkov, Tsjekkia (den gang Østerrike-Ungarn)
- Død
- 10. januar 1986, Praha, Tsjekkia (den gang Tsjekkoslovakia)
Jaroslav Seifert tidlig i 1980-årene. Bildet ble tatt i forbindelse med at hans erindringer «utkom» somsamizdat.
Jaroslav Seifert var entsjekkisklyriker. Seifert er en av de mest elskede og respekterte tsjekkiske dikterne, både på grunn av hans verkers ekstraordinære litterære kvalitet og på grunn av hans uredde offentlige opptreden. Han vantNobelprisen i litteratur i 1984.
Forfatterskap
Seifert vokset opp på Žižkov, en arbeiderbydel iPraha. Han debuterte i 1921 medMěsto v slzách (En by i tårer) som var tydelig merket av hans arbeiderbakgrunn. Fra 1920 til 1922 arbeidet han ikommunistpartiets avisRudé Právo, men sluttet i protest motProletkult-politikken. Han var aktiv i gruppenDevětsil, som samlet ungeavantgardekunstnere omkring kunstretningenpoetismen. Inspirasjonen herfra viser seg iNa vlnách TSF (På bølgene tilTélegraphie sans fil, 1925).
Et besøk iSovjetunionen i 1925 fremkalte sterk tvil om detkommunistiske prosjektet, noe som preger hans følgende diktsamlinger, for eksempelSlavík zpívá špatně (Nattergalen synger dårlig, 1926). IPoštovní holub (Brevduen, 1929) vendte han tilbake til temaer som skjønnhet, kjærlighet til hjemlandet, naturen og fremfor alt det kvinnelige.
Grunntonen i hans poesi erfolkevisens, som han forstår å smelte sammen med de vanskeligste klassiskeversemål. Med en lett selvironi overrasker han i sine dikt med uventede konklusjoner, og med sin medmenneskelighet ble han manges yndlingsdikter. I 1936 ble han hedret med statsprisen forRuce Venušiny (Venus' hender).
I den vanskelige tiden for det demokratiskeTsjekkoslovakia i tiden omkringMünchenavtalen, fant han uttrykk for alles sorg, blant annet iOsm dní (Åtte dager, 1937), en appell til Europa etterpresident Masaryks død,Jaro, sbohem (Farvel, vår, 1937) ogZhasněte světla(Slukk alle lys, 1938). Under den tyske okkupasjonen avBöhmen ogMähren underandre verdenskrig virket Seiferts diktning forløsende for hans tsjekkiske publikum, idet han antydende berørte nasjonens kjæreste kultursymboler, mens hans poetiske bilder virket ufarlige på dentyskesensuren. Han spilte også en viktig rolle somforlagsredaktør og beskytter av forfulgte diktere. I andre verdenskrigs siste fase ble han tatt av tyskerne og ved en tilfeldighet reddet fra å bli skutt.
Under kommunismen
Etter kommunistenes maktovertakelse i 1948 kom kravet om at diktningen bare skulle tjene politikken. Seifert protesterte blant annet med et stort dikt til selve kjærligheten,Píseň o Viktorce (Sangen om Viktorka, 1950), etter et motiv hosBožena Němcová. Dernest fikk han trykkeforbud. Enkelte dikt utkom imidlertid, for eksempelsyklusenMozart v Praze (Mozart i Praha, 1951), utgitt i 53 eksemplarer kamuflert som tekster til grafiske blad ogantedatert til 1946. Hovedsymbolet er, som under krigen, byenPraha. Under de litt friere forholdene etterJosef Stalins død kom blant annetMaminka (Mor, 1954). Nå begynte også en utgivelse av hansSamlede verker, med visse utelatelser.
På den tsjekkoslovakiske forfatterforeningens andre kongress i 1956 var han en modig talsmann for de forfatterne som satt uskyldig fengslet. Etter noen års alvorlig sykdom som gjorde haminvalid, fikk han først i 1965 utgi sine nye dikt,Koncert na ostrově (Konserten på øya). Han overrasket med en totalt forandret stil med enrytme tettere påtalespråkets og med mer interesse for samtiden.
Seifert arbeidet iherdig for å få frigitt og rehabilitert fengslede forfattere. EtterWarszawapakt-landenes invasjon avTsjekkoslovakia i august 1968 ble han valgt til den tsjekkiske forfatterforeningens formann og førte en oppslitende kamp med myndighetene, som til slutt oppløste foreningen i 1970. Seifert ble en ikke-person, hans bøker ble fjernet fra bokhandelen og bibliotekene, og han publiserteMorový sloup (Pestsøylen, 1971, utvidet 1977) somsamizdat på hjemmeforlagetEdice Petlice. Snart etter utkom den i utlandet, som alle hans senere dikt og det store prosalyriskememoarverketVšecky krásy světa (All verdens skjønnhet, 1981).
I 1977 undertegnet han som en av de første manifestet formenneskerettigheterCharta 77. Til tross for dette kom det i Tsjekkoslovakia fra 1979 enkelte utgivelser, beskåret og i minimale opplag som straks ble revet bort, for eksempel diktsamlingenDeštník z Piccadily (Paraplyen fra Piccadilly).
Nobelprisen
I 1984 ble Seifert som den første tsjekkiske forfatter tildeltNobelprisen i litteratur. Hans verker er oversatt til mange språk; pånorsk foreligger blant annetPestsøylen og andre dikt (1984) ogSongen om epletreet(1985).
Hans siste diktsamling bleBýti básníkem (Å være dikter, 1983).
Mellom 2001 og 2015 utkom Seiferts samlede verk (Dílo Jaroslava Seiferta) i 15 bind.
Utgivelser (utvalg)
- Město v slzách (En by i tårer, 1921)
- Samá láska (Bare kjærlighet, 1923)
- Na vlnách TSF (På bølgene tilTélegraphie sans fil, 1925)
- Slavík zpívá špatně (Nattergalen synger dårlig, 1926)
- Poštovní holub (Brevduen, 1929)
- Hvězdy nad Rajskou zahradou (Stjerner over Paradisparken, 1929), kauserier
- Jablko z klína (Eple fra fanget, 1933)
- Ruce Venušiny (Venus' hender, 1938)
- Jaro, sbohem (Farvel, vår, 1937)
- Zhasněte světla (Slukk alle lys, 1938)
- Světlem oděná (Kledd i lys, 1940)
- Kamenný most (Broen av stein, 1944)
- Vějíř Boženy Němcové (Boženy Němcovás vifte, 1940)
- Přilba hlíny (Hjelm av leire, 1945)
- Šel malíř chudě do světa (En maler gikk fattig ut i verden, 1949)
- Píseň o Viktorce (Sangen om Viktorka, 1950)
- Maminka (Mor, 1954)
- Praha (Praha, 1964)
- Koncert na ostrově (Konserten på øya, 1965) OBS
- Halleyova kometa (Halleys komet, 1967)
- Odlévání zvonů (Støping av klokker, 1967)
- Morový sloup (Pestsøylen, 1971)
- Deštník z Piccadilly (Paraplyen fra Piccadilly, 1977)
- Býti básníkem (Å være dikter, 1983)
- Všecky krásy světa (All verdens skjønnhet, 1981), erindringer
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Blekastad, Milada:Jaroslav Seifert: en tsjekkisk dikter, 1985.
- Pešat, Zdeněk: Jaroslav Seifert, 1991
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
