Hun vokste opp i trygge kår i forstaden Park Ridge utenforChicago, der faren eide og drev et tekstilfirma. Som ungdom deltok hun i foreningsarbeid i den lokalemetodistkirken og iDet republikanske partiet. I 1964 var hun frivillig i valgkampen for den republikanske presidentkandidatenBarry Goldwater.

Mot slutten av 1960-årene, mens hun studerte ved det tradisjonsrike kvinne-colleget Wellesley, forandret hennes politiske oppfatninger seg, og hun engasjerte seg som demokrat.

Etter avlagt bachelorgrad ved Wellesley i 1969 begynte hun påYale og fullførte jusstudiet der i 1973. Her møtte hunBill Clinton, som hun giftet seg med i 1975. De to bodde da iArkansas, der hun gjorde karriere som advokat. Hun har senere vært regnet som en innflytelsesrik jurist på nasjonalt nivå.

Clinton var den første presidentfruen fra den generasjonen som ble voksne i 1960-årene og som hadde en selvstendig yrkeskarriere før tiden iDet hvite hus. Hun ble kritisert for å mangle respekt forhusmorrollen da hun i valgkampen gav uttrykk for andre ambisjoner enn å «bake småkaker og servere te».

I 1993 fikk hun ansvaret for arbeidet med president Clintons helsereform og dermed en mer politisk rolle enn noen annen presidentfrue. Helsereformen ble stanset avKongressen i 1994. Clinton hadde også senere politiske oppgaver. Hun ble særlig kjent for sin opptreden i Kina i 1995 og utsagnet om at kvinners rettigheter ikke kan skilles framenneskerettighetene selv.

Hillary Clinton kom senere i fokus og fikk mye sympati i forbindelse med at mannen bleavslørt for utroskap og stilt forriksrett. Ekteparet Clinton ble i flere år gransket av spesialetterforskerKenneth Starr for uregelmessigheter i forbindelse med et omstridt eiendomsprosjekt i hjemstaten Arkansas (Whitewater-saken).

Utover riksrettstiltalen gav ikke etterforskningene grunnlag for noen tiltale mot Hillary eller Bill Clinton. Sakene levde likevel videre blant ekteparets kritikere på høyresiden og ble hentet frem av dem i senere valgkamper.

Hillary Clinton startet en selvstendig politisk karriere da hun stilte til valg tilSenatet fraNew York i 2000 og ble valgt med klar margin (12 %). Hun ble gjenvalgt med overveldende margin (36 %) i 2006.

Clinton markerte seg blant annet som medlem av Forsvarskomiteen (2003–2009) og satset på å bygge opp et rykte i det stille som en hardtarbeidende og faglig solid politiker. Som senator la hun likevel også grunnlaget for kritikk hun kom til å møte som presidentkandidat flere år senere, da hun i 2002 stemte for fullmakten som tillot presidentGeorge W. Bush å igangsetteinvasjonen av Irak året etter.

I 2007 erklærte hun seg som kandidat tilpresidentvalget i 2008. Hun var lenge favoritt til å vinne nominasjonen, men tapte forBarack Obama i en jevn valgkamp .

Clinton ble etter valget utnevnt til ny utenriksminister i USA fra 2009. Hun kunngjorde i 2012 at hun ikke ville fortsette i stillingen, og gikk av da etterfølgerenJohn Kerry var godkjent av Senatet vinteren 2013.

I april 2015 kunngjorde Clinton at hun ønsket å bli nominert som demokratenes kandidat ved presidentvalget i 2016, og denne gangen nådde hun frem.

Hun møtte likevel hardere motstand enn forventet fra senator Bernie Sanders i flere delstater, og som i 2008 slet hun med å mobilisere unge velgere og venstresiden i sitt parti. Der var mange kritiske til hennes nettverk i finanskretser og støtte til Irak-krigen i 2003.

Clinton gikk høsten 2016 til valg på et program som tok opp i seg elementer fra Sanders' kjernesaker, samtidig som hun vektla sin erfaring og kompetanse og kontrasten til den politisk uerfarne motkandidatenDonald Trump.

I valgkampen ble hun stadig satt under press av anklager om uredelighet og maktspill, ofte med tiden som førstedame som bakteppe. Etterforskningen av den private e-postserveren hun fikk installert hjemme i tiden som utenriksminister ble en særlig belastning, sammen med anklager om samrøre i håndteringen av Clinton-familiens veldedige stiftelse. Meningsmålinger tydet på at inntrykket av uredelighet festet seg hos mange velgere.

Clinton har over tid vært regnet som sentrumsorientert i utenrikspolitikken og i økonomiske spørsmål. Hun har også markert seg med et særlig engasjement for kvinners rettigheter og barns skole- og helsestell.

I mars 2019 sa Clinton at hun ikke kom til å stille som kandidat vedpresidentvalget i 2020 eller til verv i hjemstaten New York.

Hillary Clinton har utgitt debattbokenIt takes a village (1996) og selvbiografieneLevende historie (2004) (original tittelLiving History, 2003) ogTøffe valg (2014)(original tittelHard Choices, 2014). I 2017 komWhat happened om valgkampen året før.

• Presidentvalget i USA i 2016