Ambjørnsen er født i Norge. Han vokste opp i et hjem med store litterære interesser. Han uttrykte tidlig et ønske om å bli forfatter, droppetgymnaset etter ett år, tok ett-årig hagebruksskole og hadde forskjellige jobber i industri og psykiatriske institusjoner.

Hanemigrerte til Tyskland i 1984, der han bodde i Hamburg sammen medGabriele Haefs, som er en av de fremste oversetterne av norsk litteratur. I 2025 flyttet han hjem til Norge. Ambjørnsen har bakgrunn i 1970-talletsalternativbevegelser og motkulturelle miljøer. Deler av forfatterskapet er preget av interessen for og sympatien med ulike outsider-skikkelser og -miljøer.

Som forfatter har Ambjørnsen 1970-årenes litterære undergrunnsbevegelse som sitt utgangspunkt. Han debuterte medPepsikyss – en samling dikt og strek i 1976. Samlingen gikk han selv rundt på gata i Bergen og solgte for tre kroner stykket. Halve opplaget, omkring 250 stykker, kastet han. I dag har denne samlingen stor samlerverdi.

Debutboken23-salen (1981) – en dokumentarroman fra en psykiatrisk institusjon, som han skrev mens han var sivilarbeider vedFrelsesarmeens husvilleherberge i Oslo – og de to følgende,Sarons ham ogDen siste revejakta (filmatisert 2008), ble utgitt på det alternative Forfatterforlaget. Etter at dette gikk inn, gikk Ambjørnsen over tilCappelen Damm, som kjøpte rettighetene til de første romanene.

I sine tidlige romaner skildret han særlig freakerne, de som forsøkte å realiserehippie-drømmen på tvers av gjeldende normer i det norske samfunnet. Mange er temmelig frynsete i kanten, men Ambjørnsens framstilling er preget av en nøktern og ikke-dømmende holdning. Han skriver radikaltbokmål med muntlig preg og sterke innslag avsjargong. Stilen er røff og hardkokt med en undertone av desperasjon som holdes i sjakk av svart humor.

Hvite niggere (1986), som ble hans store gjennombrudd, gir en usminket, men samtidig solidarisk, ikke-fordømmende skildring av et knippe unge mennesker fra et miljø preget av rusmiddelbruk og et ikke-politisert opprør. Som generasjonsroman fra 1970-årenes antiborgerlige ungdomsopprør, basert på egne oppveksterfaringer, har den især vunnet mange unge lesere. Som i de første romanene er hasjrøyking også her et viktig motiv, men humoren balanserer de tragiske sidene ved karakterene i en bok som også rommer krass samfunnskritikk med brodd mot formynderholdninger og borgerlig smålighet.

Svart humor og treffende person- og miljøskildringer kjennetegner Ambjørnsensprosa. Han er en svært produktiv forfatter, som også har skrevet en rekkekrim- og spenningsromaner.

Galgenfrist (1984) har thrillerpreg og peker frem motStalins øyne (1985), den første av flere kriminalromaner. Deler av handlingen er lagt til Tyskland, hvor Ambjørnsen flyttet i 1985. Senere fulgteHeksenes kors (1987),San Sebastian blues (1989) ogDen mekaniske kvinnen (1990).

Ambjørnsen har også skrevet krim for ungdom, blant annet Drapene i Barkvik (2005), som handler om 16-åringen Fillip Moberg som bor hos sin onkel, krimreporteren Ernst.

Pelle og Proffen-bøkene er en serie spenningsromaner for ungdom som ble innledet medKjempene faller (1987). Den har nådd et stort publikum. MedStorbyens stemme (1995) ogMordet på Aker brygge (1995) teller serien ti bøker, og tre av bøkene er blitt filmatisert. Det har også blitt laget teater avDøden på Oslo S, andre bok i serien. Stykket ble satt opp på et nedlagt kjøpesenter på Økern i Oslo i 2023, til stor suksess. Manus var skrevet av Axel Hellstenius og musikk av Frank Hammersland.

Bøkene handler om de to unge detektivene Pelle Pettersen og Proffen Erlandsen. De bor på Torshov i Oslo, går i samme klasse og har kjent hverandre fra de var barn. Pelle er hovedpersonen som forteller historiene ut i fra sitt perspektiv. De to guttene er ulike personligheter som utfyller hverandre og gir forfatteren den anledningen han trenger for å ha diskusjoner i gang i teksten om de mysteriene som skal løses. De kriminelle handlingene som skildres er knyttet til samfunnsproblemer som rasisme, prostitusjon og narkotikahandel. Stilen er den samme som i voksenbøkene og den samfunnskritiske tendensen like klar. Flere av karakterene går igjen i alle bøkene, som Pelles venner Filla og Leffy, Proffens kjæreste Jorun, og bror Gøran.

Serien om Elling hører til Ambjørnsens største lesersuksesser. Her skildrer han med stor innlevelse og en fin blanding av alvor og humor en sosialt mistilpasset outsidertype. I sitt slag utgjør portrettet av den litt sære Elling og hans liv et høydepunkt i norsk 90-tallsprosa. Personskildringen er innlevd og solidarisk, og humoren bidrar til å gi et nyansert bilde av hovedpersonens forsøk på å tilpasse seg samfunnet.

Serien omfatterUtsikt til paradiset (1993) og de frittstående fortsettelseneFugledansen (1995,Brageprisen),Brødre i blodet (1996,Bokhandlerprisen, dramatisert 1999) ogElsk meg i morgen (1999). I 2019 kom en oppfølger,Ekko av en venn, som fikk svært gode kritikker. Ambjørnsen har også skrevet to «ekstra» Elling-bøker, rapporter fra Elling selv:Ingen kan hjelpe meg(Elling leser Houellebecq, 2020) ogYoko Ono er en sjarlatan(tekster fra Ellings eget univers, 2020).

