Som komponist fulgte Holter de klassisk-romantiske idealer. Under studietiden iLeipzig komponerte han enstrykekvartett (Ess-dur) som senere ble utgitt som opus 1.Mendelssohn og tidligromantikken var åpenbart blant forbildene, men også innflytelse fra Johan Svendsen er merkbar. Påvirkning fra det nasjonalt norske fins også i kvartetten. I tredje sats finner man hallingimitasjoner både i rytme og melodikk. Mens han var i Leipzig i 1877 begynte Holter også på sin første symfoni,Symfoni i F-dur. Første sats ble oppført i der, mens hele symfonien ble fremført første gang i april 1882. I 1888 komponerte han scene- og mellomaktsmusikk tilGoethes skuespillGötz von Berlichingen. Han utarbeidet en suite på grunnlag av musikken og suiten ble et av Holters aller mest elskede og spilte verker. I 1910 forelå strykekvartett nr. 2 og i 1920 var hans konsert forfiolin ogorkester ferdig, et verk som året etter representerteNorge ved den nordiske musikkfesten iHelsingfors. Et annet elsket og ofte spilt verk av Holter er hansromanse for fiolin og orkester. I tillegg komponerte han sanger,klavermusikk og korverker, i særdeleshet flerekantater til forskjellige større og mindre begivenheter. Den mest kjente er hans siste verk, Olavskantate, komponert til Olavsjubileet i 1930.

Holter forlot aldri det musikalske grunnsyn han hadde tilegnet seg i ungdommen – en moderatromantisk stil uten påvirkning av senromantiskharmonikk ogform.

Da Holter var 10 år gammel, ble faren prest i nærheten avSkien og her fikk den unge Iver fiolinundervisning av Fredrik Rojahn, organisten iGjerpen kirke. På dette tidspunktet var det ingen embetsmannssønn som ble oppfordret til å studere musikk. Fra 1869 studerte derfor Holter medisin. Han avla førsteavdeling i 1873 og var nesten ferdig lege da han i 1876 plutselig avbrøt studiene til fordel for musikken. Mens han studerte medisin hadde han hele studietiden vist seg som en meget ivrig amatørmusiker. Han spilte fiolin medFredrik Ursin, var bratsjist i Studenterorkesteret og spilte sammen med medstudenter i en strykekvaretett. Han spilte også underEdvard Griegs ogJohan Svendsens takstokker i den nyopprettede Musikkforeningen. Etter råd fra Svendsen reiste Holter tilLeipzig og studerte ved konservatoriet der fra 1876 til 1879. Deretter fortsatte han sine studier iBerlin frem til 1881. Høsten 1881 bosatte han seg iKristiania, men ble etter anbefaling av Johan Svendsen Griegs arvtager som dirigent for Harmonien iBergen, en stilling han hadde frem til han overtok som dirigent for Musikkforeningen etterJohan Selmer.

Da Holter overtok som dirigent for Musikkforeningen i 1886, hadde han i løpet av studieårene skaffet seg en god innsikt i det musikalske repertoar og han var brennende opptatt av å bringe det internasjonale repertoaret ut til sine landsmenn. Han ledet Musikkforeningen i hele 25 år, fra 1886 til 1911. Mens han var dirigent for Musikkforeningen, Kristiania bys orkester opprettet ble på hans initiativ i 1890. Under Holters taktstokk ble en rekke nye verker fremført for første gang i Norge, verker avWagner,Brahms,Liszt,Bruckner,Tsjajkovskij,Delius,Carl Nielsen samt eldre komponister somSchubert ogBach samtGeorg Friedrich HändelsMessias.

Holter var minst like mye kormann som orkestermann og kom derfor til å dirigere en rekke kor, mannskor, såvel som blandede kor. I årene 1890–1905 dirigerte han Håndverkersangforeningen, i 1897 stiftet han Holters Korforening, et kor han dirigerte til 1920 og som hvert år på langfredag fremførte BachsMatheuspasjon. I årene 1905–1918 dirigerte han Handelstandens sangforening. Med korene gjorde han flere store turnéer blant annet tilStockholm ogGøteborg,København, Berlin,Hamburg ogRouen. På Holters initiativ ble Norsk tonekunstnersamfund opprettet i 1912.

Holter var også skribent og redigerte i årene 1900 til 1906Nordisk musikrevue, han var medarbeider i leksika og dagspresse, var kritiker iDagbladet, og var dessuten en ledende teorilærer. Med sine omfattende evner som organisator var det naturlig at Holter kom til å lede den store norske musikkfesten i 1914.

Iver Holter er gravlagt i Æreslunden påVår Frelsers gravlund iOslo.

• Benestad, Finn m.fl., red.:Norges musikkhistorie, b. 3, 1999, 161-66, isbn 82-03-22402-4