Wergeland ble født iKristiansand som eldst i en søskenflokk på fem. Også den yngre søsteren Camilla ble senere berømt forfatter under navnetCamilla Collett (1813–1895). Foreldre varNicolai Wergeland og Alette Dorthea Thaulow. Da Henrik var ni, flyttet familien tilEidsvoll prestegård, ikke langt fraEidsvollsbygningen der faren hadde vært aktiv iRiksforsamlingen i 1814. Hele livet forble Henrik en nasjonalpatriot med dyp interesse forGrunnloven. I 1819 ble han sendt til en tante og onkel påAkershus festning for å gå på Christiania Cathedralskole, der han blant andre haddeJacob Rosted og Albert Peter Lassen som lærere.

Allerede i 1821 flyttet han fra sin strenge onkel til en studenthybel i Lakkegaten påGrønland, den gang en forstad tilChristiania. Her levde han i flere år en utsvevende studenttilværelse. Han tokexamen artium i 1825, samme år som hans livslange rivalJohan Sebastian Welhaven (1807–1873). I følgende år studerte Wergeland ved det nylig opprettedeDet Kongelige Frederiks Universitet i Christiania og gjennomlevde en rekke ulykkelige forelskelser som satte dype spor i hans ungdomsdiktning. Han fortsatte sin opprørske livsførsel, mest notorisk i det berømteTorgslaget 17. mai 1829. Han ble også etter hvert innviklet i flere rettssaker som skulle plage ham livet ut. Både i liv og tekster fremviser han sterke stemningsomslag som ettertiden forsøksvis har diagnostisert sommanisk-depressive trekk.

Wergeland ble utdannetprest i 1829, men fikk til sin skuffelse aldri noe kall, kanskje på grunn av sin beryktede livsstil, men sannsynligvis mer fordi han i sine skrifter kritiserteteologene og uttrykte allmennreligiøse synspunkter i strid med tidensdogmatikk. Han dyrket enbotanisk interesse som er tydelig i forfatterskapet, og forsøkte seg også på medisinstudiet i 1834–1836, men avbrøt dette. På 1830-tallet virket Wergeland som dikter,journalist,redaktør og iblant vikarierende prest hos faren på Eidsvoll. Sin eneste større utenlandsreise foretok han i 1831 tilEngland ogParis. Året etter reiste han fra Christiania tilSogn. Han fikk etter hvert stilling sombibliotekar, og i 1838 kunne han endelig kjøpe et hus vedEkeberg. Fra 1839 mottok han et årlig beløp direkte frakong Karl Johan, noe som falt hansrepublikanske ognasjonalpatriotiske venner tungt for brystet, og han ble mer sosialt isolert. Samme år giftet Wergeland seg endelig medAmalie Sofie Bekkevold.

Ekteskapet med Bekkevold ble til Wergelands sorg barnløst. Da han døde, hadde han tatt på seg farskapet til en sønn av en tjenestepike på Eidsvoll prestegård, men rykter har antydet at det kan ha vært farens barn, altså Henriks halvbror. Enken Bekkevold fikk flere barn i et senere ekteskap. I 1840 ble han riksarkivar, og i 1841 bygget han husetGrotten, som nå er offisiellæresbolig iSlottsparken. I denne perioden engasjerte han seg tungt for å endreGrunnlovens paragraf 2, som nektetjøder adgang til riket, hvilket han anså som en skamplett på denne loven som han ellers elsket. Sent på året 1843 kjente Wergeland de første tegnene til en alvorlig lungesykdom. Rettssaker ødela økonomien, og han måtte selge Grotten i 1845. Derfra ble han flyttet i april, og 12. juli 1845 døde han under stor offentlig oppmerksomhet som en fattig mann i Pilestredet. Dødsårsaken var sannsynligvislungekreft. Hans gravsted påVår Frelsers Gravlund i Oslo ble betalt av svenske jøder som ikke selv fikk slippe inn i landet. Noen år senere ble Grunnlovens paragraf 2 endelig omgjort.

Denideologiske bakgrunnen for Wergelands forfatterskap er opplysningstiden på 1700-tallet og idealene om likhet og frihet fraden franske revolusjonen, som fikk en nasjonalpatriotisk ramme i tiden rundt 1814 i Norge. Hans ideologiske rolle som nasjonalt ikon ble etablert med avdukingen av Wergelandsstatuen iStudenterlunden i 1881.

