Bergman forlotDramatens elevskole iStockholm for å spille i film, og gjorde lykke iGustaf MolandersIntermezzo (1936). Hun reiste tilHollywood i 1939 på invitasjon fraDavid O. Selznick for å spille i den amerikanske versjonen avIntermezzo (1940) og debuterte påBroadway i 1940 iFerenc MolnársLiliom.

Bergman ble umiddelbart en suksess iUSA takket være sitt talent og sjarmerende fremtoning. Hun viste seg raskt som en betydelig skuespillerinne motHollywoods fremste mannlige filmstjerner, somSpencer Tracy iDr. Jekyll and Mr. Hyde (1941),Humphrey Bogart iCasablanca (1942),Gary Cooper iFor Whom The Bell Tolls (Klokkene ringer for deg, 1943),Charles Boyer iGaslight (Gasslys, 1944, Oscar-pris),Gregory Peck iSpellbound (Trollbundet, 1945) ogCary Grant iNotorious (1946). De to sistnevnte i regi avAlfred Hitchcock.

I 1945 ble Bergman amerikanskstatsborger, men hun ble utsatt for hets da hun i 1950 forlot sin mann og datter iUSA for å gifte seg med denitalienske regissørenRoberto Rossellini. Etter å ha samarbeidet i en serie filmer, blant annetStromboli (1950) ogViaggio in Italia (1953), ble de skilt i 1958.

Bergman gjorde comeback iJean RenoirsElena et les hommes (1956) ogAnatole LitvaksAnastasia (1956; Oscar-pris). Hun vant en overraskende Oscar for birollen som den naive svenske misjonæren iMurder on the Orient Express(Mord på Orientekspressen, 1974) og ble nominert for innsatsen iHöstsonaten (1978), som ble hennes eneste samarbeid medIngmar Bergman (til tross for navnet var de ikke i slekt). Videre ble hun nominert for sine hovedroller iFor Whom The Bell Tolls,The Bells of St. Mary's (1945) ogJoan of Arc (1948).

Hennes siste film ble TV-filmenA Woman Called Golda (1982), hvor hun portretterteGolda Meir. Bergman vant både enEmmy ogGolden Globe for innsatsen, men døde avkreft kort tid etter.

Hun er mor tilIsabella Rossellini og utgaselvbiografienIngrid Bergman – My Storyi 1980.

• Film i Sverige
• Hollywood
• filmens historie
• Oscar – filmpris

• Ingrid Bergman i Svenskt kvinnobiografiskt lexikon