SpillefilmeneElling (2001, regiPetter Næss og i hovedsak basert påBrødre i blodet),Mors Elling (2003, regiEva Isaksen og basert påFugledansen) ogElsk meg i morgen (2005, regi Petter Næss og basert på romanen med samme navn) ble kritiker- og publikumssuksesser.Elling ble Oscar-nominert (for beste utenlandske film i 2002).

NovellesamlingeneSorte mor (1994) ogNatt til mørk morgen (1997) representerer en dreining i forfatterskapet mot en dystrere tematikk med sin fokusering på angst, ensomhetsfølelse og en opplevelse av tilværelsens meningsløshet.

I 2000 komDronningen sover, en fortelling som også ble lansert ie-bok-format. RomanenDukken i taket(2001) handler om hva som skjer med en person når hevntrangen tar overhånd, ogDelvis til stede (2003) styrker Ambjørnsens stilling som en av samtidslitteraturens fremste novelleforfattere.

I romanenInnocentia Park (2004) er handlingen lagt tilTyskland. Den følger en eiendomsspekulant som vandrer rundt i en park og forsøker å finne retning i en tilværelse preget av livslede. RomanenEn lang natt på jorden (2007) inneholder mye indirektesatire ogironi i sine betraktninger over norsk bok- og medieverden. I romanenOpp Oridongo (2009) er handlingen lagt til en øy på Nordvestlandet, og det er en nær og inderlig skildring av følsomme og sårbare mennesker.

Ingvar Ambjørnsen har også utgittbarnebøker ogessaysamlinger. Noen av hans mest kjente barnebøker er den kritikerroste serien om Samson & Roberto.

• Yoko Ono er en sjarlatan(roman, Cappelen Damm, 2020)
• Ingen kan hjelpe meg(roman, Cappelen Damm, 2020)
• Ekko av en venn (roman, Cappelen Damm, 2019)
• Leilighetsdikt for hjemløse (lyrikk, Cappelen Damm, 2018)
• Ut av ilden (roman, Cappelen Damm, 2014)
• Farvel til romanen (sakprosa, Flamme, 2014)
• VestfoldLIV: Ville, vakre, våte Vestfold (medforfatter, antologi, Liv forlag, 2014)
• Kaptein nero (ungdomsbok, Cappelen Damm, 2013)
• Natten drømmer om dagen (roman, Cappelen Damm, 2012)
• Fillip Moberg (ungdomsbok, Cappelen Damm, 2012)
• Opp Oridongo (roman, Cappelen Damm, 2009)
• En lang natt på jorden (roman, Cappelen Damm, 2007)
• Drapene i Barkvik (roman, Cappelen, 2006)
• Filip Mobergs eventyr Drapene i Barkvik (ungdomsbok, Cappelen, 2005)
• Innocentia park (roman, Cappelen, 2004)
• Delvis til stede (noveller, Cappelen, 2003)
• Høyt oppe, langt nede (artikler, Cappelen, 2003)
• Fjordgløttmysteriene. Samson og Roberto 1-3 (barnebok, Cappelen, 2002)
• Dukken i taket (roman, Cappelen, 2001)
• Pater Pietros hemmelighet (barnebok, Cappelen, 2000)
• Dronningen sover (eventyr, Cappelen, 2000)
• Elsk meg i morgen (roman, Cappelen, 1999)
• Krakilske kamerater (barnebok, Cappelen, 1999)
• Arven etter onkel Rin-Tin-Tei (barnebok, Cappelen, 1998)
• Natt til mørk morgen (noveller, Cappelen, 1997)
• Brødre i blodet (roman, Cappelen, 1996)
• Fugledansen (roman, Cappelen, 1995)
• Sorte mor (noveller, Cappelen, 1994)
• Utsikt til paradiset (roman, Cappelen, 1993)
• Det gyldne vakuum (roman, Cappelen, 1992)
• Den mekaniske kvinnen (roman, Cappelen, 1990)
• San Sebastian blues (roman, Cappelen, 1989)
• Jesus står i porten (noveller, Cappelen, 1988)
• Bellona (sakprosa, Cappelen, 1988)
• Pelle og Proffen. Serie 1–10 (ungdomsbøker, Cappelen, 1987–1995)
• Heksenes kors(roman, Cappelen, 1987)
• Hvite niggere (roman, Cappelen, 1986)
• Stalins øyne (roman, Cappelen, 1985)
• Galgenfrist (roman, Cappelen, 1984)
• Den siste revejakta (roman, Forfatterforlaget, 1983)
• Sarons ham (roman, Forfatterforlaget, 1982)
• 23-salen (roman, Forfatterforlaget, 1981)
• Pepsikyss (dikt, selvpublisert, 1976)

Ambjørnsen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, blant annetBrageprisen,Bokhandlerprisen,Aschehougprisen ogSpråklig samlings litteraturpris.

• Norges litteraturhistorie

• Rottem, Øystein; Ingvar Ambjørnsen i Norsk biografisk leksikon
• Schau, Kristopher:Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen. Cappelen Damm 2016.
• Ingvar Ambjørnsen : et forfatterhefte, utgitt av Biblioteksentralen, ny utgave 2000.
• Lillebo, Hanne & Svein Erik Moløkken: «Ingvar Ambjørnsens Pelle og Proffen-bøker» iNorskrift, nr. 88 (1996), side 78–113.
• Rottem, Øystein:Norges litteraturhistorie, bind 8: Vår egen tid, 1998.