Estetisk er Wergeland påvirket av tyske og engelske romantiske diktere. Mest tydelig er fascinasjonen forLord Byron (1788–1824). Ettertiden har ofte sett Wergeland som en typiskromantisk dikter, men forfatterskapet rommer ogsårasjonalisme,realisme,satire og en sjangeroverskridende vilje som peker ut overromantikken.

Wergeland ble bare 37 år gammel, men det er noe grenseløst over hans skrifter som alltid imponerer de som har anledning til å vie det den nødvendige oppmerksomheten. Samtidig som forfatterskapet har en overveldende bredde og variasjon, rommer det også høydepunkter der norsk litteratur strekker seg til sitt mest formfullendte ogsublime. Som lyriker har han hatt en dyp og varig innflytelse på norsk litteratur, fraBjørnstjerne Bjørnson,Olav Aukrust ogOlav Nygard viaOlav H. Hauge tilJan Erik Vold og moderne samtidslyrikere.

Henrik Wergeland debuterte allerede 13 år gammel med fortellinger trykket iMorgenbladet. Han begynte også tidlig å skrivekomedier til husbruk, og hele sitt liv skrev handramatikk, særlig satiriskefarser som er fulle av komiske innfall, men krevende å lese i dag på grunn av henvisningene til forhold i datidens Christiania. Farser somDe sidste Kloge fra 1835 ogEngelsk Salt fra 1841 vil fremdeles kunne vekke interesse.Vinægers Fjeldeventyr fra 1841 inspirertePeer Gynt avHenrik Ibsen (1828–1906). Den satiriske delen av forfatterskapet er stort sett utgitt under pseudonymet «Siful Sifadda», som betegner et karnevalistisk motstykke til den seriøse «Henrik Wergeland». Han skrev også alvorligere skuespill, som det interessanteBarnemorderskenfra 1835, der forfatterens sosiale engasjement er tydelig.

En stor del av hans forfatterskap er artikler av politisk og oppbyggelig art. På 1830-tallet utga han skriftrekkenFor Almuen. Fra 1835 til 1837 var han redaktør for det kontroversielle og radikale bladetStatsborgeren. I 1839–1845 redigerte og skrev han folkeopplysningsbladetFor Arbeidsklassen. I en periode der det politiske livet i Europa var preget av reaksjon og revolusjonsfrykt, skrev Wergeland den meget radikale og teologkritiske avhandlingenHvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? i 1831. Hans interesse forGrunnloven er nedfelt i historieverketNorges Konstitutions Historie fra 1841–1843, og han fulgte opp sitt historiske forfatterskap medHistoriens Resultat fra 1843–1844.

I tillegg til sitt sosiale, politiske og historiske engasjement var Wergeland opptatt av språkdebatten, der han regnes som forløper forKnud Knudsen (1812–1895) i fornorskingslinjen. Han hadde også et sterktpedagogisk engasjement som ga seg utslag i en lesebok for skolen,Læsebog for den norske Ungdom, med Nils Joachim Wessel-Berg samt i barnevers, mest kjent erNisser og Dverge ogVi ere en Nation vi med.

Selv om Wergelands tekster for allmuen kan ha et sterkt moraliserende preg, viser de gjennomgående en for sin tid slående empati med utsatte grupper. Han har blitt omtalt som en journalistisk pioner i sine kritiske skildringer av det harde livet i de voksende forstedene rundt Christiania på 1830-tallet. Hans politiske engasjement fikk uttrykk idikt ogprosa. I 1833 publiserte han en rekke litterære korttekster under samlebetegnelsenSortkridttegninger og i 1837 en liknende rekke under tittelenFigurer, der flere av tekstene skildrer klassemotsetninger på en krass måte som foregriperrealismen, selv om tekstene også er preget av romantiskmelodrama.

I 1829 publiserte Wergeland samlingenDigte. Første Ring med den karakteristiske åpningen: «Ha, hvor spænder sig min Sjel / op til Himmel, ned til Hel». Samlingen kretser om «Stella», et kvinnenavn som betyr stjerne og slik peker mot den abstrakte kjærligheten, men Stella-figuren tar også farge av sanseligheten i Wergelands fortløpende forelskelser i Ida Haffner, Emilie Selmer og Hulda Malthe. Diktene er melankolske og eksalterte, idealiserende, men også tungt sanselige og erotiske for dem som kan lesemetaforikken og den til dels kompliserte setningsbygningen som man ofte finner hos Wergeland. Her er ogsåmonumentale hyllestdikt tilkong Karl Johan ogNapoleon, som for Wergeland er frihetshelter og overskridende personligheter. Et høydepunkt erMin lille kanin.

