Hermann Helmholtz
Faktaboks
- Født
- 1821
- Død
- 1894
Hermann von Helmholtz med et oftalmoskop, som han hadde oppfunnet i 1850. Utsnitt av et maleri av L. Knaus, 1881.
Hermann Helmholtz var en tysk lege og fysiker som regnes som den fremste tyske naturforskeren i siste halvdel av 1800-tallet. Han gav viktige bidrag til blant annet forståelsen avelektrokjemiske forhold, til forklaring av lysetsdispersjon, til lovene forelektromagnetisk induksjon og fluidmekanikk, blant annetvirvelbevegelse ivæsker.
Helmholtz ble professor ifysiologi ogpatologi i Königsberg i 1849, ianatomi og fysiologi i Bonn i 1855, i fysiologi i Heidelberg i 1858, og ifysikk i Berlin i 1871. I 1888 ble han president for den nylig opprettede Physikalisch-technische Reichsanstalt i Charlottenburg.
Helmholtz forente i sjelden grad betingelsene for å skape det ypperste. Han hadde en sterk skapende fantasi, fremragende dyktighet til å eksperimentere, dyp filosofisk innsikt og dessuten stor kompetanse innen matematikk.
Fysiologi
Til å begynne med arbeidet han mest med fysiologiske spørsmål. Han undersøkte forholdet mellom muskeltemperatur og muskelarbeid, og han målte impulsledninger i nervesystemet, særlig refleksbanene. Helmholtz konstruerte også det førsteoftalmoskopet. Av grunnleggende betydning er hans studier over fargesansen (1852), hvor han opptok og utvidet en glemt teori avThomas Young. Hansakustiske undersøkelser(Die Lehre von den Tonempfindungen) brakte klarhet i vanskelige spørsmål vedkommendehøresansen, blant annet forklaringen påovertonenes betydning for toners klangpreg. I verketDie Mechanik der Gehörknöchelchen und des Trommenfells (1869) gav han en teori forørets virkemåte.
Fysikk
Etter hvert ble han dratt mer til rent fysiske studier. I sitt arbeidÜber die Erhaltung der Kraft (1847) fremsatte han læren om energiens vedlikeholdelse, som var funnet i en mer spesiell form av den tyske legenJulius Robert von Mayer i 1842. Han gav viktige bidrag til elektrokjemi, til forklaring av lysets dispersjon, til lovene for elektromagnetisk induksjon og for væskers bevegelse, blant annet virvelbevegelse.
Helmholtz arbeidet på alle større områder i fysikken, og kom frem til ny innsikt på alle områdene.
Utgivelser
Forelesningene hans over teoretisk fysikk ble utgitt etter hans død. IVorträge und Reden ble hans mange populære foredrag samlet. Biografier om Helmholtz er skrevet av Leo Königsberger (3 bind, 1902–1903) og H. Ebert (1949).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
