Göring var krigsflyver underførste verdenskrig, og virket en tid som sivilflyver. I 1922 meldte han seg inn i nazistpartietNSDAP, der han ble leder av partiets paramilitære fløy,Sturmabteilung (SA). Han deltok i nazistenes kuppforsøk iMünchen i 1923, det såkalteølkjellerkuppet, som ble ledet avAdolf Hitler. Göring bodde deretter to år iItalia ogSverige før han i 1926 fikk vende tilbake tilTyskland.

Fra 1928 var Göring medlem avRiksdagen, og fra 1930 var hanHitlers særlige tillitsmann (Beauftragter) iBerlin. I 1932 ble han president iRiksdagen, og i januar 1933, da Hitler kom til makten i Tyskland, ble hanriksminister uten portefølje i Hitlers førstekabinett. Han blerikskommissær for luftfarten og for det prøyssiske innenriksministerium, en stilling som ga ham herredømmet overPreussens politi.

I april 1933 ble Göring prøyssisk stats- og innenriksminister, mai samme år riksminister for luftfarten. Han ledet oppbyggingen av flyvåpenet, fra 1935 som øverstkommanderende. Siden ble hangeneraloberst i 1936, generalfeltmarskalk i 1938 og fra 1936 også ansvarlig for gjennomføringen av fireårsplanen, som skulle sikre den produksjonsmessige side av opprustningen.

Daandre verdenskrig brøt ut i 1939, oppnevnte Hitler ham til sin etterfølger, hvis det skulle tilstøte Føreren noe. Göring fikk i 1940 tittelen «riksmarskalk for det stortyske rike». I april 1945 flyktet han fra Berlin tilBerchtesgaden og foreslo derfra at Hitler skulle overlate ham ledelsen av riket. Han ble imidlertid fratatt alle stillinger i staten og partiet, og satt en kort tid arrestert. Han overga seg til amerikanerne.

Göring ble dømt til døden somkrigsforbryter iNürnbergprosessen, men begikk selvmord 15. oktober 1946, noen timer før han skulle henrettes.

• nazisme
• NSDAP
• Gestapo
• andre verdenskrig
• Nürnbergprosessen

• Overy, R.J.:Goering : the "iron man", 1984, isbn 0710097832