Wergelands tolerante og synkretistiske holdning tilislam ogjødedom er tydelig iI Tordenen: «Ak, hvem sang med Tordnen vel / bedst sit: 'love Gud, min Sjel!' / Christen, Moslem, Hedning, Jøde / maatte dog hverandre møde / inden samme Faders Arme». Denne ungdomsdiktningen har skapt en del uenighet i Wergeland-forskningen. Mens noen setter den blant hans mest geniale ting, vil andre si seg enig med datiden som fant den kaotisk og uklar. Uansett ser man med en gang Wergelands ubegrensede fantasi og fantastiske grep om rim, rytme og metaforikk, samtidig som det også er en eksperimenterende omgang med frie versformer.

I 1830 kom det 720 sider lange diktetSkabelsen, Mennesket og Messias, der Wergeland i en blanding avfrie ogbundne vers trekker linjen fra den første skapelsen via den eldre historien og fram tilevangelienes fortelling omKristus. Her blandes rasjonalistisk fremskrittstro,filosofi ogreligion i et forløp som kulminerer i visjonen om menneskehetens åndelige triumf. Men mer enn som en historiefilosofisk avhandling må teksten leses som et uttrykk for den ekspansive viljen i det lyriske subjektet, slik Wergeland selv skrev at verket «fremstiller mit Indre i dets Heelhed». Slik handler verket om hvordan ideologi, filosofi og kjønn blir overskredet i en altomfattende, subjektiv og grensesprengende totalitet. Den klarhetsdyrkendeJohan Sebastian Welhaven kritiserte verket og Wergelands øvrige ungdomsdiktning i en omfattende avhandling. Kritikken ble imøtegått av Wergelands far,Nicolai Wergeland, som alltid støttet sønnens forfatterskap. Denne meningsutvekslingen er et litteraturkritisk høydepunkt inorsk litteraturhistorie. Litt inntrykk gjorde nok kritikken; selv om Wergeland aldri mistet sitt særpreg, diktet han etter hvert mer kontrollert. På sykeleiet omarbeidet han dette hovedverket og ga det ut somMennesket i 1845. Selv om denne versjonen er klarere i innhold og form, har teksten mistet noe av originalens overskridende energi.

Utover 1830-tallet publiserte Wergeland en rekke dikt, som det politiskeCæsaris fra 1831 og samlingenDigte. Anden Ring fra 1833 med de kjenteTil en ung Digter,Til en Gran,Paa Skakastølstinden ogPaa Havet i Storm, de to siste skrevet etter inntrykk fra henholdsvis Norgesreisen året før og overfarten til England i 1831. I 1833 kom den første av hans dramatisk-episke diktsykluser,Spaniolen. I denne sjangeren kommer flere bøker som kombinerer melodramatisk spenning med lyriske høydepunkt. Mange holderJan van Huysums Blomsterstykke fra 1840 som det mest fullendte Wergeland har skapt. Det er en lyrisk beskrivelse av et nederlandsk bukettmaleri Wergeland hadde sett, men det er også en poetisk refleksjon over kunstens vesen og dessuten en dramatisk og sentimental fortelling om død og savn farget av Wergeland-familiens kjennskap til prestenIver Hesselberg og brannen iGrue kirke. Nesten like høyt som denne rager syklusenDen engelske Lods fra 1844.

Fram til sin død utga Wergeland også en rekke andre enkeltstående dikt som er uovertrufne i norsk litteratur. Et eksempel erDen første Sommerfugl fra 1837. Forlovelsen med Amalie Sofie Bekkevold førte til inspirerte høydepunkt somDen første Omfavnelse fra 1838 ogSmukke Skyer fra 1839. Hans engasjement i jødesaken lå bak samlingenJøden fra 1842 med diktetSandhedens Armée, ogJødinden fra 1844 med blant annetKvinderne paa Kirkegaarden. IJødinden finner en også personlige dikt somPaa Sygelejet ogFølg Kaldet, som begge er skrevet under inntrykk av hans egen sykdom.

Wergeland tilbragte sitt siste år svekket i sykesengen, men han fortsatte å skrive til det siste. Mange av hans mest berømte dikt er «sykeleiedikt», slik somTil Foraaret ogTil min Gyldenlak, skrevet kort tid før han døde. En fascinerende tekst fra sykeleiet er den selvbiografiskeessaysamlingenHassel-Nødder fra 1845. Det dreier seg om en rekke små tekster med varierende innhold, der dikteren ganske usentimentalt delvis ser seg tilbake og delvis rapporterer fra sykesengen eller kommer med små fantasier. Wergelands utrettelige diktning helt inn i døden er norsk litteraturhistories mest ikoniske uttrykk forgeniets triumf.

• Statue av Wergeland iStudenterlunden i Oslo, utført avBrynjulf Bergslien, avduket 17. mai 1881 med tale avBjørnstjerne Bjørnson.
• Statue i Wergelands fødeby, Kristiansand, utført avGustav Vigeland, avduket 1908.
• Bysten på Wergelands grav påVår Frelsers gravlund i Oslo er utført avHans Hansen.
• I 1958 vantOttar Espeland konkurransen om et Wergeland-monument på Eidsvoll (avduket i 1962).
• Det er reist bautaer til minne om Wergeland blant annet ved Eidsvoll kirke, ved Eidsvoll videregående skole og på Verkland i Sogn og Fjordane.

• WergelandsSamlede skrifter. 9 bind, 1852–1859, ved Hartvig Lassen
• Digterverker og prosaiske skrifter. 6 bind, 1882–1886, ved Hartvig Lassen
• Folkeutgave ved Carl Nærup og J. E. Sars, 1897–1898, ny utgave i 7 bind, 1914
• Samlede skrifter. Utgitt av Herman Jæger og Didrik Arup Seip i 23 bind, 1918–1940.
• Wergeland for hvermann. Harald Beyer, 1947
• Henrik Wergelands skrifter. L. Amundsen og D. A. Seip, 8 bind, 1957–1962
• Hjertelag, geni og ulykke, Henrik Wergeland i liv og diktning. En antologi ved Yngvar Ustvedt, 1970

• Ah! Farse, Siful Sifadda (pseudonym), 1827
• Irreparabile Tempus, farse av Siful Sifadda, 1828
• Sinclars Død, sørgespill, 1828
• Phantasmer, farse av Siful Sifadda, 1829
• Digte, første Ring, 1829
• Harlequin Virtuos, farse av Siful Sifadda, 1830
• Skabelsen, Mennesket og Messias, episk dikt, 1830
• Opium, skuespill, 1831
• Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? politisk-filosofisk avhandling, 1831
• Spaniolen, episk-lyrisk dikt, 1833
• Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden, Vesle-Brunen, 1833
• Digte, anden Ring, 1833
• Papegøien. Fastelavnsriis, farse av Siful Sifadda, 1835
• Den indiske Cholera, drama, 1835
• Barnemordersken,sørgespill, 1835
• De sidste Kloge,farse av Siful Sifadda, 1835
• Stockholmsfareren. Syttende-Mai-Stykke,farse av Siful Sifadda, 1837
• Stockholmsfareren. No. 2, opera i tre akter av Siful Sifadda, 1837
• Campbellerne eller Den hjemkomne Søn, syngestykke, 1838
• Hytten eller Kristian Ildens Afreise fra Norge, historisk drama, 1838
• Poesier, 1838
• Selskabet «Kringla», farse av Siful Sifadda, 1839
• Den Konstitutionelle, nissespill (farse) av Siful Sifadda, 1839
• For Arbeidsklassen, folkeopplysningsblad, 1839–1845
• Vinterblommer i Barnekammeret, dikt, 1840
• Jan van Huysums Blomsterstykke,diktsyklus, 1840
• «Verden tilhører Os Jurister!» Dramatisk Eventyr,farse av Siful Sifadda, 1840
• Lyv ikke! eller Dompapen. Fugle- og Blomsterstykke, farse av Siful Sifadda, 1840
• Engelsk Salt, farse av Siful Sifadda, 1841
• Norges Konstitutions Historie, 1841–1843
• Vinægers Fjeldeventyr, farse av Siful Sifadda, 1841
• Svalen. Et Skærsommermorgens-Eventyr for Mødre, som have mistet Børn, 1841
• Langeleiken. En Krands af Digtninger i Dølemaal, 1842
• Jødesagen i det norske Storthing, 1842
• Jøden. Ni blomstrende Torneqviste, dikt, 1842
• Venetianerne eller Venskab og Kjærlighet, drama, 1843
• Den engelske Lods, episk diktsyklus, 1844
• Jødinden. Elleve blomstrende Torneqviste, dikt, 1844
• Mennesket, episk dikt, 1845
• Hassel-Nødder, erindringer, 1845
• Fjeldstuen, skuespill med sang, 1845

• Henrik Wergeland i Norsk biografisk leksikon

• Wergeland 2008 – Nasjonalbibliotekets jubileumsside
• Wergelands samlede skrifter (Dokumentasjonsprosjektet, Universitetet i Oslo)
• Les Utvalgte dikt hos Bokselskap.no
• Les brevene til Amalie hos Bokselskap.no

• Austarheim, Kristen.Henrik Wergeland. En psykiatrisk studie, 1974
• Aarnes, S.A.: «W.- og Welhaven-resepsjonen i Danmark til ca. 1880» i Aarnes, Sigurd Aa, red.: «Laserne» : studier i den dansk-norske felleslitteratur etter 1814, 1994, 109-39, isbn 82-03-17407-8
• Benedikt Jager og Heming Gujord, red.:Henrik-Henrich-Heinrich. Interkulturelle perspektiver på Steffens og Wergeland. isbn 9788282170116
• Beyer, Harald :Henrik Wergeland : Thi Frihed er Himmelens Sag, 1946
• Dvergsdal, Alvhild:Klassisistiske mønstre i Henrik WergelandsDigte, Første Ring, 1991, isbn 82-560-0757-5
• Haakonsen, Daniel:Skabelsen i Wergelands diktning, 1951
• Hagemann, Sonja:Hjertets geni: Henrik Wergelands diktning for barn, 1964
• Helland, Frode og Jahn Thon, red.:Wergeland i dag, 2002, isbn 82-7634-557-3
• Helland, Frode.Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys, 2003 ISBN 82-15-00201-3
• Herstad, John: «Archivaren, – Gud bevar'en!»: Henrik Wergeland som riksarkivar, 2008, isbn 978-82-7631-101-3
• Jacobsen, Yngve Sandhei, red.:Bevegelser i skrift : bidrag til lesningen av H.W., 2000, isbn 82-02-19679-5
• Kabell, Aage:Wergeland, 1956–57, 2 b.
• Koht, Halvdan:Henrik Wergeland: hans liv og forfattervirksomhed, 1907
• Lassen, Hartvig:Henrik Wergeland og hans Samtid, 1866
• Laache, Rolv:Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praëm, 1927-30, 3 b.
• Myhren, Dagne Groven:Kjærlighet og logos: en undersøkelse og en sammenlikning av Henrik Wergelands verdensdikt, 1991, isbn 82-560-0755-9
• Mæland, Odd Martin:Eros og Mytos: en studie i Henrik Wergelands ungdomslyrikk, 1969
• Nettum, Rolf Nyboe:Fantasiens regnbuebro: Siful Sifaddas farser og andre essays om Henrik Wergeland, 1992, isbn 82-03-16972-4
• Seip, Didrik Arup:Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid, 1914
• Seip, Didrik Arup og Leiv Amundsen:Henrik Wergeland og boktrykkerne, 1958
• Storsveen, Odd Arvid:Mig selv: en biografi om Henrik Wergeland, 2008, isbn 978-82-02-24933-5
• Storsveen, Odd Arvid:En bedre vår: Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet, 2004, 2 b
• Troye, Vilhelm, 1908:Henrik Wergeland i hans digtning
• Ustvedt, Yngvar:Det levende univers: en studie i Henrik Wergelands natur-lyrikk, 1964
• Ustvedt, Yngvar:Henrik Wergeland: en biografi, 1994, isbn 82-05-21975-3
• Uthaug, Geir:Et verdensdyp av frihet, 2008
• Bibliografi over Wergelands skrifter finnes i hansSamlede skrifter, b. 6:2 (1940), s. 91-274
• Wergelandiana: studier tilegnet dr. Rolv Laache på hans 50-års dag 19. november 1936, 1936